Tiden flyr når man har det gøy!

For en stund siden las jeg et sitat av Leonard Cohen som jeg syns var så fint. "To see a child grow up is the only truly amazing thing there is." 

Favoritt-sofaposituren, i 2012 og 2014

Det er nesten ikke til å tro at det er nesten to år siden jeg gikk rundt med kul på magen og ventet på å bli mamma for første gang. Lite visste jeg om hva som ventet. Du har jo en viss anelse, men man kan aldri virkelig forstå størrelsen av det som ligger foran en når man kun har en voksende mage og ett og annet spark å forholde seg til. Det er ingenting i verden som kan forberede en på det overveldende sammensuriumet av ansvarsfølelse, bekymringer, og, ikke minst, kjærlighet. Jeg hadde aldri egentlig følelsen av å være "klar" for å bli mor, før jeg plutselig var det, og selv når jeg satt der med en rynkete, rosa bylt i hendene kunne jeg ikke helt forstå at jeg var "mamma" til denne krabaten. 

Her er Hennika en dag gammel

Når en liten, rosa Hennika kommer
inn for å vekke, gjør det ingenting
at klokken bare er syv og man
egentlig er stuptrøtt

Det å se Hennika gå fra å være en hjelpesløs, nyfødt baby til den selvstendige og viljesterke jenta hun er i dag, er virkelig det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg føler meg så utrolig heldig som får være med henne på denne reisen. Vi har ligget side om side i en sykehusseng og sett hverandre inn i øynene, begge nyfødte på hver vår måte. Sånn ligger vi gjerne fremdeles, så tett at nesetippene akkurat berører hverandre, og jeg må innrømme at når en nesten-toåring ligger ved siden av deg på puta på morgenen, gir deg en knuseklem og sier "min mamma," da føler du deg virkelig som verdens rikeste menneske.