For å si det rett ut

Det får være måte på hva jeg skal måtte takle alene. Internett er borte, TV-signalet er borte, Audun er borte. Det er typisk at alt forsvinner når han stikker på toukers ferie til Karibien. Alt forsvinner for så vidt ikke, noe har også dukket opp. Men dette noe, som forøvrig gir meg sykt vondt i magen, gikk så jævlig dårlig sist at jeg grein hele mandagen og har sovet i til sammen seks timer de siste fire dagene. Jeg veksler mellom trangen til å knuse noe og lysten til å krølle meg sammen i fosterstilling og bli liggende til jeg bare blir sånn slik at jeg slipper å reise meg opp igjen.

Nevnte jeg at jeg midt oppi dette har en treåring å ta meg av?! Stakkars liten, hun er så sykt lei av mammaen sin akkurat nå. I morgen kommer heldigvis mine foreldre på besøk, og godt er det, for jeg tror nok at det hadde klikket for meg ellers.