Ode til Gudrun

Dette er et innlegg til ære for en gammel venn. Hun er sølvgrå i manken, traust og trofast, og har ene og alene gått i overkant av 455'000 kilometer. Til sammenligning er det 384'400 kilometer fra jorda til månen, så ganske langt altså. Hun har selvsagt hatt en og annen liten forkjølelse, men til en gammel frue å være er hun aldeles ikke mye syk. Da jeg gikk på skole på andre siden av byen, kjørte hun meg til skolen og hjem igjen, hver dag, uten å klage. Hun har vært fast turkamerat på svigers sine Sverigeferier, hun har vært taxi i Bergen, og nå har hun vært hos oss siden jeg lærte å kjøre, i en (sen!) alder av 22 år. Jeg snakker selvsagt om vår gode, 14 år gamle Toyota Avensis, Gudrun. En mer pålitelig og feilfri bil skal du virkelig lete lenge etter. Hun har blitt kjørt tom for olje flere ganger enn jeg klarer å telle, og hun har blitt rygget ned av blinde bilister. Når hennes unge, spreke arvtager, Pelle Prius, ble langtidssykemelds, stilte hun opp på kort varsel uten å klage. Når vi trengte en ekstra familiebil var hun på pletten. Denne flinke fruen fortjener en liten applaus.