Melder flytting

I oktober i fjor begynte vi å leke litt med tanken på å flytte fra huset vårt i Åsane, hvor vi har bodd omtrent like lenge som vi har vært sammen. Det gikk ikke lang tid før det gikk fra tanke til handling, og nå er huset vårt solgt!

Vi trålet nettet etter et nytt sted å bo, og valget falt på vakre Våge på Tysnes. Faren til Audun kommer derfra, og Audun har praktisk talt vokst opp der ute, så for hans del var det kanskje litt som å flytte hjem. Jeg, som selv kommer fra et mindre sted, gledet meg over tanken på å flytte til et tettsted hvor de fleste vet hvem de fleste er. Vi kjøpte et ferdig prospekt, og har nå vært innom tomten nesten hver bidige helg for å inspisere byggeprosessen av huset vårt. Vi gleder oss sånn til å flytte inn i sommer!

Ikke akkurat ferdigstilt, men det kommer seg.
Gleder meg til å se det ferdige resultatet!

Da jeg flyttet fra Volda til Bergen for 9 år siden, føltes alt veldig nytt og overveldende. Jeg ante ikke hva som ventet meg i denne store, skremmende byen med altfor mange regnværsdager. Foreløpig har jeg det ikke helt på samme måten når vi nå skal rive opp røttene og starte på nytt. Det har kanskje litt med at vi har tilbragt så pass mye tid på øya opp gjennom årene, siden foreldrene til Audun stort sett holder til der ute. 

Hennika og Besto sjekker utsikten fra det gamle, nedlagte hotellet
i Godøysund. Synd at det ikke er operativt lenger, det er utrolig flott der!

Klare for båttur!

En stripete tiger

I morgen reiser jeg og Hennika til Spania sammen med kjekke barn og voksne, og forberedelsene vil ingen ende ta. Den mentale forberedelsen (Hennika: "Hvor mange dager er det til vi skal til syden??" Meg: "Fjorten.") har vart i to uker allerede, og kofferten har stått ferdigpakket i dagesvis. Men så var det denne sydenkroppen, da. Og da tenker jeg ikke på vaskebrettmagen, den har jeg gitt opp for lenge siden. Men for noen uker siden oppdaget jeg noen røde prikker på beina mine, og etter litt googling kom jeg frem til at det skyldes at jeg barberer oppover (jada, det er fy-fy, har jeg lært nå!). Tipset fra alltid-så-pålitelige google var å skrubbe og smøre. Som lest, så gjort. 

Jeg gikk til innkjøp av billig bodyscrub fra Rusta, og skrubbet meg omtrent hudløs. Men de røde prikkene vedvarte. Og det var da jeg fikk den lynende smarte ideen om å rett og slett dekke det til! Jeg kjøpte en selvbruningsbodylotion av merket Dove, type billig, og gav meg i kast med oppgaven. Min spøkelsehvite hud fikk lekre, mørke flekker og striper over alt (jeg tok jo hele kroppen når jeg først var i gang!), og selv om jeg nå så ut som en blanding av skitten og brun ut, var de opprinnelige prikkene fremdeles like synlige. Og for å toppe det hele gav jeg meg i dag i kast med å barbere vekk hår fra leggene for første gang i 2017, og endte opp med oppkuttede, blodige legger. 

Mine veldig ambisiøse syden-forberedelser, som skulle få meg til å se ut som DEN badegudinnen - har altså endt opp med å gi meg utseendet til en heller sliten festivalgjenger. 

Så moralen er; selvbruningskrem er for fjortiser som ikke vet bedre, barber beina rett vei, og gjennomsiktig er også en hudfarge! Visdomsord fra en ikke-så-veldig-vis-kvinne som burde visst bedre.