Heim til jul

I år hadde vi store planer om å vere skikkelig voksne og lage jul sjølv heime i huset i skogen. Då eg skjønte at far skulle vere i nordsjøen i jula vart det likevel til at planane blei endra, og eg og Hennika skulle ta turen til Volda for å holde mor med selskap. Eg må innrømme at eg var litt letta; pinnekjøttlaging og juletrepynting er ikkje mine sterkaste sider! 

Så da skulane tok ferie 19. desember pakka eg klede, gaver og alt anna vi måtte trenge i bilen, og var klar for avreise neste dag. 

 

No er det jo slik at ting som regel ikkje blir heilt slik du har planlagt, og dette blei intet unntak. Hennika våkna med 40 i feber, og var kjempedårlig. Eg pleia og venta på bedring, men ho var og blei sjuk og svak. 

Til slutt oppsøkte eg lege, og ho vart innlagt på barneklinikken på Haukeland med streptokokker i halsen og CRP på 197. Der fekk ho antibiotika, og utrulig nok såg vi bedring etter få timer. 

Dagen etter, på lillejulaften, vart ho utskriven, og på julaften kunne vi endelig ta bilen fatt og kjøre til Volda! 

Eg må innrømme at klumpen i halsen var ganske stor da vi kjørte av ferga i Volda sentrum 

rett før julematen var sett på bordet. 

Så da blei det jul likevel! Vi har kosa oss veldig, med tonnevis av julegaver, mange familieselskap og altfor mykje god mat :) 

Vi fikk til og med besøk av julenissen, som for anledningen hadde pyntet seg med mascara. 

Dette blei virkelig ei GOD JUL!

Ver deg sjølv!

Eit nytt år står for døra, og det er dags for å gjere ting på ein ny måte. Eller eventuelt å gå tilbake på gamle avgjersler. Eg forkastar herved bokmål og melder at nynorsken herskar.

Det var ein gong då eg tenkte at det var lettare å virke urban og vittig dersom ein skreiv på bokmål, men no kjenner eg at eg ikkje bryr meg noko særlig om å vere korkje urban eller vittig lengre. Skulle eg, som er tørrare enn eit julenek, liksom vere morosam? Tanken i seg sjølv er jo eigentleg litt vittig. Eg kan jo ta luven frå den artigaste svenskevits.

Eg skulle nesten til å seie at eg skulle "vere meg sjølv." Er ikkje det eit litt rart uttrykk? Eg stussar slik over håpefulle "IDOL"-deltakarar som troppar opp på audition med ambisjon om å vinne ved å "vere seg sjølv." Eg trudde at ein var "seg sjølv" i ein eller annan form, anten ein vil det eller ikkje. Det er jo ikkje slik at ein endrar personlegdom dersom ein syng Justin Bieber i staden for Janis Joplin, eller om ein skriv på nynorsk eller bokmål. Slik som når eg skriv her, så er eg ein slags virituell, nettbasert utgave av "meg sjølv." Om denne utgaven er betre eller dårlegare enn den som labbar rundt på to bein og til tider luktar litt svette, veit eg ikkje. Eg likar jo ganske godt å labbe rundt på to bein, men eg er ganske nøgd med at den virituelle utgava av meg i alle fall slepp å plagast med kviseutbrot, svette armholer og bad hair day.

Det er forresten ein ting. Då eg var tenåring var eg aldri plaga med urein hud og kviser. Men NO, i voksen alder, ser ansiktet mitt ut som en daggammal pizza grandiosa med ekstra paprika. Kva har skjedd? Eg må innrømme at flink-pike-livsstilen med trening og lavkarbo har blitt bytta ut med julekaker, sjokolade og sofasliting. Likevel gikk eg, full av optimisme, til apoteket og bad om en mirakelkur. Eg vart tilbydd "clear start," eit renseprogram meint for tenåringar med svette armholer og pizzatryne. "PERFEKT!" tenkte eg.

Eg tok til på eit omfattande skrubbe- og rense-prosjekt, men enden på visa var at det kjentes som huda var tre nummer for liten for ansiktet mitt, og alt eg fikk igjen for innsatsen var tørr hud og like mange kviser. Takk.

Difor svergar eg altså til denne virituelle, kviselause varianten av meg sjølv når det knip som verst. Og akkurat no trykker nok skoen litt ekstra, her eg sitt med nugattiskive i magen, kviser i ansiktet og dårlig ånde. Føler meg ikkje akkurat som ei prinsesse, men igjen - kven gjer vel eigentlig det?

Meaning of life

Sitat Hennika (2): "Eg elsker dag, mamma. Du er bestevennen min."

Man slutter gjerne å lure på meningen med livet når man får sånne fraser levert. 

Førjuls-julefeiring

Denne julen må min kjære far finne seg i å tilbringe på sjøen, så derfor var Hennika og jeg en liten tur til Volda denne helgen for litt førjulskos. 

Volda er jo som kjent verdens navle, og selv om det er en kjempedigressjon så må jeg bare vise dere FØRSTESIDEOPPSLAGET i lokalavisen da jeg ankom hjembygden min:

Er det rart at jeg syns at Bergen er en skummel by???

Men nok om det. 

Denne helgen har det vært all about the christmas spirit. Juletre, pakkebonanza og julefilmer på TV. Det eneste som manglet var Sølvguttene, og det var nå egentlig like greit. 

Juletre og pakker

Lekker borddekking (mors fortjeneste, og jeg hadde overhode ingenting med det å gjøre! Det ville sett langt mer katastrofalt ut!!)

Pinnekjøtt! Første "julen" jeg spiser pinnekjøtt på årevis. God smak og umulig å tygge, AKKURAT sånn jeg husker det. 

Nå er vi tilbake i Bergen og hverdagen, men det er bare 10 dager til vi hiver oss i bilen og reiser tilbake for EKTE julefeiring. Ikkemeg i mot å feire jul mange ganger, jeg er et skikkelig juletroll! 

Hektisk morgen

Noen morgener er mer hektiske enn andre, og i tillegg er jeg ekspert i å stresse opp både meg selv og andre. I dag tidlig skulle jeg og Hennika ut døren til klokken var 7, mens Audun skulle sitte på hjemmekontoret og jobbe. Jakker og gensere føyk veggimellom, og Hennika og Audun løp rundt meg som forvirra mus mens jeg forsøkte å kle på meg selv, ordne matboks og finne klær til Hennika - samtidig. Audun fikk overlevert det ene klesplagget etter det andre; "ta på genser," "ta på votter," og han gjorde blindt som han fikk beskjed om. Endelig var vi klare til å gå, og jeg bad småen om å gå ned til bilen.  Hennika stabbet seg ut døren og ned trappen. "Eg trenger isje sko eg," hører jeg ute i regnværet.