Back to basics

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; jeg lever i en boble. Jeg ser sjelden på nyhetene, og jeg leser nesten aldri aviser. Det jeg får med meg av hendelser i omverdenen, er det jeg en hende gang ser at folk poster på facebook. Innimellom blir jeg litt flau av min fullstendig manglende interesse av hva som foregår der ute i verden, men når jeg nå ser hva jeg har "gått glipp av" de siste dagene, får jeg følelsen av at det ikke spiller noen særlig rolle likevel.

For, helt alvorlig, Norge: SKJERP DERE. Fotballfrue? SERIØST?
Jeg skjønner VIRKELIG ikke at et halvnakent bilde av Caroline Eriksen kan være det største og mest provoserende som har hendt den siste uka.

Hva er det som er så grusomt ved at hun har sixpack fire dager etter fødselen? Jeg så selv nesten normal ut åtte timer etter at Hennika var født, og etter ni måneder med bollemage og litervis av vann i kroppen hadde jeg mest lyst til å løpe rundt naken for å vise verden hvor digg jeg følte meg. Sixpack hadde jeg jo ikke før jeg var gravid, så jeg gikk liksom ikke rundt og forventet at den skulle dukke opp etter at ungen var ute.

Eriksen har vært fysisk aktiv og trent seg gjennom svangerskapet, og da er det ganske naturlig at hun ser bedre ut enn en medsøster som har tilbrakt de siste fire månedene i sofakroken med en pose ostepop. Jeg sier ikke dette for å være kjip, det er bare et faktum.

Og apropos det. Jeg las i et "mamma-forum" et innlegg fra ei som skrev at hun var blitt så fysen på Mac'en under svangerskapet, "jeg har spist bigmac til lunsj hver dag den siste uka." For det første BER du da praktisk talt om å få lov å beholde gravidmagen et år ekstra, og for det andre (og ALLER VIKTIGST) stapper du ikke bare McDonalds-drit i deg selv, men i det stakkars ufødte ungen din.

Det er selvfølgelig ikke sånn at alle er tilbake til normalen etter en fødsel, og det kan man heller ikke forvente. Kroppen har vært gjennom ganske mye i løpet av ni måneder, og ekstra kilo og strekkmerker pleier som regel ikke å kunne unngås. Men når noen få er så heldige og slipper det, skal man da ikke være glad for dem? Og når man, etter ni måneder med konstant vektøkning, oppblåste ankler og vondter både her og der er det vel bare naturlig at man ønsker å vise verden at man endelig føler seg NORMAL.