Antrekk til besvær

Årets 17. mai-feiring ble tilbragt på den idylliske øyen Tysnes, hvor familien til Audun har hytte. I forkant av turen stresset jeg en del med pakking, siden jeg måtte få plass i bagasjen til både bunad til Hennika, sommer- og regntøy til oss begge to (velkommen til vestlandet!), sko som passet til både regn, skogsturen ned til hytten og fintøy, samt et utvalg fintøy til meg selv. Den siste var definitivt den verste, siden det (i alle fall for meg) er umulig å vite hva man vil hva man vil ha på seg to dager fram i tid. Jeg pakket derfor med tre antrekk. Da nasjonaldagen kom, oppdaget jeg at jeg slett ikke likte den ene kjolen, den andre hadde tydeligvis gått en runde i tørketrommelen og krympet til størrelse 8 år, og jeg stod igjen med et blomstrete bomullsskjørt. Jeg innbilte meg av en eller annen grunn at skjørtet var sånn ca knelangt, så tenkte at det fikk gå. Jeg toppet det hele med knehøye støvletter (regn+skogstur+pynte-sikre sådan) og følte meg "grååååådig lekker." Helt til jeg, da vi kom tilbake til hytten, oppdaget at broren til Audun hadde et bilde av meg på kameraet, hvor jeg så ut som en blomstrete prostituert. Fra nå av sverger jeg til BUNAD på 17. mai, samme hva!!! I morgen reiser vi nok en gang til hytten, og jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til å tilbringe helgen med gjengen som har sett meg i horeantrekk på nasjonaldagen. Hjelpe meg.