Kveldstur

Etteren lang dag på jobb med undervisning og møter kjente jeg at kroppen min bare måtte ut og lufte seg litt! 

Jeg fikk maset med meg Veronika og vi labbet oss en tur opp på Breisteinfjellet (lokalt kjent som Hetlebakksåta). Det er ikke store knausen, men akkurat langt nok til at vi fikk byttet ut litt oksygen i systemet. Og som en liten bonus skinner solen på toppen lenge etter at den har forsvunnet hos oss! 

Småsvette og med sola i øynene klinket vi til med en liten "selfie" på toppen, før vi gikk ned igjen. På veien gjennom skogen måtte vi innom alle de falleferdige gamle hyttene her og utforske litt. Hetlebakken er et gammelt hyttefelt, og skogene her kryr av fraflyttede små bygg som sikkert en gang har vært koselige tilfluktsteder for stressa byfolk. 

(Mislykket forsøk på å dirke opp en gjengrodd lås... Døra var omtrent det eneste på hele hytta som var helt!)

Hekta på "Frost"

Hjemme hos oss råder det fullstendig "Frost"-hysteri for tiden! Hennika går bare i klær med bilder av Elsa og Anna på, og sier at hun ER prinsesse Elsa. Hun synger "Let it go" heeele tiden, og i bilen blir det rabalder om vi setter på musikk som ikke kommer fra "Frost"-filmen. Selv om det hjelper LITT at jeg har trumfet gjennom at vi må høre de på engelsk (tar enhver lille seier jeg kan få!) må jeg innrømme at jeg begynner å bli rimelig lei av de sangene nå. I går var jeg innom senteret på vei hjem fra jobb, da jeg kom over en topakning med "Frost"-kjoler! Gjett hvem som tok Verdens Beste Mamma-prisen i går da?? 

Lykketall

Tallet 25 har vist seg å være det magiske tallet her i huset... 

Vi møttes 25. april 2010, og 25. juli samme året ble vi, som følge av en veldig merkelig krangel, enige om at vi skulle være sammen. 25. mai 2012 kom Hennika til verden, og vi har funnet ut at hvis vi noen sinne gidder å gifte oss (tiltaaak) så må det skje 25. april 2020. Rart med det. Håper bare ikke at dette betyr at vi kommer til å ende opp med 25 katter. Eller enda verre, 25 hamstere (BEEN THERE!!!!)

Den ene gangen NAV faktisk var supereffektive

Ettersom at mitt nåværende arbeidssted ikke har behov for meg til høsten, gikk jeg i går inn på nav.no og registrerte meg som jobbsøkende. Under registreringen haket jeg av boksen for at "neitakk, jeg trenger absolutt ingen bistand fra NAV for å søke jobb, det klarer jeg helt fint på egenhånd tusen takk." 

I dag mottok jeg et firesiders brev fra NAV vedrørende at jeg nå var registrert som arbeidssøkende, og at de hadde "fattet et vedtak om at jeg ikke trengte hjelp til å finne jobb." NEIVEL, sier du det??? 

Snakk om bortkastet papir og blekk, det visste jeg jo selv. DET VAR JO FAKTISK JEG SOM SA DET. Vedtak, du liksom. 

Den sterkeste jeg vet

Et enslig lam i en ulveflokk

Hvordan havnet du der? 

Hvem holder hånden din 

Når du er redd og mørket kommer snikende? 

Hvem vet hvor du gjemmer deg

Men holder munnen lukket? 

Hvem skal ta vare på deg

Når de som skulle passe på deg svikter?

Hvem får deg til å le 

Og ler sammen med deg? 

Du har styrke i blikket, eller kanskje er det trass. De har sviktet deg, men de får ikke knekke deg. 

Du løper mot meg og får en klem. 

Du sier at dagen ble bedre nå. 

Jeg vet at du mener det.