Ode til Gudrun

Dette er et innlegg til ære for en gammel venn. Hun er sølvgrå i manken, traust og trofast, og har ene og alene gått i overkant av 455'000 kilometer. Til sammenligning er det 384'400 kilometer fra jorda til månen, så ganske langt altså. Hun har selvsagt hatt en og annen liten forkjølelse, men til en gammel frue å være er hun aldeles ikke mye syk. Da jeg gikk på skole på andre siden av byen, kjørte hun meg til skolen og hjem igjen, hver dag, uten å klage. Hun har vært fast turkamerat på svigers sine Sverigeferier, hun har vært taxi i Bergen, og nå har hun vært hos oss siden jeg lærte å kjøre, i en (sen!) alder av 22 år. Jeg snakker selvsagt om vår gode, 14 år gamle Toyota Avensis, Gudrun. En mer pålitelig og feilfri bil skal du virkelig lete lenge etter. Hun har blitt kjørt tom for olje flere ganger enn jeg klarer å telle, og hun har blitt rygget ned av blinde bilister. Når hennes unge, spreke arvtager, Pelle Prius, ble langtidssykemelds, stilte hun opp på kort varsel uten å klage. Når vi trengte en ekstra familiebil var hun på pletten. Denne flinke fruen fortjener en liten applaus. 

Volda-ferie

Nå har jeg jobbet som lærer i et halvt år, og for hver dag som går blir jeg stadig mer overbevist om at jeg har valgt riktig yrkesvei. En kjekkere og mer variert jobb skal du lete lenge etter! 

Og når jeg i tillegg kan ta en hel ukes vinterferie for å være med favorittbestevennen min, da kan jeg virkelig ikke klage! 

Siden vi nå har ligget rett ut med feber hele gjengen, var det utrolig deilig å kunne ta bilen fatt og reise på besøk til Volda. Her er mamma gressenke mens far er på sjøen, og hun var like glad for å få selskap som vi var for å komme oss vekk fra hverdagen. 

Det som er så kjekt med å være på Volda-ferie er at vi får gjort så utrolig mye på kort tid. Vi har bare vært her i to dager, men allerede rukket over så mye at det virker som en uke! 

Mitt hjemmefarga, gammelrosa hår har fått nytt liv med fresh ny hårfarge. 

Hennika har fått seg en ny bestevenn (Hennika+onkel Kimmie=sant) Mammaen er litt sjalu... ;)

I dag har Hennika og jeg gått til sentrum og handlet litt. Vi kjøpte en pakke med plastelina, noe som viste seg å være like gøy for de store ungene som den lille! 

Vi kjøpte også en ny utedress til Hennika i den fine Skogstad-butikken som er her. Siden hun allerede har en dyr Didriksen-dress i barnehagen var planen i utgangspunktet å finne en billig dress som hun kunne bruke når den andre var til vask. Hun fikk på seg en rosa en, som hun insisterte på at passet (det gjorde den IKKE!). Hun var sterkt uenig i at hun måtte ta den av seg, og jeg endte opp med å løpe etter henne som en tulling gjennom butikken mens hun skrattet og lo (det gjorde forsåvidt han som jobbet der og). I desperasjon trev jeg den første og beste dressen jeg så, og foreslo at hun prøvde den i stedet. Hun var straks hakket mer medgjørlig, tok den på seg og var solgt. Det var i midlertid ikke jeg da jeg kastet blikket på prislappen. Og så var det på'an igjen. Rundt og rundt i butikken, mens den ene lo hysterisk og den andre var knallrød og våt av svette. Og ekspeditøren heiet entusiastisk på mini, som ålet seg rundt mellom stativer med klær og frydet seg. Enden på visa var at dressen var så skitten at vi måtte kjøpe den, og Hennika spankulerte triumferende ut av butikken iført en superteknisk vanntett, ullfôret vinterdress til godt over tusenlappen. 1-0 til småen! 

(Her har hun hjulpet mommo ålage muffins)

Når småen får bestemme

Mange barn opplever det som ganske frustrerende når foreldre tar avgjørelser for dem. At far har tatt leverpostei på skiva i matboksen, og man egentlig hadde lyst på brunost. At mor sier at man skal ta på den røde buksa når man egentlig ville ha den grønne. Og så kaller de det "trass" når man egentlig bare ville vise at man kan velge selv. 

Behovet for å kunne kontrollere omgivelsene og det som påvirker ens eget liv er veldig grunnleggende, og det er fort gjort å glemme hvordan det var å være et lite barn, som fikk beslutninger som ikke var ens egne tredd nedover ørene. 

Som en liten påminnelse om dette har jeg, etter inspirasjon fra en artikkel jeg las, bestemt meg for å la Hennika velge klær for meg i en uke. Jeg har ikke lov å påvirke henne på noen måte, nå er det min tur til å bli herset med ;) 

Dag 1 

Her har hun gått for et lag-på-lag-antrekk, som, til min lettelse, ikke var altfor ekstremt. Som en ekstra bonus gav hun meg også nok klær til at jeg slapp å fryse.

Dag 2

"Er du SIKKER på at eg må ha hatten på meg??" Joda. Og gullgenser måtte eg i alle fall ha. I dag har hun fått gå løs på klesskapet til mommo, siden det eg hadde pakket med meg til Volda tydeligvis var hakket for kjedelig etter hennes smak. Men sokker får eg visst ikkje lov å ta på...

Dag 3:

Det har vært med en liten spenning i magen at jeg sitter der og lurer på hva hun har tenkt å finne på hver morgen, men i dag ble jeg faktisk litt skuffet... Jeans og svart overdel...? Jaja, det enkle er ofte det beste.

Dag 4

I dag tok hun jammen igjen for manglende kreativitet i går! Småen insisterte på at jeg måtte ha piratbukse og kjole, og så toppet hun det hele med et skjørt. Jeg måtte selvsagt ha rosa jakke, siden rosa (i følge Hennika) er VERDENS fineste farge! Sokker får jeg fremdeles ikke lov å bruke, og jeg begynner å angre på at jeg ikke ventet noen måneder med dette prosjektet...

Kvardagsløgner

Eg er verdensmester i sjølvbedrag, og lyg så eg trur det sjølv. Her har du eit aldri så lite knippe kvardagsløgner.

1. "I morgon skal eg legge meg tidlig." 

Hah! Omtrent like overtydande som

2. "I morgon skal eg byrje å trene."

....eller

3. "Dersom eg slappar av på sofaen i joggebukse og trenings-BH ser eg sprek ut."

Ein annan gjengangar er

4. "Armhevingar er digg."

Det er det IKKJE. Armhevingar er ei slitsam og smertefull onde.

5. "Alle mine vener og bekjente er veldig interessert i kva eg gjer akkurat no, og spesielt i kva eg et til middag i dag."

Nei. Eg gjentek; NEI. Dei bileta eg deler på snapchat, facebook og instagram er for det aller meste kun interessante for meg sjølv, og ingen andre. Ingen i verden finn skiva mi med brunost eller koppen med kakao det minste fascinerande. Heller ikkje at eg har nytt sengetøy på senga mi.

6. "Dersom eg stryk sengetøyet vil det sjå mykje finare ut, og vere meir behagelig i ligge i."

Haha! På ingen måte. Innan du har fått måka dyna inn i trekket og endelig kan legge deg, er dynetrekket nøyaktig like krøllete som det var før du brukte en time på å stryke det. Einaste forskjellen er at du no kan skilte med slitne armar og støl rygg. 

Og så til den ultimate kvardagsløgnen. Eg tykkjer jo at min datter er det mest fantastiske skapningen som nokon sinne har blitt til på denne jorda, og alt ho seier og gjer er... Fantastisk.

7. "Så då må vel alle andre óg gjer det?" 

Njæææ.... Alle er vel kanskje ikkje kjempeglade over å måtte høre på meg greie ut om dotrening, våkennetter og melketenner i det lange og breie. 

Det var berre eit fåtal av kvardagsløgner, det er fleire der dei kjem frå!