Nå er det ikke lenge til vi flytter! I den anledning har jeg gått hen og søkt jobb på Tysnes, som seg hør og bør, og dette er virkelig et kapittel for seg selv.
På nettsidene til Tysnes kommune lå det ute fem lærerstillinger for neste år, og med liv og lyst gav jeg meg i kast med en søknad. Med små endringer sendte jeg samme søknaden til alle stillingene, og fikk en telefon en ettermiddag (mens jeg satt på do) hvor de lurte på om jeg ville komme inn til intervju. Intervjuet ble avtalt, og en uke senere opprant dagen.
Jeg skulle kjøre til Tysnes den morgenen, og hadde planlagt å ha god tid før intervjuet som begynte klokken 11. Jeg gjorde meg flid på badet, brukte ansiktsmaske og sminket meg, for å ta meg best mulig ut til intervjuet, og var i bilen når klokken bikket 8. Alle planer kokte i midlertid ut i kål da en tunnel langs veien var stengt. Så der satt jeg, da, med panikkanfall, i kø, i tre kvarter. Plutselig hadde jeg IKKE god tid lenger. Normalt kjører jeg langt under fartsgrensen på de kronglete veiene mot øya, men dette var ikke dagen for søndagskjøring. Adrenalinpumpen gikk på høygir denne morgenen, og innen jeg kom frem til intervjuet (fem minutter før tiden) var jeg så høy på adrenalin at kroppen skalv som et løv i vinden. Inne på intervjuet klarte jeg ikke å sette sammen en eneste sammenhengende tanke, og i det jeg gikk ut derfra, husket jeg absolutt ingenting fra samtalen. Bortsett fra at jeg bare hadde snakket tull, selvsagt. Da jeg kom tilbake i bilen og fikk tatt en titt i speilet, oppdaget jeg i tillegg at rester av morgenenes ansiktsmaske hang som slappe hudrester langs hele hårfestet og i øyenbrynene mine. Så mye for å ta seg godt ut på intervju, liksom.
Med andre ord, Tysnes kan glede seg til å få en arbeidsledig innbygger i sommer! Hurra.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar