Kjærlighet ved første bæææ

I går kveld opplevde jeg noe av det skjønneste jeg har sett på lenge. Vi kom hjem fra Spania i går, og hadde vært ute ved Hetlebakkvannet for å feire Sankt Hans-aften med de som bor i gaten her. På veien hjem gikk jeg og Hennika og skravlet oppe på veien, da vi plutselig hørte et lite, spørrende "bææ??" langt nede på jordet nedenfor oss. Opp fra det høye gresset stakk et lite, hvitt hode, og Hennika utbryter "ååh, lille vennen min!" Hun har nemlig lagt sin elsk på et lite flaskelam som bor på nabogården, og det er tydelig at kjærligheten er gjensidig! Da han så oss, kom han løpende mot oss med logrende hale og lykkelig bææ'ing. Jeg visste ikke at sauer kunne logre, men det gjør tydeligvis denne. Jeg vurderer sterkt å kjøpe lammet og beholde det som kjæledyr, men Audun mener at vi er rare nok om vi ikke skal gå rundt med en sau i bånd også. Jeg er uenig!

Her er Hennika og "Lille Vennen" i vår, da han var nyfødt. Jeg hadde dessverre ikke med kamera i går, men han har vokst ganske mye siden den gang!

Reisebrev fra Spania

Nå har jeg og Hennika snart tilbragt en uke i Torrevieja, Spania sammen med mine foreldre. Stedet hvor vi bor, Punta Prima, er veldig hyggelig, med en liten handlegate, lange strandpromenader og mange koselige kaféer. Det er utrolig varmt på dagen, mellom 27 og 32 varmegrader, men den friske sjøbrisen gjør at det faktisk er levelig. Og blir det for varmt, er det bare å hive seg i bassenget, eller i sjøen, som ligger rundt 250 meter fra leiligheten. 

Leiligheten, som pappa har fått leie gjennom sjømannsforbundet, er veldig fin. Her er to soverom, to bad, og en stor takterrasse hvor vi kan spise frokost på morgenen, sole oss på dagen, og kose oss med lokal vin på kveldene. Vi har kjøpt et plaskebasseng til Hennika på terrassen, men hun vil mye heller ha på armringer og svømme rundt som en liten hund i det store badebassenget som ligger på området. 

To ganger har vi vært inn til selve byen Torrevieja, som ligger 5 minutter med taxi fra Punta Prima. Eller en halvtime med buss, fikk vi erfare... Den første gangen tok vi nemlig buss, men da endte vi opp på en Kinareise (eller Spaniareise..??) gjennom hele Punta Prima før vi omsider kom oss til Torrevieja, så da fant vi ut at vi like gjerne gikk hjem. Det er egentlig ikke så langt, problemet er bare at det blir så sykt varmt når vi går. I dag fant vi derfor ut at vi heller tok taxi inn til byen. Folkene her er generelt veldig dårlige i engelsk, så på vei til taxien hadde jeg pugget hvordan jeg skulle be ham om å kjøre oss til shoppinggaten på spansk. Men tror du ikke at han var dritgod i engelsk da??! Jaja, jeg får heller briefe litt her. "Puede llevarnos de la Calle Ramon Galud?" Jeg har som mål å komme hjem og kunne LITT spansk i alle fall. Så langt kan jeg (uten om den setningen jeg nettopp skrev) si takk ("gracias"), beklager ("lo siento"), unnskyld meg ("pardon"), hvor er stranden? ("donde esta la playa?") og å si at jeg kan litt (LITT!!) spansk: "yo sólo puedo hablar un poco de español." Med fare for skrivefeil... Og så har Hennika lært å si takk på spansk, og å be om is. "Puedo tomar un helado?" Eller, hun kan egentlig bare å si "helado" da, men vi jobber med resten. 

I går kveld var vi ute og spiste middag, og småen sa; "Mamma... Helado?" Så da måtte det
jo bli iskrem til kvelds! Gjett om hun var storfornøyd ;)

Her lunsjer vi på Bar la Marina tidligere i dag. Meg med lampeskjerm på hodet, og Hennika med UV-drakten som hun bor i her nede. Veldig praktisk! (Fåes kjøpt på apoteket) Lampeskjermen skyldes at jeg har blitt så ubeskrivelig solbrent. Og så syns jeg at jeg ser litt sånn casual fransk ut i den. 

Ikke? Nei vel da. Men praktisk er den i alle fall! Til neste gang får jeg sjekke om det finnes UV-drakter i voksenstørrelse... 

Litt rød, ja...

Ellers da? Hører det er dritvær hjemme, så vi blir bare værende her vi. Snakkes!

8 simple ways to happiness

Om jeg skulle bli spurt, ville jeg nok svare at jeg er et lykkelig menneske. Ikke fordi jeg har et perfekt liv (hvem har vel det?), men fordi jeg har lært å finne lykke i det jeg har her og nå. Likevel hender det at både dagene og nettene kjennes for korte, og det blir manko på både arbeid og søvn. Da må jeg noen ganger minne meg selv på å tenke positivt, holde motet oppe og være takknemlig for det jeg har. Kanskje er det noen andre som også trenger en liten påminning, så her er min sjekkliste for lykke. 

1. Du må lære å være fornøyd med det du har. Ting, penger eller andre mennesker kan gi deg glede en kort stund, men ekte, varig lykke kommer innenfra. Gi deg selv litt spillerom. Javel, så har du ikke drømmejobben, eller modellkroppen, og du er nok heller ikke verdens beste på mellommenneskelig kommunikasjon.. Og så da? Enten får du gjøre noe med det, eller så kan du like gjerne akseptere at ting er sånn som de er og gjøre det beste ut av det. 

2. Slutt å syte. Se punkt 1.

3. Tro det beste om de rundt deg. De aller, aller fleste vil deg bare godt, og hvis du får inntrykket av noe annet kan det faktisk være du som mistolker situasjonen. Prøv å forstå dine medmennesker på deres egne premisser, så vil du kanskje oppdage at de har utrolig mye mer å by på enn du først trodde.

4. Du må slutte å tenke på hva andre mennesker tror og mener om deg. De som står deg nærmest liker deg som du er; et menneske med feil og mangler, og ønsker bare at du skal være lykkelig. Alle andre spiller faktisk ingen rolle. For å ty til et noe 

oppbrukt sitat; "If you can't handle me at my worst, you sure as hell don't deserve me at my best" (Marilyn Monroe). Dropp mennesker som suger energi fra deg, og ta vare på de som betyr noe.

5. Vær til stede i nået. Noen ganger er planlegging essensielt for gjennomføring, men la det være rom for å ta ting på sparket. Ble ikke ferien slik du forventet? Fikk du en annen jobb enn den du ønsket deg? Kanskje viste det seg at alternativet var enda bedre, eller at du kom ut av det med nye, spennende erfaringer som du ellers aldri ville fått!

6. Dropp bekymringene. Gode og dårlige ting skjer om hverandre, og det er som regel lite du kan gjøre med noen av delene. Bekymringer er bortkastet energi, de gjør jo ingenting fra eller til uansett. For å ty til en annen oppbrukt klisjé: grip dagen. 

7. Tenk deg om ti ganger før du brøler ut i sinne, det er mest sannsynlig ikke verdt det.

8. Og sist, men ikke minst, KOS DEG! Livsnytere lever lengst og lykkeligst (vil jeg anta). 

Lykke til :)

Bananpannekaker

Siden mini hadde lagt igjen en halv banan tidligere, gikk den rett i blenderen, og resultatet ble overraskende bra! Dermed ble det bananpannekaker til kvelds. (Oppskriften ble ganske stor...)

6 egg 

1 ss cottage cheese

1 ss rømme

4 ss sukrin

1/2 banan

1 ss sesamfrø

1 ts bakepulver 

Kjøres i blender til en jevn røre, stekes i litt smør på stekeplaten. 

Ps. Kan sikkert brukes som vaffelrøre også :)

Glemte å ta førbilde, men dette taler vel for seg selv ;)

Borte bra, men hjemme best!

Nå har vi snart vært hjemme en hel dag, og jammen er det sant når de sier at borte er greit nok, men hjemme er definitivt best! Vi har hatt en innmari fin ferie alt i alt (selv om tidligere innlegg muligens tilsier noe annet), men det er virkelig ingenting som slår å legge seg i sin egen seng, og våkne opp uthvilt til solen som skinner inn gjennom vinduet! 

Vi var hjemme ganske sent i går kveld, og stakkars Hennika var så trøtt at hun sov til klokken var over ni i dag. Jeg, på den annen side, som etter avtalen skulle få sove lenge, spratt opp av senga kvart over syv. Kan det kalles yrkesskade?? 

Innen mini våknet hadde jeg rukket å dusje, farge håret rosa og ta på selvbruningskrem. Rosa hårfarge var selvsagt en tabbe, mens selvbruningskremen må jeg dessverre ta ansvar for. Nå ser jeg ut som en brunflekkete Bratz-dukke. Heretter venter jeg til jeg er skikkelig våken før jeg tar til på sånne prosjekter...

Sliten

Vi er fremdeles på ferie, men selv om jeg stort sett koser meg glugg, sliter jeg virkelig med å slappe av. Voksenferie er så utrolig slitsomt! Selvsagt er det gøy å se nye steder og oppleve nye ting, men det tar virkelig på å konstant være på farten. Nå savner jeg å ta en lang dusj, sove til jeg er uthvilt og i min egen seng, og å ha tingene på sin vante plass. 

Når sant skal sies var jeg ganske sliten og lei allerede før vi reiste, så jeg er litt usikker på om gresset egentlig er så grønt i hjemlige trakter. Jeg vet at det ikke er lov å si dette, men jeg er så utrolig lei av å gå rundt og snakke på toåring-nivå døgnet rundt, holde på med leggetid til klokken nærmer seg ti, og aldri få sove lenger enn til 6-7. Jeg merker at det begynner å gå på nervene løs, og jeg har virkelig ikke lenger noe overskudd til å være en snill og tålmodig mamma når mini setter seg på bakbeina, og trenger tålmodighet og forståelse mest av alt. Jeg blir rett og slett deppa av hele greia, og føler meg tvers igjennom som en dårlig mor fordi jeg føler det sånn. 

Det var dagens utblåsning. Jeg vet jo at det hjelper lite å syte og klage på bloggen, men jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre nå. 

Familieferie 101

Første familieferie i voksen alder, og vi har allerede unnagjort både Dyreparken i Kristiansand, svenskeferge og harryhandel. I tillegg til Audun og Hennika, har også broren til Audun med samboer og barn vært med. Vi har kjørt langt og mye, og bodd i hytter både her og der. I går kveld, etter mange lange timer med leting, fant vi omsider frem til en campingplass i Gøteborg. Regnet høljet ned, og vi var trøtt og lei da vi ankom hytten - og oppdaget at den egentlig ikke hadde plass til alle. Det hele endte med at meg, Audun og Hennika fortsatte innover i landet på jakt etter et øde sted å sette opp telt, mens resten gav seg til på hjemveien. Nå sitter vi her, langt ute i Sveriges ingenmannsland, etter en velfortjent natts søvn, og lurer på hva dagen vil bringe.