Hei og hallo! Lenge siden sist. I "gamle dager" fantes det en app som man kunne bruke for å skrive innpå her fra mobilen, noe som gjorde det utrolig enkelt å laste opp bilder. Denne app'en har dessverre opphørt å eksistere, noe som er grunnen til at jeg egentlig ikke gidder å skrive så mye på denne siden.
SÅNN. Nå kan jeg bare krysse fingrene for at Google-sjefene leser dette og tar seg selv i nakken.
Vi har nå bodd på en "øde øy" i 1,5 år, og ting kan vel sies å gå seg litt til. Hennika har begynt i 1. klasse og fått mange nye venner, og snakker ikke lenger like mye om at hun savner Hetlebakken. Det kan vel gjerne også ha en sammenheng med at bestevenninnen/naboen flyttet til Nordfjordeid i sommer, og at det da egentlig ikke er så mye igjen å savne der.
Jeg, for min del, er på "hei" med en god del folk på øya, men som voksne flest har de ikke noe særlig behov for nye venner. Resultatet av dette er at jeg har mange å hilse på, men ikke noen venner å ta en kopp kaffe med eller gå på fjelltur med. Dette er vel gjerne en naturlig konsekvens av å flytte til et nytt sted (som ikke egentlig er helt nytt lenger), men jeg trøster meg med at jeg har mange flotte mennesker å besøke i dette langstrakte landet og at jeg faktisk bør ta meg sammen og reise litt oftere bort fra hjemmets fire trygge vegger.
Ellers er det vel ikke så mye å si. Når sant skal sies har jeg blitt en relativt uinteressant, middelaldrende dame med få interesser. Jeg strikker og hører på lydbok, maler, går på jobb og studerer engelsk på høyskolen i Bergen. Utover det tror jeg det er på tide at jeg begynner å komme meg ut og i aktivitet, men dørstokkmila er utrolig slitsom å overkomme. Det blir gjerne til noen minutter med planken når samvittigheten er som svartest - det vil si når jeg har inntatt en solid dose sjokolade og ender opp med å få kjeft av småen når hun finner papiret i søpla dagen etter - men treningssenteret over veien har jeg fremdeles til gode å se innsiden på. Kanskje jeg burde begynne å skrive en bok? Ikke om dørstokkmila, altså, eller om sjokoladespising. Men kanskje en eller annen fiktiv bok om livet på en øde, subtropisk øy. Det ville i det minste gitt meg en god unnskyldning til å reise ut i verden for å bedrive "feltundersøkelser."
Og apropos feltundersøkelser så har vi kommet til den tiden av året igjen. Selv har jeg sluttet å bli vinterrastløs for mange år siden, men nå har Hennika overtatt for meg. Hvert eneste år rundt januar måned begynner hun å fundere på når vi skal ta oss en sydentur igjen. Det vekker selvsagt en viss reiselyst i meg og, så enden på visa er ofte at vi ender opp med å bestille oss en jentetur. Det skulle egentlig bare mangle, siden far i huset reiser på karibisk guttetur hvert år. Kanskje en spansk påske hadde vært tingen? Hmmm....
