Kurert!

Jeg har lenge hatt en ekstrem, og delvis irrasjonell, frykt for å gå til tannlegen. Greit nok at tannlegen verken er trivelig, billig eller spesielt behagelig, men er det egentlig SÅ ille? Jeg tror kanskje det startet med skuffelsen den første gangen jeg gikk til tannlegen og måtte gå derfra tomhendt.. "For gammel til å få premie?!" Trodde ikke at det gikk an jeg...

Denne frykten har resultert i mange år med manglende tannlegebesøk, helt til jeg innså at tannlegen er et nødvendig onde. Jeg har forsøkt det meste; forståelsesfulle tannleger, studenttannleger (grøss!), overprisede tannleger (3000,- for en KONTROLL??!!) og valiumselskende tannleger (tre valium og fremdeles like vettskremt). 

Men nå er jeg endelig kurert! En dag var jeg uheldig og knakk en del av en tann, og måtte bestille hastetime hos nærmeste tannlegekontor. Her ble jeg tatt imot av en ung, kvinnelig tannlege med et smittende smil og digre pupper. Jeg setter meg i stolen, og dama stapper kjeften min full av alle mulige slanger, og en haug med bomullsdotter, før hun spør meg om alt fra navn og alder til hva jeg syns om været og hva jeg skal i helgen. "Mhwhweghe," svarer jeg høflig, med munnen full i tannlegegreier. Så begynner tannlegeassistenten å fortelle om barnebarnet sitt, som er like gammel som min datter, som sitter i vognen ved siden av og lurer på hvorfor mamma er med på dette frivillig. Da de innser at de ikke kommer til å få noen intelligente svar fra meg, skrur assistenten opp lyden på radioen, og tannlegen synger med til "she's so high" for full hals mens hun dytter puppene opp i ansiktet mitt så jeg sliter med å puste.

Og så var jeg plutselig ferdig, og innser på vei ut fra tannlegekontoret at jeg hadde glemt å være redd. 

Så jeg er altså kurert!