Bursdagspanikk

Helt siden jeg var liten har jeg, som de fleste andre barn, ansett min egen bursdag som årets aller største høytid. I dagene - og til og med ukene - før Den Store Dagen er forventningene skyhøye. Dagen skal bli fylt med latter, venner, kaker og presanger. Om dagen lever opp til forventningene, er en annen sak, det er selve tanken på "min helt egen dag" som gir barna stjerner i blikket. 

Den siste uken har jeg blitt rammet av total og fullstendig bursdagspanikk. 

Jeg har vært sur og irritabel på alt og alle, fjernet bursdagen min fra facebook, nektet å snakke om det, og i det hele tatt benektet at jeg faktisk veldig snart fyller 26 år. For det første syns jeg at jeg er gammel nok (25 er en veldig fin alder), og for det andre er jeg lei av at dagen aldri blir så fin som jeg håper på. Jeg er lei av å glede meg til en dag hvor venner har tid til å komme på besøk, og ende opp med å spise kaken alene. 

Nå har jeg i midlertid bestemt meg for å drite i det. Jeg gjeninnfører bursdagen min som offentlig høytidsdag, baker intet mindre enn tre kaker, og inviterer de som inviteres kan. Og om jeg så sitter igjen med tre kaker alene, så skal jeg jammen spise de selv også. 

Hiver med en ønskeliste, for de som måtte være interessert. 

Ønskeliste:

• Øyekrem for øyner som begynner å bli gamle og rynkete

• Ansiktskrem med antirynkeeffekt

• Maya Water (skal visst ha foryngende effekt, det og)

• Briller i styrke -4,25 

• Boken "Evig søndag" av Linnea Myhre

• Iskremmaskin

• Gymfløyte med lydighetsgaranti

• Bobybutter med kokos fra Body Shop

• Yogamatte

• Goretex-joggesko