Glutenfrie vafler

I anledning "den store vaffeldagen" (eller var det "internasjonale"?) har vi testet ut glutenfrie (og sikkert også lavkarbo?) vafler. De ble kjempegode! 

Her er oppskriften:

2 egg

3 dl melk

2 ss nøytral olje

3 dl maizennamel

2 ts bakepulver

1/2 ts salt

Oppskriften er lånt fra "Fru Vatles Kakebakeri."

http://kakebaker.blogspot.no/2012/05/vafler-uten-gluten.html?m=1

Husmorsfest, hyttetur og tacosøndag

Denne helgen reiste Hennika og Audun til Tysnes på fredagen, siden jeg skulle på "husmorsfest" ute i gata her hos oss. Det ble en veldig artig kveld, og på lørdagen kom en noe utslitt meg diltende etter gjengen som var på hyttetur. 

Før jeg reiste ble jeg sendt på oppdrag av Audun: kjøpe golfballer. De ble det, som vanlig, gjort kort prosess på, siden mannfolka bruker havet som golfbane.

Nede ved bryggen kom den lokale svanefamilien for å hilse på. Jeg er livredd for svaner, og her er også svanefar virkelig en overbeskyttende type. Det var koselig å se at halvparten av ungekullet fra i fjor fremdeles levde. Året før hadde reven plyndret reiret, så da var det ingen som ble klekket. Brutal, denne naturen.. 

Og så fikk vi til og med sett et glimt av blå himmel! 

Men ikke la deg lure, fem minutter etter silregnet det. Typisk vestlandet. 

Da vi kom hjem var det endelig tid for søndagstaco, og Hennika fikk spise med oss for første gang. Hun spiser bestandig middag med oss (eller i alle fall med meg) men akkurat søndagstaco'en har vi pleid å ta etter at hun har lagt seg, siden hun som regel er ganske grinete på kveldstid. Så i går fikk Audun ta seg av leggetid mens jeg vasket huset; da hadde vi nemlig tacospor i hele stuen. Men likevel tidenes koseligste tacokveld!

En dag på IKEA

Siden fredag har Hennika hatt høy feber og hostet mye, men i dag så vi endelig bedring. Feberen var borte, men jeg ville gjerne vente med utelek en dag til (vet ikke hvorfor det er sånn, men har bestandig lært at man holder seg inne når man har feber, og helst også dagen etter). 

Tålmodigheten til mini begynte å bli rimelig tynnslitt etter fire dager innendørs, så vi ble enige om et vi skulle ta en tur på IKEA. Det vil si; hun stilte seg opp midt i gangen og hylte rasende i noe som virket som en evighet, mens jeg løp rundt som en hodeløs kylling for å prøve å finne ut hva som var galt. 

"Hva har du lyst til?" 

"UÆÆÆ!!!!!!"

Prøvde "lese bok?" "se film?" "bygge klosser?" samt primærbehovene sulten, trøtt, ny bleie, osv. 

Plutselig sluttet hun å hyle, tok jakken sin ned fra veggen og så bestemt på meg; "Ut." 

Jeg: "Skal vi gå på IKEA?"

Hun: "Ja." 

Så ja, man kan si at vi ble enige. 

Da vi kom frem, fikk jeg klar beskjed: "Hedda titte doll, mamma tille." (Oversatt: Hennika sitte i vogn, mamma trille). Det passet meg egentlig utmerket, siden IKEA er en av de få stedene hvor det faktisk ikke er slitsomt å slepe med seg barnevogn - eller barn, for den del! Det fins heiser i alle veier, lekeplasser for barna, og billig og barnevennlig mat i restauranten. Med fare for å høres ut som en IKEA-reklame, kan jeg også informere om at de har veldig mange ammerom og avskjermete ammekroker. Jeg observerte i alle fall ETT par i dag som ikke var klar over det, hvor fruen hadde satt seg godt til rette i en sofautstilling for å fôre poden. Jeg er overhodet ikke prippen på sånne ammegreier (har gjort det selv, altså), men jeg for min del syns at det der ble å ta sofatesting til nye høyder! 

Vi rundet begge etasjene (ingen snarveier!) og stoppet på omtrent hver eneste lekestasjon på veien. Småen var overlykkelig over å slippe ut fra heimen, og det var egentlig jeg og. Vi feiret med å kjøpe en pakke servietter og en oppvaskbørste til å vaske nedi plasker. Litt usikker på hva jeg skal med den siste, men den kostet femten kroner og jeg syns at den var såpass smart at vi bare MÅTTE ha den... 

Da vi hadde betalt, var Hennika sulten, og vi gikk for å kjøpe en bolle i kiosken. I køen ble jeg helt oppslukt av samtalen som foregikk bak meg, mellom en gutt i tjueåra og hans far.

Gutten: "pappa, vi kjøper pølse da. En eller to? Eller pizza? Nei pølse er godt, det funker dritbra."

Faren: "joda, pølse er bra det."

Gutten (roper): "SYV KRONER FOR EN PØLSE?!!! Og FEM kroner for brus??!!! Det er SYYYYKT!!!"

Faren: "...."

Gutten: "jammen se da, tjueni for HELE PAKKEN!!!"

Pause.

Gutten: "se, pappa, det er DØDSBILLIG for kaffe her!! Vil du ha kaffe? Gi meg penger så kjøper jeg en kaffe til deg. Eller brus? Vil du ha kaffe eller brus?"

Faren: "joda, jeg kan ta en kaffe." 

Gutten: "herregud pappa, de har GRATIS PÅFYLL!!!!!! Dette blir bare bedre og bedre, jeg digger IKEA!!!!"

Faren: "........"

Og etter det sluttet jeg å høre etter, siden det ble vår tur, men jeg har aldri i mitt liv hørt noen bli SÅ ekstatiske over lave priser! Og så var han ikke sunnmøring en gang!!

Chocolate hangover

Når kjæresten er bortreist på 3. uka, og savnet blir for stort, kan man godt unne seg litt sjokolade på sengekanten syns jeg. Bare vær forberedt på å våkne og være DRITKVALM dagen etterpå! Chocolate hangover på gang... 

Nå er klokken 08:50, og jeg sitter og venter på at mini skal våkne. Hun har nå sovet i 14 timer sammenhengende, og jeg begynner å innse at jeg er mamma til en (snart) 2 år gammel tenåring. Og så jeg som var bekymret for at hun ikke får sove på dagen - jeg burde heller være bekymret om hun gjorde det!! 

"Fitmom squat challenge"

Kanskje litt i seneste laget å poste denne, men jeg må bare... Det går en greie på instagram for tiden, hvor mødre filmer seg selv mens de gjør knebøy med barna sine som vekter. Da jeg var hjemme, foreslo jeg for mamma at det hadde vært morsomt om hun prøvde det samme, som en parodi på instagram-filmene. Damene som legger ut "fitmom squat challenge" gjør dette med barn under 5 år, men mamma har jo bare "unger" på over 20 (og som er 10 cm høyere enn henne). Det eskalerte litt, så jeg har laget en liten film av forsøkene våre.

Luftetur

Vi har vært ute og luftet oss i kveld:

Hennika fikk lov å teste ut kajakken til mamma:

Vi måtte holde oss inne ved land, siden vi ikke hadde redningsvester, men det skal jeg definitivt skaffe i morgen for dette var gøy! 

Therese gjør ting hun ikke kan

Siden vi er hjemme alene, og kan lage akkurat det vi vil til middag, ble det salat! 

Tenkte at kokte egg var enkelt og greit tilbehør, men det viste seg å ikke være fullt så enkelt... 

Resultatet ble heldigvis bra da, så i dag hadde vi en skikkelig sunn middag! 

 

Det måtte selvsagt bli nugatti på skiva til kvelds, det er jo ikke sunt å være FOR sunn heller ;)

Om lykke og sånt

I går tok Hennika seg en liten middagslur på sofaen, og jeg syns dette ble et så innmari fint motiv! At puten lå der var (helt ærlig!!) helt tilfeldig, men dog så sant. "Det store i livet ligger ikke foran deg, men er hos deg her og nå."  

Hjelp, jeg reiser alene

Da var vår tid i Volda over for denne gang. Siden flyet til Audun ble kansellert og han i all hast måtte kjøre hjem med bilen for to helger siden, ble det til at jeg og Hennika skulle ta fly. 

Ettersom at planen i utgangspunktet var å kjøre bilen hjem, hadde vi ikke tenkt så mye på å moderere bagasjemengden, og mye av Audun sin bagasje stod også igjen. Men så skulle vi plutselig fly, da...

Det tok sin tid å få sjekket oss inn, for å si det sånn... 

I det flyet ankom flyplassen og alle koffertene ble lesset ombord, oppdaget jeg at Hennika var klissvåt gjennom bleien. Vi løp inn på toalettet og fikk byttet bleien, før jeg oppdaget at jeg hadde glemt å ta med klesskift i håndbagasjen. Siden hun ikke kunne sitte på flyet i bare bleien, fikk utebuksen hennes duge. Mens jeg stresset og strevde med å få den på, merket jeg at alle de andre passasjerene hadde stilt seg i kø for å gå ombord på flyet. Og der stod vi, halvveis påkledte og med all bagasjen strødd utover. 

"Vi er nå klare for ombordstiging, og vi gjør oppmerksom på at barn går ombord først," lød det over høytaleren. 

Det var kun ett barn som skulle være med på flyet; Hennika. Jeg kunne føle alles øyne i nakken, der jeg, sprutrød, stod på kne og prøvde å få pakket sammen alle tingene våre. Hennika, på sin side, tok det hele med knusende ro, tok med seg billettene våre, gikk fremst i køen og fikk sjekket oss inn. Bra at noen tar ansvar... 

Etter en kort flytur ankom vi Flesland, hvor foreldrene til Audun møtte oss. De hadde med seg bilen vår, og da vi skulle skille lag, tok de like så godt Hennika med seg hjem til seg. Og det var nok like greit, jeg har litt av en utpakkingsjobb foran meg nå! 

På tur i V70

Ja, vi er fremdeles i Volda. Og det er fremdeles veldig trivelig, men jeg begynner å få litt hjemlengsel etterhvert. Hennika, på sin side, har blitt sånn dullet med de siste ukene at jeg tror at hun helst bare vil bli værende (det får hun ikke). 

I dag reiste pappa avgårde for å tilbringe en måned på båt i utlandet, og mamma skulle jobbe sent, så jeg og Hennika hadde dagen for oss selv. Vi lånte pappa sin 17 år gamle Volvo V70, som han selv påstår "går som en klokke."

I beg to differ. 

Vi kjørte til Fosnavågen for å besøke Stine (min søster) på jobb. For å komme dit må man kjøre gjennom en undersjøisk tunnel som går 287 meter under havoverflaten. Altså, en BRATT tunnel. 

Veien ned gikk greit nok, der fikk vi litt hjelp av naturkreftene. Men veien opp var værre. Jeg oppdaget at man ikke blir spesielt populær blant øvrige bilister når man kjører 50 i 80-sonen. Da speedometernåla endelig klarte å karre seg opp til 80-tallet, skiftet fartsgrensen til 60. 

Men ødelagte klokker viser jo også riktig to ganger i døgnet...

Mandagstur

I går var vi i Stryn, og Hennika har lært to nye ord: "rosa" og "traktor." I Stryn har de nemlig TO rosa traktorer! ("Osa takto!")

Hun fant ut at de også gikk an å henge på:

Selv om det gikk med en del tid på traktorene, fikk jeg også tid til å handle litt, og jeg er så fornøyd med kjøpene at jeg skal klinke til med et antrekksbilde! Når man først skal være fjortisblogger får man gjøre det skikkelig. 

Kjøpte en lys, småslitt "boyfriend-jeans" og en beige, tynn topp med små blomster. Jeg ble så glad for å finne en løs dongeribukse som passet til min lange, smale kropp, og som ikke fikk meg til å se ut som en prepubertal gutt. Jeg likte også godt kontrasten mellom den røffe buksa og den søte toppen. Nå kan våren bare komme, jeg er klar!Har forresten bommet litt med foundationen.. Skulle kjøpe nr. 105, men kjøpte i stedet 115. Ca 10 nyanser for mørk! Greit nok at det er fint med litt farge i ansiktet, men akkurat nå ser det ut som hodet mitt er skrudd på..

Flashback

Å være hjemme i Volda er litt som å gå inn i en tidsmaskin. Man skulle virkelig ikke tro at jeg var et voksent menneske med fullført utdannelse og egen familie! Jeg blir litt sånn fjortisirritabel, av typen "herreguuud, mamma er teit, ass," og ber om lov til ting som voksne mennesker burde ta som en selvfølge (og blir bare møtt med rare, undrende blikk). 

Men så er det noen ting som gjør at du innser at du faktisk er voksen. Det første er jo selvsagt at du har et barn som ligger og sover i overetasjen. Men så er det jo også plutselig helt ok å sitte hjemme i stuen til mor og far og spise vannbakkels og se på TV en lørdagskveld, i stedet for å stresse seg gjennom middagen fordi man skal ut og treffe venner. Man kan ta seg noen glass vin og synge med til The Clash med far, mens man gjør ferdig dagens strikketøy. 

Med ett ble jeg litt redd for at jeg hadde blitt FOR voksen, så jeg fortet meg inn på badet for å ta noen fjortisbilder.

Noe som fort ble til grimasebilder.

Så (puh) ikke så voksen likevel!

Jeg var forresten hos frisøren (mamma) i dag, og freshet meg, i anledning våren. Flinke frisørmammaen min har klippet og farget håret mitt. Det var virkelig på tide med en liten oppussing, jeg begynte å se ut som en middelaldrende, sliten husmor. Som takk har jeg vasket huset. Må jo skryte litt. 

Nå er det natt - big time. Må jo tidlig opp med Sjefen i morgen! Men, som Jokke en gang sang:

"så er man endelig voksen, søvnløs om natten og bevisstløs om dagen."