Helgebesøk og bursdagsgave på forskudd

Denne helgen har vi hatt veldig koselig besøk av mor og far, og mens pappa har hjulpet Audun med å gjøre kinoen i kjelleren om til et kontor, har jeg, Hennika og mamma koset oss på badestranden. 

Fra lilla kino til hvitt kontor.
Forandring fryder!

Hennika på badestranden.
(Bilde lånt av Unni-Lise Dahl)

På tross av at det fremdeles er over en
måned til bursdagen min, fikk jeg
 forhåndsbursdagsgave
av mor og far!

Endelig har jeg skikkelige hikingsko, lenge etterlengtet! Gleder meg til å teste dem ut, håper på opplett i morgen sånn at Hennika og jeg kan ta oss en fjelltur. 

Fjols til fjells

Her har vi nådd "Aksla," det eneste stedet
på veien opp hvor det var flatt nok til at jeg
kunne ta av meg meisen og puste litt.
Utsikt over Volda i bakgrunnen.

Vi har fått låne oss en meis nå mens vi er i Volda, og her om dagen var jeg og mini "hjemme" alene så jeg bestemte meg for at vi trengte en luftetur. Først skulle vi bare en kjapp tur opp til Karlsethola (ca. 15 min å gå). Da vi kom opp dit så jeg et skilt med pil opp og "Rotsethornet 1 km," og tenkte at 1 km er jo ikke så langt... På flat bakke, ja! Jeg hadde ikke gått der siden jeg var 9-10 år gammel, så hvordan stien var husket jeg egentlig ikke.

En halvtime - og en god del klatring - senere, innså jeg at jeg hadde tatt meg vann over hodet, og vurderte sterkt å snu og gå ned igjen. Deretter fikk jeg litt panikk da jeg innså at det faktisk var farligere å gå ned igjen med meis, enn å fortsette fremover! Det eneste jeg kunne gjøre var å nå toppen, for så å komme meg ned igjen på baksiden av fjellet. Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg aldri i mitt liv har vært så sliten(verken fysisk eller psykisk) som jeg var da vi endelig nådde toppen! Tauklatring og glatte fjellberg med minimalt fotfeste er VIRKELIG ikke noe sted å gå med meis. 

Det sies at alle "ekte voldinger" må ha vært på toppen av Rotsethornet minst én gang i livet, så nå har Hennika fått ilddåpen sin og blitt "ekte volding" (om enn også halvt bergenser).

Endelig kunne vi begi oss ut på den 3,4 km lange turen langs ryggen på baksiden av fjellet. Beina var som gelé og alle muskler verket etter den strabasiøse oppturen, så jeg ringte mamma og bad henne om å hente oss med bil der hvor stien kommer ned. 

En veldig fin tur, men å gå med meis anbefales absolutt ikke! Tilbakemeldingene etter turen har for det meste vært hoderystinger og "galskap...."  og jeg må si at jeg skjønner hvorfor.

Sliten meg og fornøyd
Hennika (som har blitt
lovet is) på vei ned mot
Vassbotnen.

Lørdagskos

Nå er jeg og lykkeliten i Volda, og i dag har vi vært på Flø og lekt på stranden. 

Vi var også innom min kusine og hennes familie i Ulsteinvik, og tok like gjerne også en tur innom kjøpesenteret der. 

I kveld har vi vært på "fjelltur" (type mini) til Karlsethola med mor og søster, og Hennika var ganske fornøyd med lørdagsgodt på toppen. 

Hennika og tante Stine er "to alen av samme stykke."
Jeg roter OFTE og kaller Hennika for "Stine," og det
er ikke uten grunn!

Jeg har sånn en fin mamma!
....som så veldig gjerne ville ha
oppned-bilder her og, inspirert av
turen til Flø tidligere på dagen

Og jeg var ikke vond å be

Og da måtte Stine også prøve

Hennika fikk beina hele fem centimeter opp fra bakken!
Tror vi må øve litt :)

Til slutt måtte hun som drev og utfordret oss også stille opp
for kameraet, om enn nooooe motvillig!

Ha en fin lørdagskveld! 

Heltefrokost

Cottage cheese med yoghurt, og steinalderbrød med kalkunskinke og paprika, bedre blir det ikke!

Her er mamma sin oppskrift på steinalderbrød; et utrolig godt - og sunt - brød.

6 egg fra glade høner

1 dl vann

120g av følgende:

Valnøtter

Hasselnøtter/mandler 

Solsikkekjerner

Gresskarfrø

Linfrø

Sesamfrø

Rør ingrediensene sammen med en slikkepott, uten å hakke nøttene (unngå å piske eggene). Hell røren i form, og stek på 160 grader på nederste rille i 50-60 min. 

Dagens barnemiddag

I dag ble det litt hastverksmiddag, siden vi satt i kø i 1,5 (!!!) time på veien hjem. Jepp, vi brukte én og en halv time fra butikken og hjem, altså ca 6 km.

I dag ble det dermed ovnsstekt panert torsk, og kokt ris med raspet gulrot. Oppå fatet havnet også agurk, avocado, mais og hermetisk hvitløk; altså det lille av grønnsaker som Hennika vil spise. Resultatet ble - om enn kjapt - veldig godt mottatt :) 

Bare barnemat!

Som man sikkert forstår av bloggen min, er jeg ganske glad i å bake, og kjøper derfor bortimot aldri sånne ferdige kakemikser. I dag, da jeg var innom Rema 1000 for å handle, kom jeg likevel over en  sånn Toro ferdigmiks til 19 kroner. Siden Hennika er hjemme med feber og kjeder seg halvt ihjel, tenkte jeg at det var midt i blinken for henne å styre med, så ferdigmiksen fikk lov å bli med meg hjem. Dermed ble det baking, og med veldig lite hjelp fra meg lagde mini sjokolademuffins til pappaen og bestefaren. Gjett om hun var stolt! Så; nytt slagord til Toro: "så enkelt at en toåring får det til!"

Kjærlighet ved første bæææ

I går kveld opplevde jeg noe av det skjønneste jeg har sett på lenge. Vi kom hjem fra Spania i går, og hadde vært ute ved Hetlebakkvannet for å feire Sankt Hans-aften med de som bor i gaten her. På veien hjem gikk jeg og Hennika og skravlet oppe på veien, da vi plutselig hørte et lite, spørrende "bææ??" langt nede på jordet nedenfor oss. Opp fra det høye gresset stakk et lite, hvitt hode, og Hennika utbryter "ååh, lille vennen min!" Hun har nemlig lagt sin elsk på et lite flaskelam som bor på nabogården, og det er tydelig at kjærligheten er gjensidig! Da han så oss, kom han løpende mot oss med logrende hale og lykkelig bææ'ing. Jeg visste ikke at sauer kunne logre, men det gjør tydeligvis denne. Jeg vurderer sterkt å kjøpe lammet og beholde det som kjæledyr, men Audun mener at vi er rare nok om vi ikke skal gå rundt med en sau i bånd også. Jeg er uenig!

Her er Hennika og "Lille Vennen" i vår, da han var nyfødt. Jeg hadde dessverre ikke med kamera i går, men han har vokst ganske mye siden den gang!

Reisebrev fra Spania

Nå har jeg og Hennika snart tilbragt en uke i Torrevieja, Spania sammen med mine foreldre. Stedet hvor vi bor, Punta Prima, er veldig hyggelig, med en liten handlegate, lange strandpromenader og mange koselige kaféer. Det er utrolig varmt på dagen, mellom 27 og 32 varmegrader, men den friske sjøbrisen gjør at det faktisk er levelig. Og blir det for varmt, er det bare å hive seg i bassenget, eller i sjøen, som ligger rundt 250 meter fra leiligheten. 

Leiligheten, som pappa har fått leie gjennom sjømannsforbundet, er veldig fin. Her er to soverom, to bad, og en stor takterrasse hvor vi kan spise frokost på morgenen, sole oss på dagen, og kose oss med lokal vin på kveldene. Vi har kjøpt et plaskebasseng til Hennika på terrassen, men hun vil mye heller ha på armringer og svømme rundt som en liten hund i det store badebassenget som ligger på området. 

To ganger har vi vært inn til selve byen Torrevieja, som ligger 5 minutter med taxi fra Punta Prima. Eller en halvtime med buss, fikk vi erfare... Den første gangen tok vi nemlig buss, men da endte vi opp på en Kinareise (eller Spaniareise..??) gjennom hele Punta Prima før vi omsider kom oss til Torrevieja, så da fant vi ut at vi like gjerne gikk hjem. Det er egentlig ikke så langt, problemet er bare at det blir så sykt varmt når vi går. I dag fant vi derfor ut at vi heller tok taxi inn til byen. Folkene her er generelt veldig dårlige i engelsk, så på vei til taxien hadde jeg pugget hvordan jeg skulle be ham om å kjøre oss til shoppinggaten på spansk. Men tror du ikke at han var dritgod i engelsk da??! Jaja, jeg får heller briefe litt her. "Puede llevarnos de la Calle Ramon Galud?" Jeg har som mål å komme hjem og kunne LITT spansk i alle fall. Så langt kan jeg (uten om den setningen jeg nettopp skrev) si takk ("gracias"), beklager ("lo siento"), unnskyld meg ("pardon"), hvor er stranden? ("donde esta la playa?") og å si at jeg kan litt (LITT!!) spansk: "yo sólo puedo hablar un poco de español." Med fare for skrivefeil... Og så har Hennika lært å si takk på spansk, og å be om is. "Puedo tomar un helado?" Eller, hun kan egentlig bare å si "helado" da, men vi jobber med resten. 

I går kveld var vi ute og spiste middag, og småen sa; "Mamma... Helado?" Så da måtte det
jo bli iskrem til kvelds! Gjett om hun var storfornøyd ;)

Her lunsjer vi på Bar la Marina tidligere i dag. Meg med lampeskjerm på hodet, og Hennika med UV-drakten som hun bor i her nede. Veldig praktisk! (Fåes kjøpt på apoteket) Lampeskjermen skyldes at jeg har blitt så ubeskrivelig solbrent. Og så syns jeg at jeg ser litt sånn casual fransk ut i den. 

Ikke? Nei vel da. Men praktisk er den i alle fall! Til neste gang får jeg sjekke om det finnes UV-drakter i voksenstørrelse... 

Litt rød, ja...

Ellers da? Hører det er dritvær hjemme, så vi blir bare værende her vi. Snakkes!

8 simple ways to happiness

Om jeg skulle bli spurt, ville jeg nok svare at jeg er et lykkelig menneske. Ikke fordi jeg har et perfekt liv (hvem har vel det?), men fordi jeg har lært å finne lykke i det jeg har her og nå. Likevel hender det at både dagene og nettene kjennes for korte, og det blir manko på både arbeid og søvn. Da må jeg noen ganger minne meg selv på å tenke positivt, holde motet oppe og være takknemlig for det jeg har. Kanskje er det noen andre som også trenger en liten påminning, så her er min sjekkliste for lykke. 

1. Du må lære å være fornøyd med det du har. Ting, penger eller andre mennesker kan gi deg glede en kort stund, men ekte, varig lykke kommer innenfra. Gi deg selv litt spillerom. Javel, så har du ikke drømmejobben, eller modellkroppen, og du er nok heller ikke verdens beste på mellommenneskelig kommunikasjon.. Og så da? Enten får du gjøre noe med det, eller så kan du like gjerne akseptere at ting er sånn som de er og gjøre det beste ut av det. 

2. Slutt å syte. Se punkt 1.

3. Tro det beste om de rundt deg. De aller, aller fleste vil deg bare godt, og hvis du får inntrykket av noe annet kan det faktisk være du som mistolker situasjonen. Prøv å forstå dine medmennesker på deres egne premisser, så vil du kanskje oppdage at de har utrolig mye mer å by på enn du først trodde.

4. Du må slutte å tenke på hva andre mennesker tror og mener om deg. De som står deg nærmest liker deg som du er; et menneske med feil og mangler, og ønsker bare at du skal være lykkelig. Alle andre spiller faktisk ingen rolle. For å ty til et noe 

oppbrukt sitat; "If you can't handle me at my worst, you sure as hell don't deserve me at my best" (Marilyn Monroe). Dropp mennesker som suger energi fra deg, og ta vare på de som betyr noe.

5. Vær til stede i nået. Noen ganger er planlegging essensielt for gjennomføring, men la det være rom for å ta ting på sparket. Ble ikke ferien slik du forventet? Fikk du en annen jobb enn den du ønsket deg? Kanskje viste det seg at alternativet var enda bedre, eller at du kom ut av det med nye, spennende erfaringer som du ellers aldri ville fått!

6. Dropp bekymringene. Gode og dårlige ting skjer om hverandre, og det er som regel lite du kan gjøre med noen av delene. Bekymringer er bortkastet energi, de gjør jo ingenting fra eller til uansett. For å ty til en annen oppbrukt klisjé: grip dagen. 

7. Tenk deg om ti ganger før du brøler ut i sinne, det er mest sannsynlig ikke verdt det.

8. Og sist, men ikke minst, KOS DEG! Livsnytere lever lengst og lykkeligst (vil jeg anta). 

Lykke til :)

Bananpannekaker

Siden mini hadde lagt igjen en halv banan tidligere, gikk den rett i blenderen, og resultatet ble overraskende bra! Dermed ble det bananpannekaker til kvelds. (Oppskriften ble ganske stor...)

6 egg 

1 ss cottage cheese

1 ss rømme

4 ss sukrin

1/2 banan

1 ss sesamfrø

1 ts bakepulver 

Kjøres i blender til en jevn røre, stekes i litt smør på stekeplaten. 

Ps. Kan sikkert brukes som vaffelrøre også :)

Glemte å ta førbilde, men dette taler vel for seg selv ;)

Borte bra, men hjemme best!

Nå har vi snart vært hjemme en hel dag, og jammen er det sant når de sier at borte er greit nok, men hjemme er definitivt best! Vi har hatt en innmari fin ferie alt i alt (selv om tidligere innlegg muligens tilsier noe annet), men det er virkelig ingenting som slår å legge seg i sin egen seng, og våkne opp uthvilt til solen som skinner inn gjennom vinduet! 

Vi var hjemme ganske sent i går kveld, og stakkars Hennika var så trøtt at hun sov til klokken var over ni i dag. Jeg, på den annen side, som etter avtalen skulle få sove lenge, spratt opp av senga kvart over syv. Kan det kalles yrkesskade?? 

Innen mini våknet hadde jeg rukket å dusje, farge håret rosa og ta på selvbruningskrem. Rosa hårfarge var selvsagt en tabbe, mens selvbruningskremen må jeg dessverre ta ansvar for. Nå ser jeg ut som en brunflekkete Bratz-dukke. Heretter venter jeg til jeg er skikkelig våken før jeg tar til på sånne prosjekter...

Sliten

Vi er fremdeles på ferie, men selv om jeg stort sett koser meg glugg, sliter jeg virkelig med å slappe av. Voksenferie er så utrolig slitsomt! Selvsagt er det gøy å se nye steder og oppleve nye ting, men det tar virkelig på å konstant være på farten. Nå savner jeg å ta en lang dusj, sove til jeg er uthvilt og i min egen seng, og å ha tingene på sin vante plass. 

Når sant skal sies var jeg ganske sliten og lei allerede før vi reiste, så jeg er litt usikker på om gresset egentlig er så grønt i hjemlige trakter. Jeg vet at det ikke er lov å si dette, men jeg er så utrolig lei av å gå rundt og snakke på toåring-nivå døgnet rundt, holde på med leggetid til klokken nærmer seg ti, og aldri få sove lenger enn til 6-7. Jeg merker at det begynner å gå på nervene løs, og jeg har virkelig ikke lenger noe overskudd til å være en snill og tålmodig mamma når mini setter seg på bakbeina, og trenger tålmodighet og forståelse mest av alt. Jeg blir rett og slett deppa av hele greia, og føler meg tvers igjennom som en dårlig mor fordi jeg føler det sånn. 

Det var dagens utblåsning. Jeg vet jo at det hjelper lite å syte og klage på bloggen, men jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal gjøre nå. 

Familieferie 101

Første familieferie i voksen alder, og vi har allerede unnagjort både Dyreparken i Kristiansand, svenskeferge og harryhandel. I tillegg til Audun og Hennika, har også broren til Audun med samboer og barn vært med. Vi har kjørt langt og mye, og bodd i hytter både her og der. I går kveld, etter mange lange timer med leting, fant vi omsider frem til en campingplass i Gøteborg. Regnet høljet ned, og vi var trøtt og lei da vi ankom hytten - og oppdaget at den egentlig ikke hadde plass til alle. Det hele endte med at meg, Audun og Hennika fortsatte innover i landet på jakt etter et øde sted å sette opp telt, mens resten gav seg til på hjemveien. Nå sitter vi her, langt ute i Sveriges ingenmannsland, etter en velfortjent natts søvn, og lurer på hva dagen vil bringe. 

Kjapp og enkel barnemat

Jeg er en svoren motstander av barnemat på glass; for det første smaker de utrolig lite, og for det andre er det jo både kjapt og enkelt å lage barnemat selv. Og så er det jo mye billigere også! 

Hennika sin middag i dag er kyllingfilét med kokossaus og jasminris. Det tok meg 14 minutter å lage det - altså koketiden på risen. 

Ingredienser:

1 kyllingfilét

1 neve jasminris 

1 gulrot 

2-3 dl kokosmelk

1 ts hoisinsaus, kecap manis eller soyasaus (hvis du bruker soyasaus bør du være litt knepen, den blir fort litt skarp på smak. Prøv deg fram!)

1-2 ts sweet chilli saus

1. Sett risen på koking, skjær opp gulroten i småbiter og kok sammen med risen.

2. Skjær kyllingen i små biter, stek lett og hell over hoisinsaus (evt annet valg). La sausen blande seg godt med kjøttet før du heller over kokosmelk og sweet chilli saus. La det koke en liten stund.

3. Hell av vannet på risen og gulrøttene og bland sammen med kyllingen.

4. La maten kjøle seg av litt, og server :) 

Antrekk til besvær

Årets 17. mai-feiring ble tilbragt på den idylliske øyen Tysnes, hvor familien til Audun har hytte. I forkant av turen stresset jeg en del med pakking, siden jeg måtte få plass i bagasjen til både bunad til Hennika, sommer- og regntøy til oss begge to (velkommen til vestlandet!), sko som passet til både regn, skogsturen ned til hytten og fintøy, samt et utvalg fintøy til meg selv. Den siste var definitivt den verste, siden det (i alle fall for meg) er umulig å vite hva man vil hva man vil ha på seg to dager fram i tid. Jeg pakket derfor med tre antrekk. Da nasjonaldagen kom, oppdaget jeg at jeg slett ikke likte den ene kjolen, den andre hadde tydeligvis gått en runde i tørketrommelen og krympet til størrelse 8 år, og jeg stod igjen med et blomstrete bomullsskjørt. Jeg innbilte meg av en eller annen grunn at skjørtet var sånn ca knelangt, så tenkte at det fikk gå. Jeg toppet det hele med knehøye støvletter (regn+skogstur+pynte-sikre sådan) og følte meg "grååååådig lekker." Helt til jeg, da vi kom tilbake til hytten, oppdaget at broren til Audun hadde et bilde av meg på kameraet, hvor jeg så ut som en blomstrete prostituert. Fra nå av sverger jeg til BUNAD på 17. mai, samme hva!!! I morgen reiser vi nok en gang til hytten, og jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til å tilbringe helgen med gjengen som har sett meg i horeantrekk på nasjonaldagen. Hjelpe meg. 

Virkeligheten kaller

Sommeren nærmer seg med stormskritt, sydenferien er bestilt, og Hennika har fått barnehageplass. Plutselig innser jeg at jeg om kun tre måneder bør ha fått meg en jobb, med mindre jeg har lyst til å ende opp som de gale damene i "Real Housewives of New Jersey" (et TV-program som man mest sannsynlig kun har kjennskap til dersom man er husmor med dårlig smak i dagtid-TV. Hei).

Selv om man ofte sier at man skal "finne seg" en jobb, er det dessverre ikke helt sånn det fungerer. De ledige stillingene ligger der de, så det er ingen grunn til å lete så nøye. Man registrerer seg som arbeidssøker på NAV, og skriver søknader fulle av banaliteter og klisjéer som at "jeg er pliktoppfyllende" og "svært motivert for jobben." For ikke å glemme "positiv." Man kan aldri få nok av "positiv." Deretter sender man søknadene til en drøss av folk som man håper vil bli ens fremtidige arbeidsgiver, vel vitende om at vedkommende vil sitere søknaden din i sin småvittige tale på julebordet. 

I stillingsutlysningene ber omtrent samtlige om at søkeren skal ha relevant erfaring for jobben. Er dette noe nytt de har begynt med? For hvis ikke skjønner jeg ikke hvordan NOEN nyutdannede har klart å få seg jobb i første omgang. Man må jo bare krysse fingrene for at øvrige søkere er enda mer underkvalifisert enn en selv. 

Vi får se hva sommeren bringer, kanskje en eller annen våger å ta sjansen på å ansette en nyutdannet lærer. Jeg lover at det jeg mangler i erfaring tar jeg igjen i engasjement (en annen original frase fra søknaden). 

I går tok jeg Hennika i meisen og dro ut på tur. Først skulle vi bare gå opp til Munkebotn for å mate endene, men siden det var så fint vær fortsatte vi oppover mot Stoltzen. På veien opp kom plutselig en ambulanse kjørende, og da vi kom opp til krysset mellom Stoltzen, Fløyen og Rundemanen så jeg at ambulansen stod parkert, samt et redningshelikopter. Ned fra Stoltzen kom et opptog på 20-30 mennesker med en mann på en båre, så jeg bestemte meg for å gå motsatt vei for å ikke gå i veien for redningsmannskepet. Etter en liten stund kom en kvinne i 50-årene etter oss, og hun tok oss lett igjen siden jeg bar tungt og gikk sakte. Hun fortalte at mannen var ung, rundt 30, og hadde løpt forbi henne oppover mot Stoltzen da han brått falt om med hjertestans. 

Det er så farlig å overvurdere sin egen fysiske form når man trener, og mange glemmer å lytte til kroppens signaler. Selv om man er ung, og relativt godt trent, tåler bare kroppen så mye før den gir opp. Jeg hørte senere at mannen ikke overlevde.

Her kommer solen

Vestlandet, og Bergen især, er kjent for sitt våte klima og sine sparsomme soldager, men når solen endelig finner det for godt å vise seg skjer det noe med oss. Plutselig må vi få gjort alt det vi rett og slett ikke gidder å gjøre når regnet høljer ned, og vi må være sikker på å NYTE fineværet mens vi kan. 

Her i huset har vi bestemt oss for at det godt kan være sommerferie med én gang. Nå planlegger vi familieferie, og hva er vel mer "familieferie-aktig" enn å pakke teltet, hive seg i bilen og kjøre til Sverige? 

Problemet er bare at vi ikke har telt. Eller soveposer, liggeunderlag eller NOE annet som man trenger for en campingferie. Derfor klikket vi oss inn på XXL sine hjemmesider for å lage en handleliste med det vi trengte, men stakkars Audun (aka Netthandel-kongen) har ikke handlet på nett på lenge og lider under abstinenser, så det ble litt av en handleliste! Selvsagt trenger man stormkjøkken hvis man skal sove EN natt i telt, og en skjærefjøl med innebygget kniv er jo også kjempeviktig. Teltet må helst ha ståhøyde og plass til overnattingsgjester, og vi siden vi jo skal på "camping" kan vi ikke pakke i en helt vanlig bag; vi må ha en svindyr fjellsekk. Plutselig satt vi der med en handleliste på nesten ti tusen kroner, og vår lille telthelg kostet like mye som en toukers spatur til Gran Canaria. Heldigvis hadde denne netthandlevognen en delete-knapp! 

Vi får kjøpe et billigtelt på Jula, pakke kjølebag'en og krysse fingrene for fint vær og godt humør. Ønsk oss lykke til! 

Tiden flyr når man har det gøy!

For en stund siden las jeg et sitat av Leonard Cohen som jeg syns var så fint. "To see a child grow up is the only truly amazing thing there is." 

Favoritt-sofaposituren, i 2012 og 2014

Det er nesten ikke til å tro at det er nesten to år siden jeg gikk rundt med kul på magen og ventet på å bli mamma for første gang. Lite visste jeg om hva som ventet. Du har jo en viss anelse, men man kan aldri virkelig forstå størrelsen av det som ligger foran en når man kun har en voksende mage og ett og annet spark å forholde seg til. Det er ingenting i verden som kan forberede en på det overveldende sammensuriumet av ansvarsfølelse, bekymringer, og, ikke minst, kjærlighet. Jeg hadde aldri egentlig følelsen av å være "klar" for å bli mor, før jeg plutselig var det, og selv når jeg satt der med en rynkete, rosa bylt i hendene kunne jeg ikke helt forstå at jeg var "mamma" til denne krabaten. 

Her er Hennika en dag gammel

Når en liten, rosa Hennika kommer
inn for å vekke, gjør det ingenting
at klokken bare er syv og man
egentlig er stuptrøtt

Det å se Hennika gå fra å være en hjelpesløs, nyfødt baby til den selvstendige og viljesterke jenta hun er i dag, er virkelig det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg føler meg så utrolig heldig som får være med henne på denne reisen. Vi har ligget side om side i en sykehusseng og sett hverandre inn i øynene, begge nyfødte på hver vår måte. Sånn ligger vi gjerne fremdeles, så tett at nesetippene akkurat berører hverandre, og jeg må innrømme at når en nesten-toåring ligger ved siden av deg på puta på morgenen, gir deg en knuseklem og sier "min mamma," da føler du deg virkelig som verdens rikeste menneske. 

Aprilsnarr

Barn er jammen utspekulerte vesen! Først forsikrer småen seg om at mor er grundig opplært i å våkne klokken halv syv, og så går hun hen og sover til åtte. Det har nesten blitt en vane her i huset; jeg våkner kjempetidlig, og når jeg er ferdig på badet og klar med frokost sitter hun i sengen og synger sanger fra "Drømmehagen" mens hun akkompagnerer seg selv med en ustemt xylofon/keyboard-sak. 

Den måtte selvsagt bli med på badet. 

I dag er det 1. april, og jeg kan bare si det først som sist; jeg vil ha meg frabedt noe lureri! Jeg er nemlig så utrolig lettlurt. For å være på den sikre siden sendte jeg en melding til Audun også.

Ha en flott tirsdag og 1. april!