En sånn morgen

Trodde jeg skulle stå opp med Hennika i dag, men våknet halv 9 av musikk og lyder fra kjøkkenet. Jeg kom ned, og fant Audun, med håret fullt av Hennika-hårstrikk, i full gang med å lage pannekaker! Jeg ble jaget ned på badet, og ti minutter etter kom han ned med en rykende fersk pannekake. Litt av et mannfolk! God helg :)

An eye for an eye

I kveld har jeg vært på MR for å scanne bekkenet, som har vært helt ute og kjøre siden jeg gikk gravid med Hennika. En halvtime liggende flatt ut på ryggen med bekkenløsning kan sies å være mild sagt smertefullt, og da det hele var over gikk jeg og kjøpte to trøste-flaxlodd. An eye for an eye, et bekken mot en million. 

Jeg syns i alle fall at det virket rettferdig, men NEIDA. Går det egentlig an å bli flaxlodd-millionær? 

Kattedamen

Helt siden jeg var liten har jeg ønsket meg en katt, og planlagt at jeg skulle ha en så snart jeg ble voksen nok (han skulle hete Charlie). Nå har jeg hus, mann og barn, og er definitivt voksen nok, men mannen i huset er, for å si det mildt, lite glad i katter. 

For en uke siden adopterte jeg derfor en virituell katt, som heter Leon (Charlie sparer jeg til en ekte katt). Leon bor i iPad'en min, og er både hyggelig og pottetrent, men han er BESTANDIG sulten. Flere ganger i uken hører jeg en mjauelyd fra iPad'en, og på skjermen har Leon skrevet en bønn om mat. Evt. at han er trøtt og må legges, må på do, eller bare kjeder seg. Hver morgen den siste uken har jeg fått dritdårlig samvittighet når jeg har stått opp til denne sultne, trøtte og tissetrengte virituelle katten. 

Så langt har det gått greit nok; jeg har hjulpet ham på do, lagt ham og kjøpt mat for virituelle penger og mater ham. 

Men så kom problemet. Jeg har sluppet opp for virituelle penger!!! Hva gjør jeg nå? Det stakkars kattekreket ligger og klager sin nød på iPad'en, og jeg er ikke bare ekte blakk, jeg er VIRITUELT blakk også!!! Herre min hatt... 

Å ta vare på et barn er en ting, men jeg tror at planter og virituelle katter faller inn under en helt egen kat(t)egori som jeg virkelig ikke har peiling på... 

Juljuljuljul

Jeg kan nå melde at julefølelsen har slått inn for fullt! Jeg har brukt mange lange uker på å male huset og gjøre det fint, og 1.desember var det klart for julepynting. 

Vi har funnet oss et akkurat passe stort juletre. 

Hennika og jeg har også baket pepperkaker. Vi er egentlig ikke spesielt glad i pepperkaker, men det lukter så herlig jul i huset! 

På mandag kjørte jeg og Hennika til Volda for å besøke "mommo" og "moffa," og her er vi ennå. 

Her laver snøen ned, og det er innmari koselig og julete (hvis det er et ord). Mamma har til og med klinket til med et godt, gammeldags juletre:

Nyyyydelig......

Og så han Hennika hjulpet mormor med julebaksten. 

På søndag skal vi ha en forhånds julefeiring, og i den anledning har jeg lovet å vaske huset. Det er egentlig derfor jeg sitter her og blogger i stedet. 

All I want for Christmas.....

Når man stort sett har alt man kan ønske seg, er det vanskelig å komme på gode juleønsker. Nips og dill gjør meg sprø, så jeg er definitivt ikke verdens enkleste å kjøpe til. Men noen ting ønsker jeg meg:

Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde dette bildet på et lerret som jeg kan pynte de nymalte veggene i stua med. Bildet er av Hennika og kusinen Mathilde på Mathilde sin dåpsdag. Mine to fine favorittjenter.

Jeg ønsker meg også X antall nye sett med sengetøy til dobbeldyne, da vi kun har to sett som begge er ihjelslitt..

Og så har jeg hvert år siden jeg var 3 år bedt Julenissen om en katt, så den må være med! Jeg ønsker meg en katt.

Kenwood kjøkkenmaskin, symaskin, vaske hus-maskin og sånt.. 

Back to basics

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; jeg lever i en boble. Jeg ser sjelden på nyhetene, og jeg leser nesten aldri aviser. Det jeg får med meg av hendelser i omverdenen, er det jeg en hende gang ser at folk poster på facebook. Innimellom blir jeg litt flau av min fullstendig manglende interesse av hva som foregår der ute i verden, men når jeg nå ser hva jeg har "gått glipp av" de siste dagene, får jeg følelsen av at det ikke spiller noen særlig rolle likevel.

For, helt alvorlig, Norge: SKJERP DERE. Fotballfrue? SERIØST?
Jeg skjønner VIRKELIG ikke at et halvnakent bilde av Caroline Eriksen kan være det største og mest provoserende som har hendt den siste uka.

Hva er det som er så grusomt ved at hun har sixpack fire dager etter fødselen? Jeg så selv nesten normal ut åtte timer etter at Hennika var født, og etter ni måneder med bollemage og litervis av vann i kroppen hadde jeg mest lyst til å løpe rundt naken for å vise verden hvor digg jeg følte meg. Sixpack hadde jeg jo ikke før jeg var gravid, så jeg gikk liksom ikke rundt og forventet at den skulle dukke opp etter at ungen var ute.

Eriksen har vært fysisk aktiv og trent seg gjennom svangerskapet, og da er det ganske naturlig at hun ser bedre ut enn en medsøster som har tilbrakt de siste fire månedene i sofakroken med en pose ostepop. Jeg sier ikke dette for å være kjip, det er bare et faktum.

Og apropos det. Jeg las i et "mamma-forum" et innlegg fra ei som skrev at hun var blitt så fysen på Mac'en under svangerskapet, "jeg har spist bigmac til lunsj hver dag den siste uka." For det første BER du da praktisk talt om å få lov å beholde gravidmagen et år ekstra, og for det andre (og ALLER VIKTIGST) stapper du ikke bare McDonalds-drit i deg selv, men i det stakkars ufødte ungen din.

Det er selvfølgelig ikke sånn at alle er tilbake til normalen etter en fødsel, og det kan man heller ikke forvente. Kroppen har vært gjennom ganske mye i løpet av ni måneder, og ekstra kilo og strekkmerker pleier som regel ikke å kunne unngås. Men når noen få er så heldige og slipper det, skal man da ikke være glad for dem? Og når man, etter ni måneder med konstant vektøkning, oppblåste ankler og vondter både her og der er det vel bare naturlig at man ønsker å vise verden at man endelig føler seg NORMAL.

Alle dager burde startes ved å se denne filmen. 

http://www.upworthy.com/clear-your-next-10-minutes-because-this-video-could-change-how-happy-you-are-with-your-entire-week?g=5

"Did you think that today was just another day? This day was given to you; it is a gift. The only way to respond, is with greatfulness."

Is there a doc in here?!

Herre min hatt så slitsomt det er å være førstegangsforelder! 

Våkennetter? Kan være koselig det. Bleieskift? Null problem. 

Det som sliter deg ut, gir deg små grå hår og får deg til å våkne ørten ganger i løpet av natten, er bekymringene. 

Nå har vi først vært hos legen på helsestasjonen, og så intet mindre enn TRE ganger hos fastlegen, fordi jeg var så bekymret for mini. Årsaken? Hun var tett i nesa. Jepp, du las riktig. Til slutt ble fastlegen lei av maset mitt, og bestilte time hos en spesialist. Mini fikk time neste måned, og jeg syns det var grusomt lenge til. Hun var jo tett i nesa!! Jeg ringte rundt til samtlige spesialister i Bergen og forklarte at min lille hadde et "akuttproblem" med tett nese. Ingen så ut til å forstå alvoret av situasjonen, så vi måtte pent vente en måneds tid. Så i mellomtiden tok vi en tur på legevakten, hvor vi ventet i tre timer på å få komme til. Legen så dumt på meg da jeg forklarte problemet, "tett nese, sa du?" Kanskje ikke det verste sykdomstilfellet som hadde kommet innom i løpet av kvelden... Jeg begynte etter hvert å lure på om tett nese muligens var helt normalt, men for sikkerhets skyld tok vi en tur til spesialisten også. Han tittet litt på mini, og spurte meg om det var mitt første barn... Det eneste som plager ungen min er overbeskyttende foreldre, men det har jeg hørt at man kan vokse av seg.

Bergen by, stolt og kry...... Ææææ

I dag fikk jeg et skikkelig bakekick, og endte opp med to typer muffins, samt noen digre pizzahorn. 

Pizzahornene fikk Audun kose seg med, mens jeg og Hennika spiste oss sprekkeferdige på muffins med både sjokolade- og pepperkakesmak.

Nå er minien i seng, og jammen tok jeg ikke kvelden der oppe jeg også. Jeg våknet av at ryggen min plutselig ble 80 år (den sofaen er seriøst dritvond), og da jeg kom ned i stuen satt ultrabergenseren i stuen og hørte på ALLE sangene som handler om Bergen på spotify. ALLE!!!!! Vi er nå ferdig med fjerde varianten av "Nystemten," og har beveget oss videre til "gangstahkids" som, på breial bergensdialekt, synger "b-b-b-bærrgæn, korrr e bæærrgæn!!" Gud hjelpe meg, så glad jeg er for at jeg har spist muffins så det renner ut av ørene, jeg hører cirka halvparten. Men sekkepipeversjonen av "Nystemten" slapp elegant gjennom barrieren. "Heerreguuud, skru av!!" hyler jeg, og får til svar at jeg må være stille under nasjonalsangen. 

Bergensere er jammen meg et eget folkeslag. 

Vis meg din bil....

En tanke slo meg i dag; bilen er ikke lenger bare et fremkomstmiddel, men et statussymbol. På samme måte som at du ifører deg Gucci og Prada for å vise omverdenen hvor fantastisk rik og suksessfull du er, sprader du rundt i din splitter nye Lamborghini og viser en mental finger til alle oss småfolk som ikke en gang har råd til bensinlokket til bilen. 

Så hva sier da min bil om meg? Jeg kjører rundt i en søt, liten Prius. Ikke for billig, men heller ikke for dyr. Og egentlig ikke min. Prius'er er for folk som liker å virke kule uten det pretensiøse som en BMW fører med seg, og som er for gjerrige til å betale mer enn 50% av bensinutgiftene som resten av bilistene må ut med. Ikke er vi spesielt økovenlige heller, for var vi det hadde vi heller kjøpt en Nissan Leaf. Vi liker derimot veldig godt å late som, vi som kjører hybrid, stemmer Miljøpartiet og spiser brokkoli til middag. 

Men du i Leaf'en er ikke det spor bedre! Jeg nekter å tro at du kjøpte elbil fordi du er så veldig miljøbevisst. Du er bare enda mer gjerrig enn vi som kjører hybrid, og vil ikke betale bensin I DET HELE TATT. Eller veiavgift, for den del. Du har mest sannsynlig rødt hår, liker å se på Nytt på nytt hver fredag og har ikke råd til å kjøpe en Tesla. Men du håper så inderlig at du en vakker dag skal få råd, siden du sparer så utrolig mye penger på å ikke fylle bensin! 

Så da får du endelig en Tesla. Og så da? Litt jålete, syns du ikke? Men jammen er det deilig å være gjerrig og lekker på samme tid! Jeg klandrer deg ikke, skulle gjerne hatt en Tesla jeg. 

Men de verste jålebukkene av dem alle er de som cruiser rundt i "sexy" biler som Mercedes GLK500 eller Porche Carrera. Bilene i seg selv er ikke problemet, langt ifra. Men sjåførene........ Det er jo bare gamle midtlivskrisemenn som har råd til å kjøpe dem! Jeg vet ikke hvorfor det irriterer meg,kanskje bare fordi jeg aldri kommer til å få råd til å kjøpe en selv. Jeg får bare vente til min kjære kommer i overgangsalderen og jeg får lov å sitte på. 

Og så har du de som ikke er jålete i det hele tatt; de som stolt råner rundt i sin 1995-modell Volvo 240. Man kan bare anta at de ikke er det spor interessert i bil, røyker Rød3 rullings og jobber på fabrikk, elleri fjøs. 

Så hvilken bil skal man da velge, for å unngå å virke pretensiøs, jålete eller bare fullstendig uoppdatert? Jeg ville gått for en Rav4 eller Audi Q5. Sexy, upretensiøst og praktisk. 

Verdensmester

Denne helgen ble jeg invitert i 30-årsfest hos en som bor her ute. Jeg kjenner ham egentlig ikke spesielt godt, så tanken på å tilbringe en hel kveld sammen med mennesker som jeg bare har snakket med noen få ganger før gjorde at jeg måtte gå på do fem ganger før jeg kunne forlate huset. Det er ikke jeg som lider av sosial angst altså, det er magen min.

Det viste seg i midlertid å bli en sånn kveld hvor du blir helt hyper etter fire glass vin, og ender opp med å snakke med ALLE, samt får det for deg at du er verdensmester i å danse. Jeg kan bare håpe at samtlige hadde fått i seg nok til å bli overbevist av min lite damete opptreden (selv om jeg egentlig tviler på at det finnes nok alkohol i verden til å klare noe sånt). 

Mens jeg var ute og bråket i nabolaget hadde Audun fått på plass det nye bordet vårt; et skikkelig fint Bombay kistebord.

Go'kvæll

Da var jeg balsamert og klar for sengen. 

"Balsamering" er det Audun kaller kveldsritualet mitt, som involverer 20 liter lotion og kremer i kampen mot rynker og andre lumske aldringstegn. Om jeg holder frem slik kommer jeg til å bli en råsexy 80-åring. 

I anledning alder har fredagskvelden blitt tilbrakt med rompa godt plantet i gyngestolen, med gullrekka på TV og et lite vinglass i hånden (jeg har ikke gått så langt at jeg har begynt på brandy, men nesten). Fyll og fanteri får ungdommen ta seg av. Jeg ser The Voice, og griner en skvett hver gang noen går videre, før jeg går til sengs og gleder meg til å stå opp klokken 07:00 lørdags morgen. Men da kan heldigvis jeg og Hennika lage vafler og se på tegnefilmer sammen, så det er egentlig nesten bedre enn å sove! (Har jeg fortalt meg selv). 

Iiiiiiiiis

I dag har hele familien vært rundt omkring på shopping, og god, gammel lørdagsånd tro foreslo jeg at vi dro til Lagunen for å kjøpe is. Som belønning for min løsmunnethet måtte jeg høre på far og datter som hylte "IIIIIIIIS!!!!!!!! Is-is-is-is-iiiis-IIIIIIIIIIIIS!!!!!!!!!" i to mil. Nå kjører vi hjemover med hver vår is i hånden, og Audun tøffer seg i fremsetet med grønn krokanis i hele trynet, mens Hennika hyler "æææøæsj!!!" og syns at pappaen er en gris. 

Sommer i oktober

I dag har jeg blitt en visdomstann lettere, og jeg sitter hjemme alene og velter meg i selvmedlidenhet og paralgin forte. Buhu.. Hennika er på besøk hos bestemoren, siden jeg er verdens kjipeste selskap i dag.

Men forsåvidt en grei dag å være sofaliggende på, siden ekstrasommeren vi har hatt de siste dagene plutselig tok slutt i dag. 

De siste dagene har det vært sol og skikkelige sommertemperaturer her, og vi har jammen fått utnyttet det til fulle! Vi har vært på fjellturer, og hatt piknikk på lekeplassen, og vært ute så mye som vi overhodet kunne. 

Oppskrift på asiatisk kyllingsuppe

Nå har mann og barn reist bort for helgen slik at jeg får tid til å lese til matematikkeksamen. Og med huset for meg selv har jeg benyttet meg av anledningen til å lage sånn mat som mine to biffglade ikke er så begeistret for.

Det er egentlig ganske enkelt å lage suppe fra bunnen av, men det enkle er jo ofte det beste! 

Du fyller opp en stor gryte med vann, og lar vannet koke opp (mye vann som fordamper, så ha i rikelig).

Du trenger så

En stor gulrot

To kyllingfileter

En paprika

En rød chilli

En ingefærrot

En løk

To stangselleri

2 dl kikerter

Smak til med salt og pepper

La suppen koke lenge, så vil du få en veldig god - og naturlig - kraft på suppen.

Jeg hadde også i nudler, men angret på det... Ikke spesielt godt (men så er ikke jeg kjempefan av nudler i utgangspunktet)..

Jeg har laget denne suppen tidligere og hatt i hakket koriander, det gir en veldig god smak på suppen, men det hadde jeg glemt å kjøpe i dag. 

Jeg toppet suppen med hjemmelaga brødkrutonger, kjempegodt! 

Om Kaptein Sabeltann og sånt

I dag tidlig, da jeg og Hennika var på badet, kosa vi oss med Kaptein Sabeltann-musikk. I en av sangene sa de; "å elske er å søke det beste i seg selv." Jeg syns det var så fint at den frasen har gått og spunnet i hodet mitt i hele dag..

Men nå var det jo egentlig ikke Kaptein Sabeltann-sitater jeg skulle blogge om i dag; jeg har nemlig en oppskrift jeg har lyst til å dele! 

I går kveld fikk jeg for meg at jeg skulle bake.... (Hold deg fast...)... SUNNE muffins! Audun mente at de ble litt scones-aktige, but if it looks like muffin and talk like a muffin, IT'S A MUFFIN. 

Jeg brukte en oppskrift på sjokolademuffins (som jeg tidligere har poster her) som base: 

2 egg

2 ts sukker

50 g nøytral olje (jeg brukte raps)

1,5 dl vann

1,5 dl siktet rugmel

1,5 dl grovt rugmel

2 ts bakepulver

1 ts salt 

Pisk egg og sukker til eggedosis. Hell i olje og vann, og tilsett det tørre. Bland godt sammen.

Jeg brukte sånne ekstra store muffinsformer, som jeg fylte ca til midten. Da holdt det til ca 5-6 muffins.

Stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 15 min. 

Originaloppskriften (sjokolademuffins):

2 egg

1,5 dl sukker

50 g smeltet smør (her pleier jeg å blande 50/50 med olje og smeltet smør)

1,5 dl melk

3 dl hvetemel

1,5 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

0,5 ts salt 

2 ss kakao

Pisk egg og sukker til eggedosis. Hell i margarin og melk, og sikt i det tørre. Bland godt sammen.

Holder til ca 8 store muffinsformer.

Stekes midt i ovnen på 200 grader i 15 min. 

Jeg har syndet

I dag hadde jeg et lite ærend ute ved Lagunen, men på veien ut dit sovnet Hennika i bilen så da fikk jeg visst pent bli sittende. Så hva skulle jeg da finne på?? 

I det siste har jeg hatt så absurd lyst på mcdonalds-junk, så jeg fant ut at jeg fikk gjøre meg svak og kjøre innom drive-in'en. I det jeg kom frem til bestillingsautomaten innså jeg at jeg ikke har SNØRING på hva disse greiene deres heter! Vi har ikke mac'en i Volda, for å si det sånn, og jeg har i tillegg vært veggis størsteparten av mitt voksne liv. Da fikk jeg øye på et reklameskilt på veggen; "Big Teasty Bacon-ettellerannet," så da fikkdet bli en sånn. Jeg kjørte frem til luken, betalte og mottok en fettete gråpapirpose. Jeg puttet en seig chips i munnen, før jeg pakket opp burgeresken. Oppi der lå en ENORM hamburger, med omtrent to kilo salat og en halv liter dressing. Det bløte, slappe brødet hadde ikke nubbesjans mot vekten av kjøtt, burger, dressing og diverse, og halve burgeren raste umiddelbart tilbake i esken. Jeg tok et jafs av den noe reduserte burgeren, og lot munnen fylles av tørt kjøtt og en dressing som smakte av gammelt stekefett og sure sokker. 

Det blir garantert en GOD stund til neste gang jeg bøir fysen på mac'en!

Hverdagsbursdag

I går hadde jeg bursdag, så nå er jeg en 25 år gammel dame. 

Klokken 05:48 vekte Audun meg og lurte på om jeg ville ha gave i sengen. Og når man får valget mellom gave og søvn er vel valget enkelt? Så Audun spratt opp og forsvant ut av rommet, og en liten stund etter kom han tilbake med frokost på sengen og en pakke. Oppi pakken lå den deilige vinterjakken jeg hadde ønsket meg! Hvordan han hadde klart å finne den aner jeg ikke, for med mindre han har lest bloggen min visste han jo ikke engang hvordan den så ut! 

Så dro Audun på jobb, og ikke lenge etter våknet Hennika og kom inn i sengen for å spise frokosten min. 

Litt senere skulle vi treffe Janne på Åsane senter, men da vi skulle gå ut døren var lommeboken min sporløst forsvunnet. Jeg lette høyt og lavt i over en time, i bilen, i kjøleskapet, i boss, you name it! Man vet jo aldri hvor ting havner hvis Hennika har fått kloa i dem. 

Til slutt gav jeg opp, "man MÅ jo ikke nødvendigvis bruke penger," tenkte jeg. Helt til jeg satte meg i bilen, og oppdaget at bensintanken var nesten tom. 

Så da hentet jeg Janne på senteret, og hun ble med til banken og passet Hennika som hadde sovnet i bilen, mens jeg var inne og tok ut penger med et pass som ikke har vært fornyet siden jeg var 13. 

Utrolig nok trodde bankdamen på meg da jeg sa at det faktisk VAR mitt pass, og gav meg pengene. Men i samme slengen sperret hun også kortet mitt og kjeftet på meg fordi jeg hadde vært uansvarlig nok til å miste lommeboken min. Jeg skyldet det hele på økende alder. 

Så, med lommen full i kontanter, bar det avsted til senteret, hvor jeg tok ut vognen til Hennika og planla å lirke henne over fra bilen til vognen mens hun sov. Det skulle selvsagt vise seg å være et optimistisk prosjekt, særlig fordi hun ikke syns det var spesielt behagelig å ligge på en lommebok...

Senere dro vi til byen og møtte Line, som var i byen for å besøke en pen, ung mann. Hun hadde med seg fine blomster fra mamma.

Da vi kom hjem stod Audun i døren med roser, og jeg fikk verdens nydeligste smykke i gave fra Hennika!

Vi avsluttet kvelden med hjemmelaget pizza, Bulmers og MANGE episoder av "Shameless" i hagestuen. 

Alt i alt en veldig perfekt måte å markere at man allerede har opplevd et kvart århundre.

Kurert!

Jeg har lenge hatt en ekstrem, og delvis irrasjonell, frykt for å gå til tannlegen. Greit nok at tannlegen verken er trivelig, billig eller spesielt behagelig, men er det egentlig SÅ ille? Jeg tror kanskje det startet med skuffelsen den første gangen jeg gikk til tannlegen og måtte gå derfra tomhendt.. "For gammel til å få premie?!" Trodde ikke at det gikk an jeg...

Denne frykten har resultert i mange år med manglende tannlegebesøk, helt til jeg innså at tannlegen er et nødvendig onde. Jeg har forsøkt det meste; forståelsesfulle tannleger, studenttannleger (grøss!), overprisede tannleger (3000,- for en KONTROLL??!!) og valiumselskende tannleger (tre valium og fremdeles like vettskremt). 

Men nå er jeg endelig kurert! En dag var jeg uheldig og knakk en del av en tann, og måtte bestille hastetime hos nærmeste tannlegekontor. Her ble jeg tatt imot av en ung, kvinnelig tannlege med et smittende smil og digre pupper. Jeg setter meg i stolen, og dama stapper kjeften min full av alle mulige slanger, og en haug med bomullsdotter, før hun spør meg om alt fra navn og alder til hva jeg syns om været og hva jeg skal i helgen. "Mhwhweghe," svarer jeg høflig, med munnen full i tannlegegreier. Så begynner tannlegeassistenten å fortelle om barnebarnet sitt, som er like gammel som min datter, som sitter i vognen ved siden av og lurer på hvorfor mamma er med på dette frivillig. Da de innser at de ikke kommer til å få noen intelligente svar fra meg, skrur assistenten opp lyden på radioen, og tannlegen synger med til "she's so high" for full hals mens hun dytter puppene opp i ansiktet mitt så jeg sliter med å puste.

Og så var jeg plutselig ferdig, og innser på vei ut fra tannlegekontoret at jeg hadde glemt å være redd. 

Så jeg er altså kurert!

Syndefullt gode kjeks

Navnet er ikke jeg som har kommet på altså, det var det oppskriften sa. Men de ER faktisk farlig, syndefullt gode! Jeg fikk et fint, lite skilt med en oppskrift på av mamma for noen år siden, men det var først i går kveld at jeg fant ut at jeg ville prøve den. Siden vi bare hadde flytende margarin i hus (typ melange) antok jeg at det ville bli så som så, men resultatet var overraskende bra!

Sånn ser det ut når en planke soler seg

Ønsker meg denne jakken!

Koster 599,- på Gina Tricot, grønn, god og varm med verdens mykeste pels inni hetten

Ta bilde av seg selv i speilet på
prøverommet hører med.......
Selv om øvrige kunder ser rart på deg
og lurer på om du egentlig er fjorten :)

Som hjemmeværende mamma har jeg selvsagt ikke råd til slikt selv (den tre år gamle vinterjakken min fungerer jo egentlig helt fint), men siden det bare er en uke til bursdagen min kan man jo i alle fall krysse fingrene pittelitt :)

Effektiv soving

I ånd av økende alder har jeg funnet ut at jeg like så godt kan bruke sovetiden til noe fornuftig.

Oppstrammende bodylotion er muligens det nærmeste jeg kommer til noe som kan minne om målrettet trening, og å smøre seg inn med denne før leggetid kan også sees som å trene mens man sover.

Og når man først er i gang, hvorfor ikke også jobbe med brunfargen??

Og for å være på den sikre siden kjører jeg også på med dobbel doseanti-rynkekrem.

DET kaller jeg "skjønnhetssøvn"! Så nå forventer jeg å våkne opp som en 18 år gammel supermodell.

How do I get my boyfriend to tape his fingers together and pretend tobe a dinosaur?

I dag har jeg lest til eksamen

Svært lærerikt

Men så oppdaget jeg at jeg er halvt dinosaur

Og gikk og la meg. 

The end

På ferie

Nå er jeg og Hennika på ferie i Volda (aka "Verdens Navle"). 

Vi leker ute :)

På fjellet og får ut litt energi

Stine, pappa og Sika danner baktroppen

Jeg leker stor og sterk

Hennika storkoser seg med utekonsert på malakoff

Vi har klappet kyr

(For det er slikt vi gjør på Mø-mø-Møre)

Solnedgangen i Volda er verdens fineste