Dagens outfit

Et bilde sier mer enn tusen ord! Hoho...

Det slitne ansiktet kalles forresten "fredagstrynet." Kommer sterkere tilbake i morgen.

Fjols til fjells

I går og i natt har orkanen "Nina" herjet i hele landet, og aller verst var det her i Hordaland. 

At metereologene hadde meldt den verste stormen på 20 år var likevel rett og slett helt borte fra hodet mitt da eg stod opo i går morges, og insisterte på at vi måtte dra til Kvamsskogen for å stå på ski... (!) Kva vi tenkte med veit eg rett og slett ikkje, da vi pakka bilen og la i veg mot snø og skiføre. På vegen oppover merket vi at det begyndte å blåse opp, og da vi nådde toppen og gikk ut av bilen, gikk det opp for oss hva vi hadde begitt oss ut på! Vinden blåste oss overende, og haglet pisket i ansiktet som tusen iskalde nåler. Innimellom vindkastene fikk vi lekt litt i snøen og prøvd ut akebrettet til Hennika, men det tok ikkje lange stunden før vi måtte gi tapt for naturkreftene og melde retrett. Snakker om fjols til fjells!! 

I byen hadde stormen begyndt å ta seg opp, og da vi kjørte hjemover lå trær veltet over vegen. Vi holdt oss inne resten av dagen, og mens vinden ulte og bråket utenfor, baket vi italiensk pizza og sjokoladestjerne-brød inne!

Nytt begrep..?

Hennika oppdaga at faren hadde eit hol i T-skjorta si, og utbryt: "pappa, du har gulrot-hull!!" Kor DET begrepet kom frå aner eg ikkje, men ho sprang til kjøleskapet og fann ei gulrot for å tette holet. Det var ein iskald opplevelse, skal ein tolke hyla til faren. 

Discotryne

Denne kremen lover å gi ansiktet ny "glød." GLØD?? Really?! Prøv "(...) i tillegg til at den gir ansiktet et tykt lag av skinnende glitter." Ansiktet mitt ser ut som ei discokule. Men kanskje det er ein del av den "anti-aldrende, hippe ungdomslooken" som denne mirakelkremen lover meg.

Nyttårsforsett og andre trivielle greier

I løpet av denne advents- og romjulstida har eg konsumert så mykje sukker at eg er overtyda om at det er helseskadeleg. Eg trur faktisk at heile meg er sukkerglasert på innsida! Eg brukar ikkje å komme med nyttårsforsett, då dei stort sett er tomme løfter uansett, men av hensyn til mi eiga helse må eg likevel love meg sjølv at 2015 skal bli eit år med mindre sukker og meir mosjon! Min søte PT sendte meg melding rett før jul for å sjekke om eg framleis var i live - då eg ikkje hadde gitt lyd frå meg i heile desember måned - så i januar skal ho jammen få noko å bryne seg på! 

I dag bestemte eg meg for å ta til på ny frisk og gå opp på Breisteinfjellet for å lufte hovudet. Eg dressa meg opp i Kari Traa-superundertøyet og Bergans-buksa som eg fekk til jul, og følte meg supersporty. Eg tok småen på skuldrane, og la i veg ut i skogen. 

Men la deg ikkje lure. Omtrent fem minutter inn i skogen innsåg eg at hagl, 30 cm med vatn på stien og 13 kilopå skuldrane muligens var ein i overkant "heavy start" to dager etter pinnekjøt, julekaker og anna julegodt. Eg måtte gi tapt, og i staden gikk vi på tur til Trollhytta med naboungane og drakk kakao. Etterpå gjekk vi på oppdagingsferd i skogen kring huset vårt, og oppdaga at berre 10 meter unna tomta vår ligg eit tilsynelatande forlatt hus, men kor vi såg både nye verktøy på veggen og nye sjøstøvlar utanfor døra. Veldig mystisk, spesielt sidan den einaste stien frå huset leda rett inn i hagen vår. 

Etter turen drog vi på shopping, og kom heim med to nye singleter til meg ogen veldig rosa dukkevogn til prinsesse Alt-Må-Ver-Rosa. Gjett kven som var mest nøgd med handelen. 

Elles har eg laga (verdens beste!) lasagne, vaska huset og så FORSØKTE vi å sjå "The Great Gatsby." Snork. Vi skrudde den av halvvegs, og såg heller "The Wolf of Wall Street." Veldig bra film, men den skulle og vise seg å ver ueeeeeendelig lang. No er den endelig ferdig, og eg finn senga fortare enn du klarer å sei "kebabsjappe." God natt. 

Takk for det gamle

Brått var nok eit år omme, og reine, ubrukte ark ventar. 2014 var eit veldig fint år, så eg vonar med heile meg at det nye året kan måle seg! 

2014 går inn i historia som eit godvêrsår, ja, faktisk det varmaste året på lange tider. Sommaren starta allereide i mars, og vi gjekk flotte fjellturar og sov i telt i skogen. Vi naut lange, late dagar hjå svigers på hytta, og kjørte på turar med båten deira. 

Denne sommaren drog vi på ekte familieferie til Dyreparken i Kristiansand og vidare til Sverige. Vi var óg i Spania med mine foreldre, og så var eg på festival med vener. 

Dette var året då vi oppdaga at Hennika var meir enn klar for å ta til i barnehage, og eg endeleg fekk arbeid i skule. Audun, på si side, sa opp sine årelange jobb som heismontør, og tok til på eit nytt og spennande kapittel som sjølvstendig næringsdrivande.

Til og med jula, som starta så turbulent, endte med julefeiring i Volda, snødekte vegar og nyttårsfeiring hjå svigerfamilien Iversen. 

No er det nye året ringa inn, alle julekakene ete opp (ooops... Tar på meg skulda for det!) og Hennika og Besto rydder vekk julepynten medan faren raserar stua med eit kjempeirriterande, fjernstyrt helikopter. Så då gjenstår det berre for meg å takke for det gamle, og ynskje eit nytt og spennande 2015 velkomen med opne armar!

Heim til jul

I år hadde vi store planer om å vere skikkelig voksne og lage jul sjølv heime i huset i skogen. Då eg skjønte at far skulle vere i nordsjøen i jula vart det likevel til at planane blei endra, og eg og Hennika skulle ta turen til Volda for å holde mor med selskap. Eg må innrømme at eg var litt letta; pinnekjøttlaging og juletrepynting er ikkje mine sterkaste sider! 

Så da skulane tok ferie 19. desember pakka eg klede, gaver og alt anna vi måtte trenge i bilen, og var klar for avreise neste dag. 

 

No er det jo slik at ting som regel ikkje blir heilt slik du har planlagt, og dette blei intet unntak. Hennika våkna med 40 i feber, og var kjempedårlig. Eg pleia og venta på bedring, men ho var og blei sjuk og svak. 

Til slutt oppsøkte eg lege, og ho vart innlagt på barneklinikken på Haukeland med streptokokker i halsen og CRP på 197. Der fekk ho antibiotika, og utrulig nok såg vi bedring etter få timer. 

Dagen etter, på lillejulaften, vart ho utskriven, og på julaften kunne vi endelig ta bilen fatt og kjøre til Volda! 

Eg må innrømme at klumpen i halsen var ganske stor da vi kjørte av ferga i Volda sentrum 

rett før julematen var sett på bordet. 

Så da blei det jul likevel! Vi har kosa oss veldig, med tonnevis av julegaver, mange familieselskap og altfor mykje god mat :) 

Vi fikk til og med besøk av julenissen, som for anledningen hadde pyntet seg med mascara. 

Dette blei virkelig ei GOD JUL!

Ver deg sjølv!

Eit nytt år står for døra, og det er dags for å gjere ting på ein ny måte. Eller eventuelt å gå tilbake på gamle avgjersler. Eg forkastar herved bokmål og melder at nynorsken herskar.

Det var ein gong då eg tenkte at det var lettare å virke urban og vittig dersom ein skreiv på bokmål, men no kjenner eg at eg ikkje bryr meg noko særlig om å vere korkje urban eller vittig lengre. Skulle eg, som er tørrare enn eit julenek, liksom vere morosam? Tanken i seg sjølv er jo eigentleg litt vittig. Eg kan jo ta luven frå den artigaste svenskevits.

Eg skulle nesten til å seie at eg skulle "vere meg sjølv." Er ikkje det eit litt rart uttrykk? Eg stussar slik over håpefulle "IDOL"-deltakarar som troppar opp på audition med ambisjon om å vinne ved å "vere seg sjølv." Eg trudde at ein var "seg sjølv" i ein eller annan form, anten ein vil det eller ikkje. Det er jo ikkje slik at ein endrar personlegdom dersom ein syng Justin Bieber i staden for Janis Joplin, eller om ein skriv på nynorsk eller bokmål. Slik som når eg skriv her, så er eg ein slags virituell, nettbasert utgave av "meg sjølv." Om denne utgaven er betre eller dårlegare enn den som labbar rundt på to bein og til tider luktar litt svette, veit eg ikkje. Eg likar jo ganske godt å labbe rundt på to bein, men eg er ganske nøgd med at den virituelle utgava av meg i alle fall slepp å plagast med kviseutbrot, svette armholer og bad hair day.

Det er forresten ein ting. Då eg var tenåring var eg aldri plaga med urein hud og kviser. Men NO, i voksen alder, ser ansiktet mitt ut som en daggammal pizza grandiosa med ekstra paprika. Kva har skjedd? Eg må innrømme at flink-pike-livsstilen med trening og lavkarbo har blitt bytta ut med julekaker, sjokolade og sofasliting. Likevel gikk eg, full av optimisme, til apoteket og bad om en mirakelkur. Eg vart tilbydd "clear start," eit renseprogram meint for tenåringar med svette armholer og pizzatryne. "PERFEKT!" tenkte eg.

Eg tok til på eit omfattande skrubbe- og rense-prosjekt, men enden på visa var at det kjentes som huda var tre nummer for liten for ansiktet mitt, og alt eg fikk igjen for innsatsen var tørr hud og like mange kviser. Takk.

Difor svergar eg altså til denne virituelle, kviselause varianten av meg sjølv når det knip som verst. Og akkurat no trykker nok skoen litt ekstra, her eg sitt med nugattiskive i magen, kviser i ansiktet og dårlig ånde. Føler meg ikkje akkurat som ei prinsesse, men igjen - kven gjer vel eigentlig det?

Meaning of life

Sitat Hennika (2): "Eg elsker dag, mamma. Du er bestevennen min."

Man slutter gjerne å lure på meningen med livet når man får sånne fraser levert. 

Førjuls-julefeiring

Denne julen må min kjære far finne seg i å tilbringe på sjøen, så derfor var Hennika og jeg en liten tur til Volda denne helgen for litt førjulskos. 

Volda er jo som kjent verdens navle, og selv om det er en kjempedigressjon så må jeg bare vise dere FØRSTESIDEOPPSLAGET i lokalavisen da jeg ankom hjembygden min:

Er det rart at jeg syns at Bergen er en skummel by???

Men nok om det. 

Denne helgen har det vært all about the christmas spirit. Juletre, pakkebonanza og julefilmer på TV. Det eneste som manglet var Sølvguttene, og det var nå egentlig like greit. 

Juletre og pakker

Lekker borddekking (mors fortjeneste, og jeg hadde overhode ingenting med det å gjøre! Det ville sett langt mer katastrofalt ut!!)

Pinnekjøtt! Første "julen" jeg spiser pinnekjøtt på årevis. God smak og umulig å tygge, AKKURAT sånn jeg husker det. 

Nå er vi tilbake i Bergen og hverdagen, men det er bare 10 dager til vi hiver oss i bilen og reiser tilbake for EKTE julefeiring. Ikkemeg i mot å feire jul mange ganger, jeg er et skikkelig juletroll! 

Hektisk morgen

Noen morgener er mer hektiske enn andre, og i tillegg er jeg ekspert i å stresse opp både meg selv og andre. I dag tidlig skulle jeg og Hennika ut døren til klokken var 7, mens Audun skulle sitte på hjemmekontoret og jobbe. Jakker og gensere føyk veggimellom, og Hennika og Audun løp rundt meg som forvirra mus mens jeg forsøkte å kle på meg selv, ordne matboks og finne klær til Hennika - samtidig. Audun fikk overlevert det ene klesplagget etter det andre; "ta på genser," "ta på votter," og han gjorde blindt som han fikk beskjed om. Endelig var vi klare til å gå, og jeg bad småen om å gå ned til bilen.  Hennika stabbet seg ut døren og ned trappen. "Eg trenger isje sko eg," hører jeg ute i regnværet.

Klapp på skulderen

Noen ganger må det være lov å gi seg selv en real klapp på skulderen. I en hverdag preget av jantelov og utilstrekkelighet er det så innmari deilig de dagene ting bare FUNKER! 

Denne uken har jeg jobbet som en helt. Det hele startet på mandag, da jeg innså at 1. desember bare var en uke unna, og jeg ikke hadde gjort NOEN forberedelser for klassen til desember! Plutselig måtte julekalender planlegges, sanghefter trykkes opp, foreldrefest organiseres, og hummer og kanari. Og på toppen av det hele skulle jeg ordne med innkalling til foreldresamtaler, noe som i seg selv er en ganske stor og skremmende oppgave for en skarve uerfaren vikarlærer. 

Livet gikk med andre ord fra å være litt humpete, til å bli mildt sagt stressende. Det var ikke få ganger at jeg følte at jeg har gapt over litt mer enn jeg klarer å svelge, der jeg satt på kontoret mutters alene lenge etter arbeidstid og ønsket at jeg kunne være hjemme og leke med Hennika og lese eventyr før leggetid.

Og så kom dagen. I dag måtte alt være klart. 

Klokken 08:30 i dag tidlig troppet jeg opp på klasserommet med lekseplaner, julesanghefter med laminerte ark, foreldremøteinnkallinger og en boks full av pepperkakehjerter som Hennika hjalp meg å bake kvelden før. Elevene pyntet hjertene med melis og seigemenn, og vi laget pepperkakekalender, ryddet klasserommet og pyntet til jul, og sang hver bidige sang i juleheftet. 

Innen klokken var 2 hadde jeg hentet Hennika i barnehagen og handlet inn til middag. Så ble det både middagslaging og pynting av våre egne pepperkakehjerter, samt sårt etterlengtet lesestund. 

Etter at småen var i seng har jeg vasket hus, slik at alt er klart til Hennika og jeg skal pynte til jul i morgen.

For første gang på lenge føler jeg at jeg både er en flink lærer, og - viktigst av alt - en god mor! Så i dag gir jeg meg selv en ordentlig klapp på skulderen (og kanskje til og med en liten applaus). Nå gleder jeg meg til en lang og rolig helg med mine to favorittmennesker i hele verden.

 

Ønskeliste

Nå tenkte jeg egentlig at jeg skulle skrive en liste over ting jeg ønsker meg til jul, men siden jeg kun ønsker meg body butter, rynkekrem og en bok, føler jeg at det blir en litt uinspirert liste.

Derfor tenkte jeg å heller skrive en liste over ting som (jeg syns at) Hennika ønsker seg!

♥ Vennebyen- effekter 

♥ Trommesett
♥ Leketelt
♥ Gulvteppe til soverommet
♥ Ski (???!!!)
♥ CD-spiller og lydbøker

♥ Drømmehagen-effekter

♥ Ukulele (JEPP!)

♥ Nettbrett (ungdommen nå til dags......)

I førjulsmodus!

Jeg har en hemmelighet som jeg vil dele med dere. Dette kan kanskje komme som et sjokk for noen, mens andre muligens har hatt en mistanke hele tiden.

Ok, her kommer det...
Jeg er julenissen.
Hohoho.

Neida. Nå lurte jeg deg.
Men sånn som jeg holder på og styrer med juleforberedelsene, skulle man faktisk tro at jeg VAR mannen med langt, hvitt skjegg og maxipondus. Jeg lager lister i alle veier; hvem jeg skal kjøpe julegaver til, hvem jeg HAR kjøpt til, hva jeg skal kjøpe, og hvem jeg har kjøpt så kjip gave til at jeg må ut og shoppe på nytt (hei, mamma).

Så nå er julenedtellinga i gang for fullt, og det har den forsåvidt vært siden begynnelsen av oktober. Julegavene står i hauger inne på boden, julekakene er i boksen (forberedt på at den må fylles på før jul), og flybilletten hjem til mor er bestilt og betalt for (tusentakk, pappa).

Så da var det bare å sette seg ned og vente...

- sa jeg "sette seg ned"?? Jeg mente "STRESSE seg ned."
Jeg stresser nemlig som en gal for tiden, med 100% vikariat som kontaktlærer i 2. klasse. Det er veldig utfordrende og kjempegøy, og jeg fikk akkurat vite at jeg får fortsette en måned til. Dermed får jeg faktisk VÆRE MED på juleverkstedet som jeg er med på å planlegge! Gjett om jeg er glad!

Jeg har laget en liste over ting som vi kan gjøre på juleverksted. For spesielt interesserte legger jeg den her på bunnen av innlegget:

Ideer til hobbyaktiviteter med 2. klasse

Male på kakemenn med konditorfarge

Oppskrift på kakemenn:

600 g hvetemel

2 ts hornsalt

50 g margarin

(Smuldre)

2 dl varmt vann

300 g sukker

(Løs opp)

Bland sammen og sett kaldt.

Stikk ut figurer, og stek på 180* i 8 – 10 min.

♥

Lime tråd på ballong

Du trenger:

Ballong

Tråd

Lim

Blås opp ballongen.

Dypp tråd i lim og fest på kryss og tvers på ballongen.

Når limet har tørket, stikk hull på ballongen og trekk den ut.

Resultatet vil bli en fin kule av fargerik tråd som

du kan henge på juletreet eller i vinduet.

♥

Lage papirhjerter

Du trenger:

Papir

Hyssing

Stiftemaskin

Klipp strimler av papir.

Fargelegg og pynt papirstrimlene.

Stifte strimlene sammen i hjertefasong, med hyssing i toppen.

Resultatet vil bli et fint hjerte om kan henge i vinduet.

♥

Lage papirbjeller av eggekartong

Du trenger:

«Toppene» inni eggekartongen

Hyssing

Maling

Perler

Mal kjeglene i ønsket farge.

Fest på hyssing, og træ på perler på tråden som kommer inni kjeglen.

Resultatet vil bli flotte bjeller som kan pynte opp et vindu eller et juletre.

♥

Lage lykter av syltetøyglass

Du trenger:

Tomme, vaskede syltetøyglass

Glassmaling

(eller evt tusjer, klistremerker og lignende)

♥

Lage papirlenker

Du trenger:

Papir

Papirlim

Klipp tynne remser av papir (omtrent like store)

Lime remsene sammen i små sirkler, og hekt dem sammen slik at

de danner en lang kjede.

♥ ♥ ♥

Oh, the irony!

Et skikkelig husmor-innlegg, men la gå! Når noen (Audun, red.anm.) har vasket Hennika sitt hvite sengetøy sammen med vårt turkise, hjelper det ikke det støv å forsøke å klore det; den heslige, halvturkise fargen nekter plent å rikke på seg. Men når jeg er så uheldig å søle en (ganske stor) skvett med klor på et håndkle, DA skal du se at kloren funker som bare juling!! 

Nå som vi har hatt sykdom i hus må jeg innrømme at det har gått med en del klor siden jeg har vært hysterisk bakteriofob (ikke at det hjalp noe særlig), så nå må jeg visst på håndkleshopping. 

Nekter å være syk!

Det er ingenting i verden som er så kjedelig som å være syk, og det er kroppen min helt enig i. Jeg må ha ninja-gener i imnunforsvaret mitt, for overgangen fra spygrønn fillerye i går, til frisk og rask i dag, var ganske ekstrem!! Jeg hadde mest lyst til å gå på jobb, men fikk i går klar beskjed om å holde meg hjemme i 48 timer etter siste sykdomstegn... Så da måtte jeg heller ut og lufte sykdommen ut av kroppen! La høststorm være høststorm, Hetlebakksåta ble besteget med stor iver. 

Det blåste heftig på toppen, jeg måtte holde meg fast i toppålen for å ikke bli blåst over ende!

Elg i solnedgang

Og så var det min tur! Jeg rakk akkurat å avslutte undervisningen før omgangssyken slo ut for full blomst. Jeg har tross alt hatt kniven mot strupen i mange dager nå. Jeg fattet derfor heldigvis mistanke da magen støyet som en dampveivals og hele innsiden føltes som skvulpende, sur melk, og kom meg hjem i tide til å rope på elgen før jeg gikk ned for telling på sofaen.

Nå, fire timer senere, ligger jeg her fremdeles, og kan ikke annet enn å tenke at "DETTE er bortkasta tid!!" Jeg har jo ikke tid til å være syk??! Jeg skulle ha høstavslutning med barna i morgen (høstferie neste uke), nyte min første fulle frihelg på evigheter og få besøk av mor og far (selv om det egentlig er Hennika de besøker, jeg er bare en spygrønn liten bonus. Shrek'en på kransekaka). 

Og så ligger jeg her, i karantene, på kontoret til Audun. Fikk smake på min egen medisin, kan man si.

Slem, bakteriofobisk kjæreste

Jeg lever på lånt tid! I helgen hadde Hennika spysjuka, og siden hun og Audun var på hytta håpte jeg at jeg hadde styrt klar av svineriet. Men neida! På søndag kom Audun hjem og var sykere enn sykest, og jeg har låst ham inne på et rom i kjelleren til han blir frisk, samt desinfisert alle flater i huset med klor og sprit. Stakkars Audun har verdens kjipeste kjæreste, den eneste sykepleien han får er brus og potetskruer, men også (jeg lover!!) masse, masse medfølelse. Jeg er vanligvis ikke bakteriofob, men JEG HAR IKKE TID TIL Å BLI SYK!! Jeg har endelig fått mitt første ukesoppdrag som vikarlærer og er ekstatisk, så ikke pokker om noen hersens bakterier skal få komme her og ødelegge for det. Så nå har det gått 29 timer siden omgangssyken entret inngangsdøra, og jeg er foreløpig frisk. Kryss i taket for at det varer!!!

Operasjon Friskus

Beklager det sure innlegget nedenfor, jeg ble visst litt emosjonell. Shit happens, som man sier. Jeg er i hvertfall "normal" igjen nå.

Høsten står for døren, og dagene blir kaldere og mørkere, så jeg jobber på spreng for å holde både humøret og helsa på topp! Jeg hiver innpå med trantabletter, vitamintilskudd og massevis av frukt og grønt, fordi det liksom skal være så sunt. Jeg har jo ikke tid til verken sykdom eller vinterslapphet! 

I tillegg forsøker jeg å overbevise meg selv om at jeg er en friskus. Frisk luft og mosjon skal visstnok gjøre underverker for både kropp og psyke, men jeg må innrømme at når regnet høljer ned, og jeg er klissvåt til skinnet, er ikke "lykke" den første tanken som slår meg! 

Nå som jeg jobber på skolefritidsordning, er det å være "friskus" tydeligvis en underforstått del av jobbeskrivelsen, så normale klær har måttet vike plassen for fornuftige plagg som fleece, ull og regntøy. Mine friskusambisjoner har fått et realt (ufrivillig) spark bak, og jeg som hater å gå fra huset til bilen i pissregn må bite tennene sammen og smile mens regnet siler nedover ansiktet og inn i øyne og ører. Takk gud for kakao, det må være den beste oppfinnelsen i verden! Når mann kommer inn, dryppende våt og stivfrossen, er denne himmelske drikken balsam for sjelen. Kakao og ulltøy er nok det aller beste ved å være friskus, så skal jeg krølle meg sammen i godstolen med Ulvang-genser og kakao og late som jeg har vært på fjellet!

Snakkes

Jeg skriver ganske sjeldent for tiden, og det kommer hovedsakelig av to ting: 

1. Jeg snakker med min eneste leser på telefonen opptil flere ganger om dagen (hei, mamma!), og 

2. Jeg har sykt mye å gjøre for tiden! 

...ja, og så 3. punktet er vel at jeg er navlebeskuende nok fra før, og innbiller meg at blogging trigger den selvsentrerte jævelen i meg. 

Jeg snakker nok med min mor på telefonen oftere enn folk flest, og jeg tror at til og med hun begynner å bli litt lei. Det er faktisk grenser for hvor mye man har å snakke om, selv når man (til en viss grad) deler DNA. Litt usikker på hvorfor, jeg skravler jo tross alt mer enn nok med folk som det er i løpet av dagen. Kanskje fordi fremtiden føles ganske usikker akkurat nå. 

Audun har sagt opp jobben og begynner som selvstendig næringsdrivende i begynnelsen av desember, og i den anledning har jeg inntatt en posisjon av pengepanikk. Jeg jobber det som jobbes kan; lærervikar på en fast skole, lærervikar gjennom et vikarbyrå, assistent på en skolefritidsordning, og butikkmedarbeider på en bensinstasjon. Har jeg en fridag, og Hennika insisterer på å få dra i barnehagen (noe hun ofte gjør), løper jeg på fjellet som om jeg hadde fanden i hælene, bare for å fortrenge at jeg egentlig burde ha jobbet. Vi har hus, bil, studielån, kredittkortgjeld, strømutgifter, matutgifter og alt som jeg ikke har måttet forholde meg til i min tilværelse som student eller hjemmeværende mor, og jeg føler at jeg har blitt brutalt vekket opp fra en drømmetilstand hvor jeg har svevet rundt på en bekymringsløs, rosa sky. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og begripe hvordan jeg, med mine sporadiske vikartimer, få timer i SFO og helgejobb, skal få endene til å møtes i månedene som kommer. Denne usikkerheten gjør at jeg føler meg rimelig hjelpesløs og deprimert, og alt jeg sier kommer for tiden ut som sutrete mas. Min generelle "det ordner seg"-holdning har blitt erstattet av bekymring og stress. Begynner jeg å bli voksen? 

Vi snakkes når jeg blir meg selv igjen.