To på tur

Det første som skjedde i dag tidlig, var at Hennika kom inn på rommet til meg og spurte om vi kunne gå på fjelltur i dag. 

Det andre som skjedde, var at jeg tenkte "oh yes, barneoppdragelse done right!" 

Men da hun ville gå på Breisteinfjellet, måtte jeg nekte litt. Jeg hadde nemlig mitt livs første møte med huggorm der i går kveld, så jeg merket at jeg og Breisteinfjellet trengte en liten pause i forholdet. Det fikk bli Fløien - fjellturen for turister og pysete mødre. Hennika var på sin side ekstatisk ved tanken på lekeplassen som lokket på toppen, så vi la i vei, sammen med halve øst-Asia, virket det som. 

Hennika løp hele veien til toppen. Ikke fordi hun er så glad i å LØPE på fjelltur, men fordi vi kastet småstein og konkurrerte om å ta dem først... Jeg sendte en stille takk til Ingeborg som lærte meg DET trikset! 

Vel framme på toppen vanket det is på liten og stor, før vi cruiset tilbake til byen med Fløibanen. Litt luksus må man jo kunne unne seg! 

Keyless, clueless

I går sluttet skolene, så i dag hadde jeg og Hennika vår aller første feriedag. Jeg feiret dagen ved å gå til tannlegen. Hennika ble med som moralsk støtte, og satt og så på film, uvitende om torturen som moren ble utsatt for. 

Etter tannlegen gikk vi en liten tur innom senteret før vi skulle hjem. Jeg hadde nemlig sett en ryggsekk på h&m som jeg hadde så veldig lyst på. Og siden vi likevel var der handlet vi endel matvarer også. 

Da vi kom tilbake til bilen, tok jeg vesken ut av handlevognen og gikk bort til bilen for å låse opp. Vi har sånn "keyless go," så det holder å ha nøklene i veska og ta i dørhåndtaket for at døren skal åpne seg. Jeg satte veska i forsetet - med nøklene oppi - lukket bildøren, og gikk bort til handlevognen for å ta Hennika utav. Idet jeg snudde ryggen til, hørte jeg billåsen klikke. Så der stod vi, med en handlevogn full av matvarer, og lurte på hva som skjedde. 

Enden på visa var at Audun, etter en laaang stund, kom og hentet oss, og etter en evig og resultatløs leting etter reservenøkkelen måtte vi dra tilbake til senteret og forsøke å få opp bilen med en stålwire. Dette ser MYE enklere ut på TV!!! 

Vi fikk heldigvis opp bilen, men det tok en liten evighet. Akkurat nok tid til å legge bilen ut på finn.no. Forbanna drittbil. 

Litt om det meste

I går sendte min mor meg en melding og rapporterte om at det var på tide med nytt truseinnlegg. Jeg skjønte ganske lite av det, og tenkte "none of your business!" I dag fikk jeg en oppklarende telefon om BLOGGINNLEGG som ikke var postet. På to måneder. 

Jeg har altså ikke skrevet den dritt på to måneder. Det er ganske lenge til meg å være. Det har lite å gjøre med mangel på ting å formidle, og veldig mye å gjøre med at livet mitt er voldsomt spennende for tiden. Jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne! 

Sist jeg blogget var vel en gang før 17.mai, så vi får begynne der. Akkurat den dagen var egentlig ikke så veldig interessant. Vi stakk til byen - ganske sent - og fikk med oss siste rest av det 17.mai-toget hvor folk sitter på paradevogner i rare hatter og roper ut politiske slagord. Etterpå gikk vi hjem og spiste spekemat. 

Helgen etter feiret vi treårsdagen til Hennika. (Herregud, tenk det da! TRE ÅR!!!) Vi hadde barnebursdag på fredagen, og familiebesøk på søndagen. I forkant av festen hadde jeg baket en Frost-kake, og jeg må innrømme at jeg var en god del mer enn litt stolt..! 

Vi hadde besøk av besteforeldre, tanter, onkler og kusinen Mathilde, som mer enn gjerne gav en hjelpende hånd med pakkene!

Etter lange dager med bursdagsfeiring var det godt å ha en trygg tantearmkrok å søke til. 

Bursdagshelgen tok slutt, og det samme gjorde mai. Etterpå kom juni, med mye regn og ruskevær. På jobb ble det mye arbeid frem mot sommeravslutning og sommerfester, og siden jeg har et rekke-opp-hånden-og-si-ja-syndrom endte jeg også opp med å delta på arrangeringen av sommerfest i barnehagen. 

Sommerfester kom og gikk, og så kom denne helgen. Hennika dro til besteforeldrene på Tysnes, og vi reiste til Bø i Telemark for å gå i bryllup. Etter 40 minutters venting på ferge og 370 stopp med kolonnekjøring langs veien kom vi endelig fram til vår destinasjon: Bø camping. Der ventet en kompis av Audun spent, klar for en helg med teltliv og midtsommersfeiring. Vi satte opp teltet, og i det campingstolene var på plass og vinglasset var fyllt kom resten av gjengen.

Det ble en sen kveld, men vi våknet til over 30 grader i teltet og kom stupende ut av teltet i tur og orden klokken 8. En av oss - uten å nevne navn - hadde glemt dressen sin hjemme, så før vi dro i bryllup måtte vi på shopping! Dermed dro mennene på dresshandling, mens jeg endte opp med både ny sommertopp og ny bikini. Og med over 25 grader på campen fikk jeg til og med prøvekjørt den før bryllupet. 

Vielsen fant sted i en gammel stavkirke på Notodden. Etter vielsen bar det tilbake til campen for noen timer i solsteiken før vi var klare for grilling og låvefest.

På søndag fartet vi tilbake til Bergen, rimelig utslitte! Men det var et fantastisk bryllup, gøy for både store og små.