En liten gjest

Vi hadde verdens koseligste besøk i går, da Mathilde kom for å være med oss på dagen. Vi har lest bok, lekt på rommet til Hennika og vært ute på tur (Mathilde i vognen, og Hennika i bæremeis). 

Hennika prøver å lære Mathilde dyrelydene, mens Mathilde prøver å rive av sidene i boken. Er ikke det teamwork så vet ikke jeg.

Mens Mathilde sov bakte Hennika og jeg sjokoladekake.

Oppskriften fant jeg på iingvildskokebok.blogspot.no, syns den er så god!

Sjokoladekake (24cm rund form)

Kake:
3 egg
3 dl sukker
2,5 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
2 ss kakao
150 g smør (jeg byttet ut 50 g smør med rapsolje)
1 dl varm sterk kaffe

Egg og sukker røres til eggedosis. Smør smeltes. Ha i kaffen til slutt.
Stekes ved 175 gr C i ca. 40 min - nederste rille.

Glasur:
150 g melis
60 g margarin
1,5 ss sterk kaffe
1 ts vaniljesukker
1 ss kakao (jeg tok to)

God mandag

Kjører på med en god, gammeldags "selfie." Legg merke til at man ikkje smiler på en "selfie," da man risikerer å se falsk ut. I motsetning til dette bildet "lzm." 

Har montert IKEA-seng (hjeeeelp), så nå var det tid for en pause. Audun legger Hennika, sengen er ferdig montert og mandagsbiffen ferdig marinert. 

Jeg har jo glemt å fortelle "Sagaen om gjestesengen"... Det er jo virkelig en tragedie uten sidestykke. 

Vi bestemte oss jo for å lage et gjesterom på loftet, slik at vi slipper å innlosjere overnattingsgjester på en oppblåsbar enkeltmadrass i kinoen (den er forresten hull i, så nå er det en Uoppblåsbar madrass). Det har seg sånn at vi bor i et gammelt hus med smale, bratte trapper, og når vi skulle finne gjesteseng tenkte vi ikke et sekund på at vi faktisk måtte bære sengen opp trappen. 

Vi kjøpte først en 140-seng (rammemadrass), men den stod fast på første trinnet. Audun dro og byttet den i en 120-seng, som stod fast på fjerde trinnet. Andre gangen ble det meg som måtte inn og bytte, siden min bedre halvdel måtte krangle seg til å få byttet sengen i første omgang. Jeg er ekspert på å bytte ting; jeg er overhyggelig og får det dermed bestandig som jeg vil. 

Så i dag har jeg og Hennika vært på IKEA og funnet en sånn gammeldags treseng som du bygger selv, i en utrolig kjedelig furu-farge. Den skal garantert males i løpet av kvelden!

Nytt bilde i stuen

Vi kjøpte en ramme på Living på lørdag, som nå er fylt med bilder og fått sin plass på veggen. Syns det ble innmari fint!

Ukesoppdatering

Tenkte å lage en liten update, egentlig mest for min egen del. Denne uken har gått så utrolig fort; plutselig er det fredag og jeg sitter her og prøver å huske hva vi egentlig har gjort denne uken! 

På mandag var vi i den åpne barnehagen i Åsane kirke. Der er så utrolig koselig! Hennika får leke med barn på sin egen alder, og vi får hjemmelagde sveler til lunsj. Og det koster bare 10 kroner å være med!

Etterpå dro vi til byen for å leke med Silje og Risten. Nedenfor dem er en kjempefin lekeplass, jeg syns den minner litt om "Charlie og sjokoladefabrikken." Vi tok med oss kakao, vafler og hjemmelagde kjeks og gjorde en liten piknik ut av det.

(Bilder brukt med tillatelse fra Risten. Takk for fine bilder!)

På tirsdag var vi på besøk hos supersøte Mathilde, søskenbarnet til Hennika. Hun har allerede rukket å bli 7 måneder, og er Hennika sin favorittperson. Jeg gleder meg sånn til de blir større og skal finne på rampestreker sammen! 

Senere var vi hos Audun sine foreldre og spiste taco. Hennika og Mathilde (med mødre) dro dit ganske tidlig, og Hennika fikk litt (LITT) tid på lekeplassen der før mammaen holdt på å fryse ihjel.

Mini fikk ny genser og lue av Besto'en sin, men dette var det eneste normale bildet jeg klarte å få av henne.

Resten så omtrent sånn ut

Jeg prøver og prøver, men KLARER virkelig ikke å huske hva vi gjorde på onsdag.. Var det kanskje da vi var på IKEA..? Vi var i alle fall der en av dagene, og handlet inn til det nye gjesterommet vi holder på å lage (arbeidet står for øyeblikket på stedet hvil, og det er like før jeg kjører på og bygger ting ferdig selv. Skulle likt å sett ansiktet på Audun når han kom hjem og så alle taklistene hengende på halv åtte). 

Så onsdag og torsdag har altså gått i ett. No idea.. Alt jeg vet er at vi har tilbrakt de tre siste kveldene og sett... (Hold deg fast) SKREKKFILMER. Og så jeg som er superpysen selv..

Den på tirsdag var egentlig ikke så ille. Vi så "The Skeleton Key" med Kate Hudson, og den var faktisk ganske bra. Men de to andre dagene var det så mye blod og gørr at det ikke var gøy en gang. 

Og så var det fredag. Hennika sov til klokken 8 i dag, og med det samme vi stod opp satte vi (jeg) i gang med å vaske hus, mens vi (Hennika) hadde det gøy med å slenge leker over hele huset. 

Mini er egentlig utrolig snill og grei når jeg vasker hus; det er sjelden at hun klager. Faktisk var det jeg som brøt sammen i krampegråt (neida.. Joda). Neida, var ikke SÅ ille, men man blir jo LITT oppgitt når man må vaske rundt diverse uferdige prosjekter, og føler at man bor på en byggeplass. 

Her er i alle fall resultatet:

Rommet til Hennika er vasket og ryddet

Vi har fått nytt sengetøy og gardiner på soverommet

Stuen er litt koseligere uten rot!

Så nå sitter jeg her på sengen, med et nesten ferdig strikketøy 

Og et tomt glass hvitvin

Hennika sover, og jeg skal lage pizza til mannen. Ah, herlige fredag!

Oppgitt samfunnsborger

Dagens spørsmål: hva er egentlig leger sin samfunnsoppgave??

Og nå snakker jeg ikke om handlekraftige Dr. House-typer, men om allmennlegen på legekontoret. 

Når jeg går til legen, vil jeg at vedkommende skal FIKSE meg. Ikke henvise meg til spesialister, MR og til apoteket for å kjøpe reseptfrie legemidler.

For eksempel: i to år har jeg hatt en hevelse på "hoften" (rumpa) på størrelse med en golfball, og den klør og gjør vondt. Jeg gikk til legen, og hun påstod at hun ikke så noe. Tror hun at jeg er født med to og en halv rumpeball?? Hun sendte meg til MR, de sa at alt så fint ut, og det var det. Jeg har fremdeles to og en halv rumpeball. Som nå har kostet meg over 500 kroner.

Jeg har sluttet å gå til legen, og begynt å spørre de som jobber på apoteket. Kuttet mellomleddet, liksom. Mye billigere, og MYE mer effektivt!

Hjemmespa

Jeg har begynt med en ny greie: hjemmespa! En helg i ny og ne låser jeg meg inne på badet med et (evt to) glass vin, musikk (helst Leonard Cohen) på høytalerene og det som måtte finnes av kroppspleieprodukter på badet. 

På fredag farget jeg hår, øyenbryn og vipper. Jeg renset og peelet ansiktet, fjernet neglelakk og la på ny. Jeg peelet kroppen og smurte inn hver eneste millimeter med MYE fuktighetskrem. 

En sånn kveld er balsam for kropp og sjel, jeg har aldri følt meg så fantastisk som etter noen timer på badet! Billig og effektivt :) Anbefales!

Ganske greit å ha frisørmamma som kommer med jevnlig forsyning av hårfarge! Sånn går det når en blondine plutselig bestemmer seg for å være mørk - da BLIR det ettervekst. FORT.

Av rense- og fuktprodukter sverger jeg alltid til Nivea. Har prøvd mye, men er som regel mest fornøyd med dem.

Til håret gjør Moroccanoil underverker!

Prikken over i'en når neglene får en sårt tiltrengt oppussing.

Resultatet - en sminkeløs, småpussa og overlykkelig meg - skal jeg spare dere synet av!

Ingen Fotballfrue

For en stund siden (da jeg skrev en kommentar om hennes post-gravidmage her) begynte jeg plutselig å lese bloggen til Fotballfrue Caroline Eriksen, og jeg skjønner VIRKELIG ikke hvorfor jeg gjør det mot meg selv! Sånn som i dag, da jeg tittet innom, hadde hun skrevet "God mandag, sprekinger!" (Ikke myntet på meg altså..) "Jeg tipper det er flere enn meg som allerede er ferdig med ukens første treningsøkt?" (Nei?! Nei nei nei. Jeg har ikke hatt treningskort siden jeg var gravid i andre måned med Hennika. For tre år siden. Så NEI, jeg er ikke allerede ferdig med ukens, for ikke å snakke om ÅRETS, første treningsøkt!! Plutselig har jeg fått dårlig samvittighet fordi jeg liker kjeks, sjokolade og kakao med masse krem, og fordi jeg ikke gidder å trene. Men kanskje kan Fotballfrue lære meg å bli et bedre menneske..? Hehe, lykke til!

Rosablogger

Etter å ha sett nordlendingen som var med på "Bloggerne" på Bliss, ble jeg så inspirert at jeg tror jeg må begynne å kjøre "Dagens outfit."

Så her er det altså; dagens: rosa morgenkåpe fra Cubus. 

Her så man for såvidt mye ansikt og lite outfit, men må visst trene litt på å ta bilde av meg selv i speilet...

More fashion tips to come, stay tuned!

(Bildet er forresten ikke redigert i det hele tatt... Hva er Perfect365..?)

Samtale overhørt fra kjøkkenet

Hennika: "pappa tegne."

Audun: "hva skal pappa tegne da?"

Hennika: "tiss."

Audun: "vi er alt for små til å tegne tiss." (Tenker seg om) "eg er egentlig for stor, men eg gjør det likevel når du ikkje ser på."

Når man har et lite og et stort barn i huset blir livet liksom aldri kjedelig..

Grove rugstykker

Idag har jeg hatt et skikkelig bakekick. Startet dagen med å lage vafler til Hennika, før jeg satte i gang med å lage rundstykker til helgen. Jeg kjøpte en haug med diverse frø i går, som jeg hadde lyst til å bruke, men siden Audun "isje e noen ful" fikk jeg bake noe annet å ha dem i. Og siden nesten alt hvetemelet hadde gått med i rundstykkene, endte jeg opp med å lage noen grove rugstykker med linfrø og gresskarkjerner. Deigen hevet ganske lite, så da jeg satte dem i ovnen regnet jeg egentlig med at jeg hadde ordnet med murstein som vi kunne mure med til sommeren. Men overraskende nok ble de faktisk utrolig gode! Jeg har dessverre ingen oppskrift å dele, siden det meste jeg baker går litt på feelingen.. Men sånn ca: 

3 dl vann

Ca 300 g hvetemel 

Ca 1/2 kg grovt rugmel 

1 ts salt

1 dl olje (ikke olivenolje, ellers går det meste greit)

5 dl frø (jeg brukte linfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner)

Eltes lenge.

Heves i ca 1 time

Deigen blir ganske seig, men jeg rullet den til en tykk pølse som jeg skar opp i tykke skiver. 

Etterheves i 30 min. 

Stekes midt i ovnen på 200 grader i 10-15 min.

God morn

Vi begynner så smått å våkne i heimen; jeg sjekker facebook på mobilen, og Hennika ligger i sengen på rommet sitt og synger "hjulene på bussen" i halvsøvne. Ganske morsomt å høre på! Men nå falt mobilen ned på hodet mitt (au) så da står jeg opp.. Får da være grenser for hva man skal finne seg i.

Ha en fin dag, kjære lesere (mamma).

Bruksanvisning

Jeg er definitivt ikke verdens mest ryddige menneske, men er det EN ting som irriterer meg (unntatt gulvtepper som ligger skjevt) så er det tomme melkekartonger på kjøkkenbenken. Hvor vanskelig kan det egentlig være å hive dem i søpla? (Og så blir man ekstra irritabel når man har trekt visdomstann og går med betennelse på femte dagen)

Det verste er jo egentlig ikke de som bare plutselig er der når du står opp om morgenen, bortsett fra at de er utrolig irriterende. Nei, det aller verste er når du har vært hos mor og far i to uker, og kommer hjem til en kartong som, etter lukten å dømme, har stått der omtrent siden dagen etter du dro.

Ettersom at jeg bare det siste døgnet har kastet to kartonger etter Audun, måtte jeg gå ut ifra at han ikke visste hvordan man gjør det, og sende ham en bruksanvisning. Og siden han slettes ikke er alene (å neida, jeg har bodd i kollektiv med en melkekartongsamler for mye!) vil jeg dele bruksanvisningen med dere. 

Helt vanlig melkekartong, mannen med melkebart er bare en bonus. 

Du bretter....

..og KASTER. 

Sånn, da har jeg gjort dagens gode gjerning. 

Oppskrift på kjempegode frokostvafler

Her i huset lager vi vafler mange ganger i uka, siden Hennika er helt vill etter dem. (Men så kaller hun både vafler og bæsje for "bæsse," så 50% av gangene jeg lager vafler til henne står hun og gjør i bleien og er kjempesur fordi jeg ikke skjønte at hun måtte på do.)

Vi har prøvd mange varianter, både glutenfrie med maizennamel, sukkerfrie og grove. Oppskriften jeg poster her er litt sånn "halvsunn," så vil du ha den litt sunnere kan du redusere på sukkermengden.

3 egg

3 ss sukker (eggedosis)

3 ss hvetemel

3 ss grovmalt rug

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker (tilsettes, blandes godt)

2 dl melk

1 dl smeltet smør

1 dl vann (blandes inn)

Hvis røren blir litt tykk sper du bare på med litt mer vann. 

Da vi kom på kjøkkenet i dag og skulle lage vafler, oppdaget jeg at Audun hadde drukket opp melken. "Å nei!" sa Hennika, men mor visste råd. Melken kan nemlig enkelt byttes ut med 3 ss rømme (evt andre lignende melkeprodukter går også helt fint). Man trenger da muligens litt mer vann for at røren skal få den riktige konsistensen. 

Jeg pleide å lage vafler til Hennika da hun var baby, det er også kjempeenkelt! 

3 egg

1 ts sukker (eggedosis)

3 ss hvetemel

3 ss grovmalt rug

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker (tilsettes, blandes godt)

2 dl MME

1 dl smeltet smør (usaltet)

1 dl vann (blandes inn)

Vafler er jo gjerne enklere å tygge for de små enn brødskiver når de begynner med fast føde :)

Vaffelrøre som evt blir til overs pleier jeg å helle over på en tom flaske, så står den seg helt fint i kjøleskapet - i hvertfall til dagen etter (den skiller seg gjerne, men da er det bare å riste litt på flasken).

Nytt år, nye muligheter

Nye muligheter til hva, egentlig? 

Mest sannsynlig til å gjøre de nøyaktig samme tabbene og feilene som året før. Og for det meste er det egentlig greit. 

Siden jeg lider av sosial angst og fullstendig mangel på sosial antenne, vil jeg benytte meg av muligheten til å si unnskyld til alle de jeg har såret, støtt eller fornærmet i året som gikk. Mest sannsynlig vet jeg ikke om det en gang, og det finnes egentlig ikke et vondtmenende hårstrå på kroppen min (jeg er ikke spesielt hårete) så jeg MENER i alle fall ikke noe vondt. 

I årevis har jeg gått rundt og forsøkt å være "sånn som alle andre," altså en som forstår seg på sosiale normer og som ikke stadig vekk driter seg ut på egen og andres bekosning. En som ikke kaldsvetter, snakker febrilsk og altfor mye, og rødmer når en snakker med venner. Hadde vært greit, men sånn er jeg altså dessverre ikke. Jeg sier dumme ting, og skjønner jeg at det er dumt angrer jeg sekundet etter at det er ute. Men så er det nå en gang sånn at er det ute, ja da ER det ute. Det finnes ingen "delete"-knapp i den virkelige verden; alt man kan gjøre er å si at det ikke var ment slik det kom ut. Mer kan man liksom ikke gjøre. Men etter 25 år er jeg lei av å ønske at jeg var "normal," så 2014 får bli året da jeg sier at "sånn er jeg, du får ta meg som jeg er."