Denne uken har jeg jobbet som en helt. Det hele startet på mandag, da jeg innså at 1. desember bare var en uke unna, og jeg ikke hadde gjort NOEN forberedelser for klassen til desember! Plutselig måtte julekalender planlegges, sanghefter trykkes opp, foreldrefest organiseres, og hummer og kanari. Og på toppen av det hele skulle jeg ordne med innkalling til foreldresamtaler, noe som i seg selv er en ganske stor og skremmende oppgave for en skarve uerfaren vikarlærer.
Livet gikk med andre ord fra å være litt humpete, til å bli mildt sagt stressende. Det var ikke få ganger at jeg følte at jeg har gapt over litt mer enn jeg klarer å svelge, der jeg satt på kontoret mutters alene lenge etter arbeidstid og ønsket at jeg kunne være hjemme og leke med Hennika og lese eventyr før leggetid.
Og så kom dagen. I dag måtte alt være klart.
Klokken 08:30 i dag tidlig troppet jeg opp på klasserommet med lekseplaner, julesanghefter med laminerte ark, foreldremøteinnkallinger og en boks full av pepperkakehjerter som Hennika hjalp meg å bake kvelden før. Elevene pyntet hjertene med melis og seigemenn, og vi laget pepperkakekalender, ryddet klasserommet og pyntet til jul, og sang hver bidige sang i juleheftet.
Innen klokken var 2 hadde jeg hentet Hennika i barnehagen og handlet inn til middag. Så ble det både middagslaging og pynting av våre egne pepperkakehjerter, samt sårt etterlengtet lesestund.
Etter at småen var i seng har jeg vasket hus, slik at alt er klart til Hennika og jeg skal pynte til jul i morgen.
For første gang på lenge føler jeg at jeg både er en flink lærer, og - viktigst av alt - en god mor! Så i dag gir jeg meg selv en ordentlig klapp på skulderen (og kanskje til og med en liten applaus). Nå gleder jeg meg til en lang og rolig helg med mine to favorittmennesker i hele verden.
