Verdensmester

Denne helgen ble jeg invitert i 30-årsfest hos en som bor her ute. Jeg kjenner ham egentlig ikke spesielt godt, så tanken på å tilbringe en hel kveld sammen med mennesker som jeg bare har snakket med noen få ganger før gjorde at jeg måtte gå på do fem ganger før jeg kunne forlate huset. Det er ikke jeg som lider av sosial angst altså, det er magen min.

Det viste seg i midlertid å bli en sånn kveld hvor du blir helt hyper etter fire glass vin, og ender opp med å snakke med ALLE, samt får det for deg at du er verdensmester i å danse. Jeg kan bare håpe at samtlige hadde fått i seg nok til å bli overbevist av min lite damete opptreden (selv om jeg egentlig tviler på at det finnes nok alkohol i verden til å klare noe sånt). 

Mens jeg var ute og bråket i nabolaget hadde Audun fått på plass det nye bordet vårt; et skikkelig fint Bombay kistebord.