Oh, the irony!

Et skikkelig husmor-innlegg, men la gå! Når noen (Audun, red.anm.) har vasket Hennika sitt hvite sengetøy sammen med vårt turkise, hjelper det ikke det støv å forsøke å klore det; den heslige, halvturkise fargen nekter plent å rikke på seg. Men når jeg er så uheldig å søle en (ganske stor) skvett med klor på et håndkle, DA skal du se at kloren funker som bare juling!! 

Nå som vi har hatt sykdom i hus må jeg innrømme at det har gått med en del klor siden jeg har vært hysterisk bakteriofob (ikke at det hjalp noe særlig), så nå må jeg visst på håndkleshopping. 

Nekter å være syk!

Det er ingenting i verden som er så kjedelig som å være syk, og det er kroppen min helt enig i. Jeg må ha ninja-gener i imnunforsvaret mitt, for overgangen fra spygrønn fillerye i går, til frisk og rask i dag, var ganske ekstrem!! Jeg hadde mest lyst til å gå på jobb, men fikk i går klar beskjed om å holde meg hjemme i 48 timer etter siste sykdomstegn... Så da måtte jeg heller ut og lufte sykdommen ut av kroppen! La høststorm være høststorm, Hetlebakksåta ble besteget med stor iver. 

Det blåste heftig på toppen, jeg måtte holde meg fast i toppålen for å ikke bli blåst over ende!

Elg i solnedgang

Og så var det min tur! Jeg rakk akkurat å avslutte undervisningen før omgangssyken slo ut for full blomst. Jeg har tross alt hatt kniven mot strupen i mange dager nå. Jeg fattet derfor heldigvis mistanke da magen støyet som en dampveivals og hele innsiden føltes som skvulpende, sur melk, og kom meg hjem i tide til å rope på elgen før jeg gikk ned for telling på sofaen.

Nå, fire timer senere, ligger jeg her fremdeles, og kan ikke annet enn å tenke at "DETTE er bortkasta tid!!" Jeg har jo ikke tid til å være syk??! Jeg skulle ha høstavslutning med barna i morgen (høstferie neste uke), nyte min første fulle frihelg på evigheter og få besøk av mor og far (selv om det egentlig er Hennika de besøker, jeg er bare en spygrønn liten bonus. Shrek'en på kransekaka). 

Og så ligger jeg her, i karantene, på kontoret til Audun. Fikk smake på min egen medisin, kan man si.