Volda-ferie

Nå har jeg jobbet som lærer i et halvt år, og for hver dag som går blir jeg stadig mer overbevist om at jeg har valgt riktig yrkesvei. En kjekkere og mer variert jobb skal du lete lenge etter! 

Og når jeg i tillegg kan ta en hel ukes vinterferie for å være med favorittbestevennen min, da kan jeg virkelig ikke klage! 

Siden vi nå har ligget rett ut med feber hele gjengen, var det utrolig deilig å kunne ta bilen fatt og reise på besøk til Volda. Her er mamma gressenke mens far er på sjøen, og hun var like glad for å få selskap som vi var for å komme oss vekk fra hverdagen. 

Det som er så kjekt med å være på Volda-ferie er at vi får gjort så utrolig mye på kort tid. Vi har bare vært her i to dager, men allerede rukket over så mye at det virker som en uke! 

Mitt hjemmefarga, gammelrosa hår har fått nytt liv med fresh ny hårfarge. 

Hennika har fått seg en ny bestevenn (Hennika+onkel Kimmie=sant) Mammaen er litt sjalu... ;)

I dag har Hennika og jeg gått til sentrum og handlet litt. Vi kjøpte en pakke med plastelina, noe som viste seg å være like gøy for de store ungene som den lille! 

Vi kjøpte også en ny utedress til Hennika i den fine Skogstad-butikken som er her. Siden hun allerede har en dyr Didriksen-dress i barnehagen var planen i utgangspunktet å finne en billig dress som hun kunne bruke når den andre var til vask. Hun fikk på seg en rosa en, som hun insisterte på at passet (det gjorde den IKKE!). Hun var sterkt uenig i at hun måtte ta den av seg, og jeg endte opp med å løpe etter henne som en tulling gjennom butikken mens hun skrattet og lo (det gjorde forsåvidt han som jobbet der og). I desperasjon trev jeg den første og beste dressen jeg så, og foreslo at hun prøvde den i stedet. Hun var straks hakket mer medgjørlig, tok den på seg og var solgt. Det var i midlertid ikke jeg da jeg kastet blikket på prislappen. Og så var det på'an igjen. Rundt og rundt i butikken, mens den ene lo hysterisk og den andre var knallrød og våt av svette. Og ekspeditøren heiet entusiastisk på mini, som ålet seg rundt mellom stativer med klær og frydet seg. Enden på visa var at dressen var så skitten at vi måtte kjøpe den, og Hennika spankulerte triumferende ut av butikken iført en superteknisk vanntett, ullfôret vinterdress til godt over tusenlappen. 1-0 til småen! 

(Her har hun hjulpet mommo ålage muffins)