Bare et menneske

I en hverdag med lite tid og altfor mange gjøremål, kan det virke som tiden på ren pur motarbeider oss. Et minutt er for eksempel aldri kortere enn når du har dårlig tid!

Morgenene her i huset er, mildt sagt, hektiske, med tre ekstremt morgengretne mennesker som bestandig står opp litt for sent, og som hver bidige morgen må krangle om badrutiner og påkledning, som om vi aldri har gjort det før. Likevel ender vi opp med at Audun dusjer først, og at Hennika etter hvert skjønner at det kan være lurt å ta på trusa før hun tar på resten. HVER. BIDIGE. MORGEN

Og da hjelper det fint lite at klokka plutselig har bestemt seg for å gå på speed. I det ene sekundet er klokka 7 og vi står på badet, og i det neste er klokka plutselig blitt kvart over 7, og vi står fremdeles på badet selv om vi egentlig skulle vært i bilen! 

I dag morges hadde vi forresten, til en forandring, god tid. Men det endte bare med at jeg løp rundt som en hodeløs kylling og lurte på hva jeg kunne ha glemt siden jeg, helt uventet, hadde så god tid. Dermed var vi akkurat like sent ute som ellers. 

Men så. Hennika er levert i barnehagen i god tid til frokostmåltidet, og jeg er trygt plassert bak pulten på jobb. Et helt kvarter før arbeidstid. Hver morgen. Og likevel er jeg like overrasket over at jeg i det hele tatt rakk det. Hver morgen. 

OK. Morgenene er et rent mareritt. Det finnes ærlig talt ikke nok kaffi til å gjøre morgenene overkommelige. Punktum finale. Men det har nok mer med innstilling å gjøre enn noe annet.

Er det virkelig noen (andre enn jeg) som forventer at du skal stille på jobben 15 minutter før arbeidstid, med nyvasket hår og sirlig kombinerte antrekk? Eller at Hennika skal ha med seg en komplett treretters i matboksen til frokost? Ærlig talt så er håret og klærne like rufsete etter turen mellom hus og bil i Bergensvær, og Hennika spiser strengt tatt bare halvparten av det som befinner seg i matboksen (og da ikke de aller sunneste alternativene).

Jeg tror heller ikke at noen (andre enn jeg) forventer at alt til en hver tid skal være 100% perfekt. Jeg trenger ikke nødvendigvis å trene hver dag, ha de dyreste klærne eller bestandig være fullstendig pedagogisk korrekt. Det er lov å være "bare et menneske." Og hvis Justin Bieber slipper unna med det, så skal søren meg jeg og!