Kjapp og enkel barnemat

Jeg er en svoren motstander av barnemat på glass; for det første smaker de utrolig lite, og for det andre er det jo både kjapt og enkelt å lage barnemat selv. Og så er det jo mye billigere også! 

Hennika sin middag i dag er kyllingfilét med kokossaus og jasminris. Det tok meg 14 minutter å lage det - altså koketiden på risen. 

Ingredienser:

1 kyllingfilét

1 neve jasminris 

1 gulrot 

2-3 dl kokosmelk

1 ts hoisinsaus, kecap manis eller soyasaus (hvis du bruker soyasaus bør du være litt knepen, den blir fort litt skarp på smak. Prøv deg fram!)

1-2 ts sweet chilli saus

1. Sett risen på koking, skjær opp gulroten i småbiter og kok sammen med risen.

2. Skjær kyllingen i små biter, stek lett og hell over hoisinsaus (evt annet valg). La sausen blande seg godt med kjøttet før du heller over kokosmelk og sweet chilli saus. La det koke en liten stund.

3. Hell av vannet på risen og gulrøttene og bland sammen med kyllingen.

4. La maten kjøle seg av litt, og server :) 

Antrekk til besvær

Årets 17. mai-feiring ble tilbragt på den idylliske øyen Tysnes, hvor familien til Audun har hytte. I forkant av turen stresset jeg en del med pakking, siden jeg måtte få plass i bagasjen til både bunad til Hennika, sommer- og regntøy til oss begge to (velkommen til vestlandet!), sko som passet til både regn, skogsturen ned til hytten og fintøy, samt et utvalg fintøy til meg selv. Den siste var definitivt den verste, siden det (i alle fall for meg) er umulig å vite hva man vil hva man vil ha på seg to dager fram i tid. Jeg pakket derfor med tre antrekk. Da nasjonaldagen kom, oppdaget jeg at jeg slett ikke likte den ene kjolen, den andre hadde tydeligvis gått en runde i tørketrommelen og krympet til størrelse 8 år, og jeg stod igjen med et blomstrete bomullsskjørt. Jeg innbilte meg av en eller annen grunn at skjørtet var sånn ca knelangt, så tenkte at det fikk gå. Jeg toppet det hele med knehøye støvletter (regn+skogstur+pynte-sikre sådan) og følte meg "grååååådig lekker." Helt til jeg, da vi kom tilbake til hytten, oppdaget at broren til Audun hadde et bilde av meg på kameraet, hvor jeg så ut som en blomstrete prostituert. Fra nå av sverger jeg til BUNAD på 17. mai, samme hva!!! I morgen reiser vi nok en gang til hytten, og jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til å tilbringe helgen med gjengen som har sett meg i horeantrekk på nasjonaldagen. Hjelpe meg. 

Virkeligheten kaller

Sommeren nærmer seg med stormskritt, sydenferien er bestilt, og Hennika har fått barnehageplass. Plutselig innser jeg at jeg om kun tre måneder bør ha fått meg en jobb, med mindre jeg har lyst til å ende opp som de gale damene i "Real Housewives of New Jersey" (et TV-program som man mest sannsynlig kun har kjennskap til dersom man er husmor med dårlig smak i dagtid-TV. Hei).

Selv om man ofte sier at man skal "finne seg" en jobb, er det dessverre ikke helt sånn det fungerer. De ledige stillingene ligger der de, så det er ingen grunn til å lete så nøye. Man registrerer seg som arbeidssøker på NAV, og skriver søknader fulle av banaliteter og klisjéer som at "jeg er pliktoppfyllende" og "svært motivert for jobben." For ikke å glemme "positiv." Man kan aldri få nok av "positiv." Deretter sender man søknadene til en drøss av folk som man håper vil bli ens fremtidige arbeidsgiver, vel vitende om at vedkommende vil sitere søknaden din i sin småvittige tale på julebordet. 

I stillingsutlysningene ber omtrent samtlige om at søkeren skal ha relevant erfaring for jobben. Er dette noe nytt de har begynt med? For hvis ikke skjønner jeg ikke hvordan NOEN nyutdannede har klart å få seg jobb i første omgang. Man må jo bare krysse fingrene for at øvrige søkere er enda mer underkvalifisert enn en selv. 

Vi får se hva sommeren bringer, kanskje en eller annen våger å ta sjansen på å ansette en nyutdannet lærer. Jeg lover at det jeg mangler i erfaring tar jeg igjen i engasjement (en annen original frase fra søknaden).