Ei lita musikkliste

......for seine haustkveldar :)

Minor Majority
Smile at everyone
(In that) premature way
Dancing in the backyard
Let the night begin

Foo fighters
Marigold
Home

Madrugada
Majesty

Norah Jones
Come away with me

Eva Cassidy
Songbird

kosemose

kjempekoslig kveld saman med skjønne mennesker fra klassen min! sjokoladekake, jentefilm og.... ansiktsmaling? haha! vi er fem år, til saman. søde små barn
hatt ei finfin helg, ut saman med klassefolket på fredagen, jobba litt for nytta si skuld, og kosekveld i kveld (altså søndag)
no burde eg skrive mindre og sove meir. men det er så artig å være en fjortisjente med ein blogg i eine handa og eit enormt eksponeringsbehov i den andre!

Det skjer ting
heile tida
Hovudet mitt er
stappfullt

Eg vil berre fikse alt.
Eg vil at alle skal ha det fint, og ikkje være ensomme.
Marcus seier eg er ein Kirsten Giftekniv,
men det trur eg ikkje. Eg er berre litt pimp ;) haha..

No er eg ferdig med første praksis. Var kjempemegasuperduperlærerikt!
Men det er så masse som skjer, overalt, heile tida. Jobb, skule, lekser, venner som har problemer, eit press om å være sosial H.E.I.LE T.I.D.A. Eg føler at eg skulle hatt en sånn "gåtilbakeitid"-dings, for eksempel en sånn som dei hadde i Harry Potter. Det hadde vore litt greit, sidan 24 timar i eitt døgn er så altfor lite.
I går spiste eg TO måltid: eit rundstykke klokka 08:00 om morgonen, og ein falaffel klokka 02:00 på natta. Når man har mykje å gjere på veldig kort tid, blir eting litt nedprioritert. Og det kjennes som kroppen går på tomgang.

Men tross alt. Eg er jo veldig bortskjemt da! Eg er heldig som har ein jobb, får ta ei utdanning, og har venner som vil være saman med meg, og som stolar nok på meg til å fortelle ting. Så eg kan faktisk ikkje klage. Kjempeheldig er eg! (Og ein bortskjemt drittunge)

Kosemoseoverdose

Ein god dag

Dagen idag har gått på skinner! Eg gav meg sjølv 15 ekstra minutt å sove på, det har nesten ikkje regna, alle på gruppa har vore søte som sukkertøy, og barna er så skjønne at det ikkje kan beskrivast! OG eg fekk tegning idag, av den sjenerte, stille jenta som sitt aleine bakerst i klasserommet..! ....og sjølv HO hadde visst ein god da, nesten ikkje sjenert og egentlig berre så skjønn som det går an :)

Så da sender eg ein gla'suss fra Bergen til alle som måtte lese, eg skal sjå TV og ete heimelaga pizza no! YEZ

En dårlig dag

I shouldn't care this much,
but I do
It's not that I care that much
about you
I just hate it when you
treat me bad
When you act like shit
and make me sad

Eg er slettes ikkje noko A-menneske. Snarare tvert imot: å stå opp tidleg gjer meg grinete, sur og nærtagande.
Og då hjelp det slettes ikkje på saka at eg er i praksisgruppe med tre personar, der ein av tre enten nektar å snakke med meg, eller er frekk og sarkastisk når han først seier noko.
Eg er drittlei og sliten. Eg veit ikkje om eg er dum som eit brød, stygg som eit troll eller berre har ein dårlig personlighet, but frankly my dear, I don't give a damn. OPPFØR DEG bitch!

Eg tenkte på en sak. Egentlig vil eg ikkje dele det eg skriv med andre, det er liksom aldri bra nok. Så kvifor i alledager har eg da blog? Ikkje veit eg...

Tilbake til det
som var
den gangen eg
ikkje visste
kva det ville seie

Eg leitar
men finn ikkje
det som er tapt
ei fånyttes jakt

Kva er det verd
utan tanke for det
som kan bli?

Nokre bilder fra helga

Muligens ferdig

.....men framleis ikkje heilt fornøgd

C
why were you always loneliest in the
Em
crowd?
C
the silence overwelmed you
Em
as before the mushrom cloud
C
when nothingness were you
Em F
it never really matterd
F Am
if you could make it through
Em C
before the world around you shatterd


C Em
the crossroads you have chosen
F Em
never made you any stronger
C Em
your heart was hard and frozen
Dm F
and the road seemed even longer
F Gm
when no one ever seemed to
Dm F
acknowledge your existence
C Em
and everything surrounding
Dm F
would appeal to your resistance


C – Em – F – Em


C
good times would appear once in a
Em
while
C
but you always found rejection
Em
behind a friendly smile
C
a face filled with mistrust
Em F
mediocre and obscure
F Am
your heart was filled with dust
Em C
and you were torn and insecure


C Em
the crossroads you have chosen
F Em
never made you any stronger
C Em
your heart was hard and frozen
Dm F
and the road seemed even longer
F Gm
when no one ever seemed to
Dm F
acknowledge your existence
C Em
and everything surrounding
Dm F
would appeal to your resistance


you were falling..
falling into pieces
out of control
you were falling..

Første praksisdag!

I dag begyndte klassen på observasjonspraksis, og for min del bar ferden til Os kommune. Opp og hoppe klokka 5, og kjappekjappe seg for å rekke bussen!
Skulen var koslig, og praksisklassen superduper. Øvingslæreren er en oberst-aktig morroklump, så det var egentlig en veldig fin dag. Eg hadde gløymt å pakke med meg mat, så kosten vart søte boller og kaffi. Therese+kaffi+sukker=hyperhyperHYPERAKTIV!!
No er eg sliten som ein skabbete rev, og tenkjer å legge meg sånn 21-ish.

Det einaste eg nokon gong har spelt inn, vart innspelt då eg var 17.
But this is it.

No vart det visst veldig mange innlegg. Men eg må berre lette litt på trykket.
Ok. Spørsmålet er som følger:

Kor mykje har DU forandra deg sidan ungdomsskulen?

Eg veit i allefall at eg har forandra meg relativt mykje. Eg har modna og hatt opplevingar som har forma meg og gjort meg til den eg er, på godt og vondt.

Eg møtte ei jente som eg har gått i klasse med gjennom både barneskulen og ungdomsskulen. Vi gjekk på same vidaregåande og er oppvaksne i same gate. I år går vi på same skule i Bergen.

Når eg møter folk eg kjenner - eller har kjent - på gata, reknar eg det som vanleg høflighet å hilse. Slik er det berre. Så når då denne personen svarer med å smile overlegent for så å sjå rett gjennom meg, så blir eg faktisk sjokkert.

Eg veit at bekjente av meg har hatt same opplevelse av "fortidspåminningar," av den typen eg beskreiv i førgåande innlegg: Du var dritt før, no er du så mykje betre. Kven er DEI til å dømme når du er bra nok, og når du er for dårleg??

Sorry, men eg blir faktisk sint av slikt.

Er det rart?

Eg har eit spørsmål. Som eg treng svar på.

Er eg teit som blir forbanna av denne typen kompliment??!

(Person eg ikkje har møtt på mange år)
"Oi, du har jo blitt KJEMPEPEN! Du var grisestygg før."

JODA, TAKK FOR DEN DU. Hallo??

Tilbake til hverdagen

Denne helga har Bergen blitt rysta til grunnvollene.
Jeg har hatt en fantastisk helg, med hele gjengen samla i Norges (kanskje ikke største, men) absolutt vakreste by!
På onsdag kom Risten til Bergen, med tonnevis av baggasje! Den tok vi med på slepetur gjennom Bergens brosteinbelagte gater, på en shopperaid i alle byens butikker. Torsdag kom Ingvild med bussen, like før vi skulle til byen og møte mannfolket til Risten for første gang. Daniel gav hele gjengen gavekort på musikkinnspilling i studio, og ble fra det øyeblikket vår ubestridte helt. (Og så skadet det jo heller ikke at han var en ganske kul fyr også da..)
Jeg, Risten og Daniel stakk på konsert på Hulen, Hurra Torpedo! Det var grisekult, for å bruke et litt usjarmerende kraftuttrykk. Etter konserten satt vi på toppen av Nygårdshøyden og drakk øl, noe som er ganske så ulovlig i Bergen, men så ufattelig kos at det rett og slett legitimerte hele greia. Fredag hadde vi hotellfest på City Box, og i så altfor kjent stil kom jeg, Silje og Ingvild en time for seint til vår egen fest! Men pytt, det gjorde vel ingenting, vellykka ble det likevel! ....helt til jeg og Ingvild fant ut at vi skulle danse på bordet, og på ett eller annet vis greidde å velte champagne over hele oss. Vi luktet og så ut som druknede katter. Men det gjorde vel ingenting, for vi ville ut og danse ENDA MER! (Som vanlig. Hyperaktive småbarn, sier det bare...)
Mer føler jeg ikke for å eksponere i bloggen. Så var det sagt. YOU SHOULD HAVE BEEN THERE!
Lørdag var vi slitne, og helga hadde nettopp begyndt. Sånn er det visst å bli gammel! Så vi satt og skravla om gamle dager på hotellrommet.

Men nå står hverdagen for tur. Brød med italiensk salat til frokost, potetmos til middag. Rotete leilighet med rene og skitne klær om hverandre, og klesvask til oppunder taket. Skitne skåler overalt, og et sugende behov for sjokolade og depressiv musikk. Æsj.

Forresten, Stine? Jeg har brutt godtestreiken, og skylder deg 500 kroner. Få. Kontonummer.

:(

Middelmådig

Jeg er så lei av å bare kunne ting sånn halvveis. Jeg kan spille gitar sånn passe, jeg kan synge sånn passe. Jeg snakker japansk, kinesisk, italiensk og engelsk sånn passe, og alt er bare så inmari "sånn passe."

Jeg vil.
Være Jimmy Page på gitar, synge som Eva Cassidy (som forøvrig har den mest fantastiske stemmen jeg vet om), snakke japansk og italiensk flytende (resten er det ikke så farlig med) og sånn generelt KUNNE noe.





Dette er forresten det eneste videoopptaket som finnes av Eva Cassidy.

Tekst

Eg har ein tekst. Men treng litt hjelp, særlig med melodien.



C
why were you always loneliest in the
Em
crowd?
C
the silence overwelmed you
Em
as before the mushrom cloud
C
when nothingness were you
Em F
it never really matterd
F Am
if you could make it through
Em C
before the world around you shatterd


C Em
the crossroads you have chosen
F Em
never made you any stronger
C Em
your heart was hard and frozen
Dm F
and the road seemed even longer
F Em
when no one ever seemed to
F Dm
acknowledge your existence
and everything surrounding
would appeal to your resistance

good times would appear
once in a while
but you always found rejection
behind a friendly smile
a face filled with mistrust
mediocre and obscure
your heart was filled with dust
and you were torn and insecure

the crossroads you have chosen
never made you any stronger
your heart was hard and frozen
and the road seemed even longer
when no one ever seemed to
acknowledge your existence
and everything surrounding
would appeal to your resistance


you were falling..
falling into pieces

out of control
you were falling..

hey!

Eg og Silje i hyperaktiv tilstand, "photosession" in the middle of the night! (og stakkars Risten som prøvde å sove...)

statement

eg var teit

Dramaqueen?

Trur ikkje det nei! Men drama er artig ja? Jada.
Men hallo. Drama til klokka 18:40=LITT drøyt or what?

"Er DETTE samfunnskritisk?"

I går brukte jeg to av "gavekortene" som Marcus gav meg til bursdagen min: middag, og kino.
Vi var på indisk restaurant i Marken, kjempekoslig! Klokken 21 hadde vi reservert kinobilletter for sci-fi-filmen "District 9," etter å ha fått den anbefalt av en i klassen min. Denne klassekameraten er endel eldre enn meg, og følgelig mer reflektert. Før på dagen sa han til meg; " Når du ser denne filmen, må du tenke; er DETTE samfunnskritisk?"
Dette spørsmålet kvernet rundt i hodet mitt resten av dagen. "Er DETTE samfunnskritisk" (altså med trykk på "dette") kan bety to ting. Enten et sarkastisk spørsmål om hvorvidt dette faktisk kan regnes som samfunnskristisk, eller at filmen er så samfunnskritisk at det kreves ekstra trykk på "dette."
Jeg gledet meg veldig til å se filmen, og endelig få svar på dette spørsmålet. VAR filmen samfunnskritisk? Jeg hadde virkelig ikke brydd meg, hadde det ikke vært for at han vekket spørsmålet i meg.
Filmen var spennende, vellaget (på tross av et minimalt budsjett), produsert av Peter "Ringenes Herre" Jackson, og så absolutt kritisk. Men var den SAMFUNNSKRITISK? Sannelig om jeg veit.
For at jeg skal kunne regne en film som samfunnskritisk, må den enten referere til en dagsaktuell kritikkverdighet, eller til noe som er historisk. Etter hva jeg vet, har jorden aldri vært invandert av 1,8 millioner romvesen.
Jeg er FULLSTENDIG klar over at denne klassekameraten kommer til å stille meg spørsmålet igjen. " Var DETTE samfunnskritisk," og forvente et svar. Nok en gang må jeg innse min intellektuelle tilkortkommende. Sørgelig, men sant.

I dag har eg rukke så fantastisk masse!
- Skule
- Jobb
- Miste telefonen
- Finne att telefonen
- Drikke masse kaffi
- Reise til byen
- Middag og kino med Marcus? It's a DATE!

Snart får eg besøk!

Risten, min pene og søde venn, kjem til B-town på ONSDAG!
Eg. Gler. Meg!

Og til helga? Bursdagsfest såklart! :D

Kvinnen:en samvittighetsklump - or is it just me?

I dag jobba eg kveldsvakt frå 15:30 til 23:15, noko som i praksis betydde at eg jobba frå 15:20 til sånn cirka 01:20. Kvifor?

Etter å ha sprunget som en gal i sju timar for å rekke å få gjort alt som står på mi rutineliste, I TILLEGG til alt som dagvakta har gløymt å gjere, dukkar nattevakta opp; ein halvtime før tida, som vanleg. Og i det sekundet han kjem inn døra, kjem eg på dei tolv tinga som eg har gløymt å gjere, i tillegg til dei åtte tinga som han minnar meg på at eg har gløymt å hugse. Så eg held fram med å springe som ein gal i ein time til, før eg kan trekke meg tilbake for å tellje kassa og ta dagsoppgjer. Eg teller kasse og droppose i snitt tre gongar kvar, fordi eg har enorme differansar i dagsoppgjeret mitt. Kvifor? Eg mistenker ein samanheng med at morgonvakta nekta å bytte skift, noko som medførar at eg faktisk gjer opp TO skift der eg sitt, allereie over ein time på overtid.

Klokka bikkar tolv, eg skal på skulen klokka halv ni dagen etter, og eg sit der og forsøker febrilsk å finne feilen som eg ikkje visste eg hadde. Dersom eg ikkje finn differansen, fins bestandig sjansen for at eg vert mistenkt for å ha stelt pengar, eller gjort ein dum feil.

Med eitt stikk nattevakta nasa inn døra og spør om eg kan passe kassa i "to sekund" medan han sjekkar noko på lageret. "Nei" fins ikkje i mitt vokabular.

Eit sekund blir til mange, og når eg endeleg får komme meg bak for å telje igjen, hugsar eg ikkje lengre kvar eg haldt på - og må byrje på nytt.

Eg finn ikkje differansen, men må etter utallige gjennomtellingar innsjå nederlaget.

Eg skiftar frå uniform til sivilt, og leitar fram timelista. "15:30 - 23:15" skriv eg, pliktoppfyllande. Vi har berre eit kvarters betaling for å gjere opp kassa.

Bursdagskort og roser













Hjertemaleri fra Marcuspus <3











Heimelaga muffins (NAM!)









SØTE hjerteballonger!

BURSDAG!

I går hadde eg bursdag! Anybody said lucky 21?
Då eg stod opp, fekk eg eit gavekort med Marcus; "5 minutter med intens kos," som eg tenker å spare til ein dag eg verkeleg treng det! ....og elles så stjel eg meg til ein gratiskos her og der.
Eg møtte ei venninne frå klassa på veg til skulen, og ho hadde ein bukett med raude roser til meg!
Då eg kom inn i klasserommet, satte heile klassen i gang med bursdagssong, og eg fekk ein dropspakke innepakka i verdas største gullsløyfe av ein i klassen min.
Etter første time gjekk eg ut til friminutt, og då eg kom inn att, var pulten min pynta med digre hjerteballonger, kort og ein svær boks med heimelaga muffins!
I norsktimen hadde vi diktopplesing, der eg måtte fram og lese opp det diktet som eg skreiv inn her 6. september. Og midt under responsen fekk eg plutselig ENDA meir bursdagssang! Der stod eg, midt framfor heile klassen, sprutrød, medan resten sang..!
Då eg var ferdig på skulen møtte eg Marcus ved utgangen, ventande med ein diger rosebukett! Vi tok bussen saman til byen, og Marcus spanderte middag/lunsj på meg på ein veggisrestaurant. Etterpå gjekk vi i ein bruktbokbutikk, der eg fekk plukke meg ut nokre bøker. Eg kjøpte "Prozac Nation," og ei japansk bok som heitte "Slanger, piercing," som i følge omslaget vann Den japanske litteraturprisen i 2004. Eg gleder meg til å kose meg med bøkene mine i haustmørket!
Ut på kvelden hadde klassen ordna i stand bursdagsfest hos Marit, med heile klassen tilstades. Like før eg og Marcus skulle gå heimefra, kom Marcus inn med eit kjempefint maleri han hadde laga sjølv; eit stort lerret med eit raudt hjerte! Kjempesøtt!
Vi drog bort til festen og prata og kosa oss, og seinare drog vil til Kong Oscar's, ein biljardpub i byen. Finfin bursdag! Og neste helg vert det feiring saman med Ingvild og Risten, GLEDER MEG! Og nei, eg syns IKKJE det er teit å feire bursdag fleire gongar! iLike birthdays lzm ;)

Hei!

Eg heiter IKKJE Tiffany eller Victoria, eller noko anna tåpeleg. Eg skriv IKKJE på bokmål, og har IKKJE silikon i puppane eller botox i leppene (eller ræva for den saks skyld). Eg har IKKJE langt, bleika hår med fem cm ettervekst, eller tjuefem lag med brunkrem i trynet.
Eg heiter Therese - nesten like teit som Tiffany og Victoria. Eg er naturleg blond, men syns faktisk at mørkt hår er penare. Eg skriv på nynorsk fordi det er eit rikare språk (her er eg dog open for gode argument). Eg har ikkje silikon i puppane fordi A-cup er kos, og fordi du FAKTISK kan få infeksjon av slikt. Botox i leppene er stygt, men botox i ræva kunne eg kanskje trengt. Men eg kjem ikkje frå Blærum og har ein pappa som betaler. Og brunkrem? Er du KLAR OVER kor urein huda di blir av all den sminka?! ....for ikkje å snakke om at det er U-glY?
Eg har framleis ein eksisterande "nettby"-profil, frå tida f.F. (før Facebook), og der loggar eg meg inn "from time to time." I dag kom eg inn på profilen til ei FEMTEN ÅR gammal jente som hadde silikon i puppane, botox i leppene, brunkremtryne og nedbleika hår.
Jenta hadde lagt ut ein haug med bilete av seg sjølv, og eg må nok dessverre seie at jenta i seg sjølv nok ikkje var spesielt attraktiv. Muligens slemt å seie noko slikt om ei jente på 15 år. Men eg trur trass alt ikkje at ho ville brydd seg med kva eg meinte, ho har trass alt 30 kommentarar under kvart bilete til å motbevise meg.
Er det berre eg som tykkjer det er rart at ein skal måtte sjå FULLSTENDIG unaturleg ut for å kunne bli oppfatta som "pen" i dagens samfunn?
Ok. Det er IKKJE naturleg at ei jente er 15 år gammal, 1,57 høg, veg 40 kilo og bruker BH-cup i størrelse F! At same jenta har krittkvitt hår og nesten svart hud, er minst like unaturlig. Og kva er greia med ENORME lepper?! Kjem du ikkje frå Somalia eller ein annan stad i Sør-Afrika, er sjansen for å vere fødd med fyldige lepper à la Angelina Jolie minimal.
Er det forresten nokon som faktisk tykkjer det er PENT å sjå på noko slikt? Den falske stilen bør forbeholdes transvesitter og luksusprostituerte, og hører IKKJE hjemme på 15 år gamle jenter!

Ps. Den dagen du skriv eit slikt innlegg om "dagens ungdom," er den dagen du forstår at det plutselig fins ein generasjon under deg. Eg fyller 21 i morgon, og mange av mine jamnaldrede er allereie foreldre. Ouch!

Across The Universe - Let it Be

I LOVE

Strawberry Fields Forever

Ein finfin dag! Stod opp klokka 6, og dro til byen med ei venninne og hadde yoga. Fantastisk start på dagen! Så var det rett heim for å dusje og opp til skulen for gitarundervisning. Vi spelte "I like the flowers" firestemt; kult! flowerpower lissom.
Eg har funne min stad i verda: musikklinja. Jeez, eg er ein typisk musikkelev; KVIFOR HAR EG IKKJE OPPDAGA DET FØR??

No er det berre to dagar til bursdagen min, og på trass av det faktum at eg faktisk har bikka 20årsgrensa så er bursdagen framleis ein big deal for meg. Ikkje gaver eller noko slikt, men meir at det er ein dag som er "min," og at eg får "lov" å feire meg sjølv! (eg er litt sjølvsentrert ja)

No kosar eg meg med grøn te og lyttar til soundtrack'et frå filmen "Across the universe." Life is good :)

Sjølvmedlidelse

Eg er ekspert på sjølvmedlidelse. Og no er eg sjuk, stakkars meg. Buhu. Jaja. Har iallefall fått gjort litt! Eg har skreve dikt til norsktimen, bestilt hotell i Oslo til eg og Silje reiser på Muse, og laga Wok Balti. Nam. (Ja, for eg mister ALDRI matlysta, om eg så er dødssjuk. Litt kjipt egentlig, skal man ikkje lissom våkne opp frisk, slank, vakker og fresh? :p)
Yes. Men no er det Sex og Singelliv som gjeld! ..og enda litt sjølvmedlidelse, så er eg nok frisk til skulen i morgon

Eit dikt

EG TRENG HJELP! Skal skrive dikt og levere i norsktimen på mandag, what to do?!
Dette er det eg har greidd å mekke saman.. Give me response, please!



det som er tapt
forsvunnet i glemsel
men framleis er der
ein sugande lengsel

forvitra av elde
ei fortid som var
blei tatt for gitt
men så dyrebar

glade tonar
frå barnemunn
begravd av avfall
frå eit velferdssamfunn