Kjærlighet ved første bæææ

I går kveld opplevde jeg noe av det skjønneste jeg har sett på lenge. Vi kom hjem fra Spania i går, og hadde vært ute ved Hetlebakkvannet for å feire Sankt Hans-aften med de som bor i gaten her. På veien hjem gikk jeg og Hennika og skravlet oppe på veien, da vi plutselig hørte et lite, spørrende "bææ??" langt nede på jordet nedenfor oss. Opp fra det høye gresset stakk et lite, hvitt hode, og Hennika utbryter "ååh, lille vennen min!" Hun har nemlig lagt sin elsk på et lite flaskelam som bor på nabogården, og det er tydelig at kjærligheten er gjensidig! Da han så oss, kom han løpende mot oss med logrende hale og lykkelig bææ'ing. Jeg visste ikke at sauer kunne logre, men det gjør tydeligvis denne. Jeg vurderer sterkt å kjøpe lammet og beholde det som kjæledyr, men Audun mener at vi er rare nok om vi ikke skal gå rundt med en sau i bånd også. Jeg er uenig!

Her er Hennika og "Lille Vennen" i vår, da han var nyfødt. Jeg hadde dessverre ikke med kamera i går, men han har vokst ganske mye siden den gang!