Operasjon Friskus

Beklager det sure innlegget nedenfor, jeg ble visst litt emosjonell. Shit happens, som man sier. Jeg er i hvertfall "normal" igjen nå.

Høsten står for døren, og dagene blir kaldere og mørkere, så jeg jobber på spreng for å holde både humøret og helsa på topp! Jeg hiver innpå med trantabletter, vitamintilskudd og massevis av frukt og grønt, fordi det liksom skal være så sunt. Jeg har jo ikke tid til verken sykdom eller vinterslapphet! 

I tillegg forsøker jeg å overbevise meg selv om at jeg er en friskus. Frisk luft og mosjon skal visstnok gjøre underverker for både kropp og psyke, men jeg må innrømme at når regnet høljer ned, og jeg er klissvåt til skinnet, er ikke "lykke" den første tanken som slår meg! 

Nå som jeg jobber på skolefritidsordning, er det å være "friskus" tydeligvis en underforstått del av jobbeskrivelsen, så normale klær har måttet vike plassen for fornuftige plagg som fleece, ull og regntøy. Mine friskusambisjoner har fått et realt (ufrivillig) spark bak, og jeg som hater å gå fra huset til bilen i pissregn må bite tennene sammen og smile mens regnet siler nedover ansiktet og inn i øyne og ører. Takk gud for kakao, det må være den beste oppfinnelsen i verden! Når mann kommer inn, dryppende våt og stivfrossen, er denne himmelske drikken balsam for sjelen. Kakao og ulltøy er nok det aller beste ved å være friskus, så skal jeg krølle meg sammen i godstolen med Ulvang-genser og kakao og late som jeg har vært på fjellet!