En stripete tiger

I morgen reiser jeg og Hennika til Spania sammen med kjekke barn og voksne, og forberedelsene vil ingen ende ta. Den mentale forberedelsen (Hennika: "Hvor mange dager er det til vi skal til syden??" Meg: "Fjorten.") har vart i to uker allerede, og kofferten har stått ferdigpakket i dagesvis. Men så var det denne sydenkroppen, da. Og da tenker jeg ikke på vaskebrettmagen, den har jeg gitt opp for lenge siden. Men for noen uker siden oppdaget jeg noen røde prikker på beina mine, og etter litt googling kom jeg frem til at det skyldes at jeg barberer oppover (jada, det er fy-fy, har jeg lært nå!). Tipset fra alltid-så-pålitelige google var å skrubbe og smøre. Som lest, så gjort. 

Jeg gikk til innkjøp av billig bodyscrub fra Rusta, og skrubbet meg omtrent hudløs. Men de røde prikkene vedvarte. Og det var da jeg fikk den lynende smarte ideen om å rett og slett dekke det til! Jeg kjøpte en selvbruningsbodylotion av merket Dove, type billig, og gav meg i kast med oppgaven. Min spøkelsehvite hud fikk lekre, mørke flekker og striper over alt (jeg tok jo hele kroppen når jeg først var i gang!), og selv om jeg nå så ut som en blanding av skitten og brun ut, var de opprinnelige prikkene fremdeles like synlige. Og for å toppe det hele gav jeg meg i dag i kast med å barbere vekk hår fra leggene for første gang i 2017, og endte opp med oppkuttede, blodige legger. 

Mine veldig ambisiøse syden-forberedelser, som skulle få meg til å se ut som DEN badegudinnen - har altså endt opp med å gi meg utseendet til en heller sliten festivalgjenger. 

Så moralen er; selvbruningskrem er for fjortiser som ikke vet bedre, barber beina rett vei, og gjennomsiktig er også en hudfarge! Visdomsord fra en ikke-så-veldig-vis-kvinne som burde visst bedre.