Familieferie 101

Første familieferie i voksen alder, og vi har allerede unnagjort både Dyreparken i Kristiansand, svenskeferge og harryhandel. I tillegg til Audun og Hennika, har også broren til Audun med samboer og barn vært med. Vi har kjørt langt og mye, og bodd i hytter både her og der. I går kveld, etter mange lange timer med leting, fant vi omsider frem til en campingplass i Gøteborg. Regnet høljet ned, og vi var trøtt og lei da vi ankom hytten - og oppdaget at den egentlig ikke hadde plass til alle. Det hele endte med at meg, Audun og Hennika fortsatte innover i landet på jakt etter et øde sted å sette opp telt, mens resten gav seg til på hjemveien. Nå sitter vi her, langt ute i Sveriges ingenmannsland, etter en velfortjent natts søvn, og lurer på hva dagen vil bringe. 

Kjapp og enkel barnemat

Jeg er en svoren motstander av barnemat på glass; for det første smaker de utrolig lite, og for det andre er det jo både kjapt og enkelt å lage barnemat selv. Og så er det jo mye billigere også! 

Hennika sin middag i dag er kyllingfilét med kokossaus og jasminris. Det tok meg 14 minutter å lage det - altså koketiden på risen. 

Ingredienser:

1 kyllingfilét

1 neve jasminris 

1 gulrot 

2-3 dl kokosmelk

1 ts hoisinsaus, kecap manis eller soyasaus (hvis du bruker soyasaus bør du være litt knepen, den blir fort litt skarp på smak. Prøv deg fram!)

1-2 ts sweet chilli saus

1. Sett risen på koking, skjær opp gulroten i småbiter og kok sammen med risen.

2. Skjær kyllingen i små biter, stek lett og hell over hoisinsaus (evt annet valg). La sausen blande seg godt med kjøttet før du heller over kokosmelk og sweet chilli saus. La det koke en liten stund.

3. Hell av vannet på risen og gulrøttene og bland sammen med kyllingen.

4. La maten kjøle seg av litt, og server :) 

Antrekk til besvær

Årets 17. mai-feiring ble tilbragt på den idylliske øyen Tysnes, hvor familien til Audun har hytte. I forkant av turen stresset jeg en del med pakking, siden jeg måtte få plass i bagasjen til både bunad til Hennika, sommer- og regntøy til oss begge to (velkommen til vestlandet!), sko som passet til både regn, skogsturen ned til hytten og fintøy, samt et utvalg fintøy til meg selv. Den siste var definitivt den verste, siden det (i alle fall for meg) er umulig å vite hva man vil hva man vil ha på seg to dager fram i tid. Jeg pakket derfor med tre antrekk. Da nasjonaldagen kom, oppdaget jeg at jeg slett ikke likte den ene kjolen, den andre hadde tydeligvis gått en runde i tørketrommelen og krympet til størrelse 8 år, og jeg stod igjen med et blomstrete bomullsskjørt. Jeg innbilte meg av en eller annen grunn at skjørtet var sånn ca knelangt, så tenkte at det fikk gå. Jeg toppet det hele med knehøye støvletter (regn+skogstur+pynte-sikre sådan) og følte meg "grååååådig lekker." Helt til jeg, da vi kom tilbake til hytten, oppdaget at broren til Audun hadde et bilde av meg på kameraet, hvor jeg så ut som en blomstrete prostituert. Fra nå av sverger jeg til BUNAD på 17. mai, samme hva!!! I morgen reiser vi nok en gang til hytten, og jeg må innrømme at jeg gruer meg ganske mye til å tilbringe helgen med gjengen som har sett meg i horeantrekk på nasjonaldagen. Hjelpe meg. 

Virkeligheten kaller

Sommeren nærmer seg med stormskritt, sydenferien er bestilt, og Hennika har fått barnehageplass. Plutselig innser jeg at jeg om kun tre måneder bør ha fått meg en jobb, med mindre jeg har lyst til å ende opp som de gale damene i "Real Housewives of New Jersey" (et TV-program som man mest sannsynlig kun har kjennskap til dersom man er husmor med dårlig smak i dagtid-TV. Hei).

Selv om man ofte sier at man skal "finne seg" en jobb, er det dessverre ikke helt sånn det fungerer. De ledige stillingene ligger der de, så det er ingen grunn til å lete så nøye. Man registrerer seg som arbeidssøker på NAV, og skriver søknader fulle av banaliteter og klisjéer som at "jeg er pliktoppfyllende" og "svært motivert for jobben." For ikke å glemme "positiv." Man kan aldri få nok av "positiv." Deretter sender man søknadene til en drøss av folk som man håper vil bli ens fremtidige arbeidsgiver, vel vitende om at vedkommende vil sitere søknaden din i sin småvittige tale på julebordet. 

I stillingsutlysningene ber omtrent samtlige om at søkeren skal ha relevant erfaring for jobben. Er dette noe nytt de har begynt med? For hvis ikke skjønner jeg ikke hvordan NOEN nyutdannede har klart å få seg jobb i første omgang. Man må jo bare krysse fingrene for at øvrige søkere er enda mer underkvalifisert enn en selv. 

Vi får se hva sommeren bringer, kanskje en eller annen våger å ta sjansen på å ansette en nyutdannet lærer. Jeg lover at det jeg mangler i erfaring tar jeg igjen i engasjement (en annen original frase fra søknaden). 

I går tok jeg Hennika i meisen og dro ut på tur. Først skulle vi bare gå opp til Munkebotn for å mate endene, men siden det var så fint vær fortsatte vi oppover mot Stoltzen. På veien opp kom plutselig en ambulanse kjørende, og da vi kom opp til krysset mellom Stoltzen, Fløyen og Rundemanen så jeg at ambulansen stod parkert, samt et redningshelikopter. Ned fra Stoltzen kom et opptog på 20-30 mennesker med en mann på en båre, så jeg bestemte meg for å gå motsatt vei for å ikke gå i veien for redningsmannskepet. Etter en liten stund kom en kvinne i 50-årene etter oss, og hun tok oss lett igjen siden jeg bar tungt og gikk sakte. Hun fortalte at mannen var ung, rundt 30, og hadde løpt forbi henne oppover mot Stoltzen da han brått falt om med hjertestans. 

Det er så farlig å overvurdere sin egen fysiske form når man trener, og mange glemmer å lytte til kroppens signaler. Selv om man er ung, og relativt godt trent, tåler bare kroppen så mye før den gir opp. Jeg hørte senere at mannen ikke overlevde.

Her kommer solen

Vestlandet, og Bergen især, er kjent for sitt våte klima og sine sparsomme soldager, men når solen endelig finner det for godt å vise seg skjer det noe med oss. Plutselig må vi få gjort alt det vi rett og slett ikke gidder å gjøre når regnet høljer ned, og vi må være sikker på å NYTE fineværet mens vi kan. 

Her i huset har vi bestemt oss for at det godt kan være sommerferie med én gang. Nå planlegger vi familieferie, og hva er vel mer "familieferie-aktig" enn å pakke teltet, hive seg i bilen og kjøre til Sverige? 

Problemet er bare at vi ikke har telt. Eller soveposer, liggeunderlag eller NOE annet som man trenger for en campingferie. Derfor klikket vi oss inn på XXL sine hjemmesider for å lage en handleliste med det vi trengte, men stakkars Audun (aka Netthandel-kongen) har ikke handlet på nett på lenge og lider under abstinenser, så det ble litt av en handleliste! Selvsagt trenger man stormkjøkken hvis man skal sove EN natt i telt, og en skjærefjøl med innebygget kniv er jo også kjempeviktig. Teltet må helst ha ståhøyde og plass til overnattingsgjester, og vi siden vi jo skal på "camping" kan vi ikke pakke i en helt vanlig bag; vi må ha en svindyr fjellsekk. Plutselig satt vi der med en handleliste på nesten ti tusen kroner, og vår lille telthelg kostet like mye som en toukers spatur til Gran Canaria. Heldigvis hadde denne netthandlevognen en delete-knapp! 

Vi får kjøpe et billigtelt på Jula, pakke kjølebag'en og krysse fingrene for fint vær og godt humør. Ønsk oss lykke til! 

Tiden flyr når man har det gøy!

For en stund siden las jeg et sitat av Leonard Cohen som jeg syns var så fint. "To see a child grow up is the only truly amazing thing there is." 

Favoritt-sofaposituren, i 2012 og 2014

Det er nesten ikke til å tro at det er nesten to år siden jeg gikk rundt med kul på magen og ventet på å bli mamma for første gang. Lite visste jeg om hva som ventet. Du har jo en viss anelse, men man kan aldri virkelig forstå størrelsen av det som ligger foran en når man kun har en voksende mage og ett og annet spark å forholde seg til. Det er ingenting i verden som kan forberede en på det overveldende sammensuriumet av ansvarsfølelse, bekymringer, og, ikke minst, kjærlighet. Jeg hadde aldri egentlig følelsen av å være "klar" for å bli mor, før jeg plutselig var det, og selv når jeg satt der med en rynkete, rosa bylt i hendene kunne jeg ikke helt forstå at jeg var "mamma" til denne krabaten. 

Her er Hennika en dag gammel

Når en liten, rosa Hennika kommer
inn for å vekke, gjør det ingenting
at klokken bare er syv og man
egentlig er stuptrøtt

Det å se Hennika gå fra å være en hjelpesløs, nyfødt baby til den selvstendige og viljesterke jenta hun er i dag, er virkelig det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg føler meg så utrolig heldig som får være med henne på denne reisen. Vi har ligget side om side i en sykehusseng og sett hverandre inn i øynene, begge nyfødte på hver vår måte. Sånn ligger vi gjerne fremdeles, så tett at nesetippene akkurat berører hverandre, og jeg må innrømme at når en nesten-toåring ligger ved siden av deg på puta på morgenen, gir deg en knuseklem og sier "min mamma," da føler du deg virkelig som verdens rikeste menneske. 

Aprilsnarr

Barn er jammen utspekulerte vesen! Først forsikrer småen seg om at mor er grundig opplært i å våkne klokken halv syv, og så går hun hen og sover til åtte. Det har nesten blitt en vane her i huset; jeg våkner kjempetidlig, og når jeg er ferdig på badet og klar med frokost sitter hun i sengen og synger sanger fra "Drømmehagen" mens hun akkompagnerer seg selv med en ustemt xylofon/keyboard-sak. 

Den måtte selvsagt bli med på badet. 

I dag er det 1. april, og jeg kan bare si det først som sist; jeg vil ha meg frabedt noe lureri! Jeg er nemlig så utrolig lettlurt. For å være på den sikre siden sendte jeg en melding til Audun også.

Ha en flott tirsdag og 1. april! 

Glutenfrie vafler

I anledning "den store vaffeldagen" (eller var det "internasjonale"?) har vi testet ut glutenfrie (og sikkert også lavkarbo?) vafler. De ble kjempegode! 

Her er oppskriften:

2 egg

3 dl melk

2 ss nøytral olje

3 dl maizennamel

2 ts bakepulver

1/2 ts salt

Oppskriften er lånt fra "Fru Vatles Kakebakeri."

http://kakebaker.blogspot.no/2012/05/vafler-uten-gluten.html?m=1

Husmorsfest, hyttetur og tacosøndag

Denne helgen reiste Hennika og Audun til Tysnes på fredagen, siden jeg skulle på "husmorsfest" ute i gata her hos oss. Det ble en veldig artig kveld, og på lørdagen kom en noe utslitt meg diltende etter gjengen som var på hyttetur. 

Før jeg reiste ble jeg sendt på oppdrag av Audun: kjøpe golfballer. De ble det, som vanlig, gjort kort prosess på, siden mannfolka bruker havet som golfbane.

Nede ved bryggen kom den lokale svanefamilien for å hilse på. Jeg er livredd for svaner, og her er også svanefar virkelig en overbeskyttende type. Det var koselig å se at halvparten av ungekullet fra i fjor fremdeles levde. Året før hadde reven plyndret reiret, så da var det ingen som ble klekket. Brutal, denne naturen.. 

Og så fikk vi til og med sett et glimt av blå himmel! 

Men ikke la deg lure, fem minutter etter silregnet det. Typisk vestlandet. 

Da vi kom hjem var det endelig tid for søndagstaco, og Hennika fikk spise med oss for første gang. Hun spiser bestandig middag med oss (eller i alle fall med meg) men akkurat søndagstaco'en har vi pleid å ta etter at hun har lagt seg, siden hun som regel er ganske grinete på kveldstid. Så i går fikk Audun ta seg av leggetid mens jeg vasket huset; da hadde vi nemlig tacospor i hele stuen. Men likevel tidenes koseligste tacokveld!

En dag på IKEA

Siden fredag har Hennika hatt høy feber og hostet mye, men i dag så vi endelig bedring. Feberen var borte, men jeg ville gjerne vente med utelek en dag til (vet ikke hvorfor det er sånn, men har bestandig lært at man holder seg inne når man har feber, og helst også dagen etter). 

Tålmodigheten til mini begynte å bli rimelig tynnslitt etter fire dager innendørs, så vi ble enige om et vi skulle ta en tur på IKEA. Det vil si; hun stilte seg opp midt i gangen og hylte rasende i noe som virket som en evighet, mens jeg løp rundt som en hodeløs kylling for å prøve å finne ut hva som var galt. 

"Hva har du lyst til?" 

"UÆÆÆ!!!!!!"

Prøvde "lese bok?" "se film?" "bygge klosser?" samt primærbehovene sulten, trøtt, ny bleie, osv. 

Plutselig sluttet hun å hyle, tok jakken sin ned fra veggen og så bestemt på meg; "Ut." 

Jeg: "Skal vi gå på IKEA?"

Hun: "Ja." 

Så ja, man kan si at vi ble enige. 

Da vi kom frem, fikk jeg klar beskjed: "Hedda titte doll, mamma tille." (Oversatt: Hennika sitte i vogn, mamma trille). Det passet meg egentlig utmerket, siden IKEA er en av de få stedene hvor det faktisk ikke er slitsomt å slepe med seg barnevogn - eller barn, for den del! Det fins heiser i alle veier, lekeplasser for barna, og billig og barnevennlig mat i restauranten. Med fare for å høres ut som en IKEA-reklame, kan jeg også informere om at de har veldig mange ammerom og avskjermete ammekroker. Jeg observerte i alle fall ETT par i dag som ikke var klar over det, hvor fruen hadde satt seg godt til rette i en sofautstilling for å fôre poden. Jeg er overhodet ikke prippen på sånne ammegreier (har gjort det selv, altså), men jeg for min del syns at det der ble å ta sofatesting til nye høyder! 

Vi rundet begge etasjene (ingen snarveier!) og stoppet på omtrent hver eneste lekestasjon på veien. Småen var overlykkelig over å slippe ut fra heimen, og det var egentlig jeg og. Vi feiret med å kjøpe en pakke servietter og en oppvaskbørste til å vaske nedi plasker. Litt usikker på hva jeg skal med den siste, men den kostet femten kroner og jeg syns at den var såpass smart at vi bare MÅTTE ha den... 

Da vi hadde betalt, var Hennika sulten, og vi gikk for å kjøpe en bolle i kiosken. I køen ble jeg helt oppslukt av samtalen som foregikk bak meg, mellom en gutt i tjueåra og hans far.

Gutten: "pappa, vi kjøper pølse da. En eller to? Eller pizza? Nei pølse er godt, det funker dritbra."

Faren: "joda, pølse er bra det."

Gutten (roper): "SYV KRONER FOR EN PØLSE?!!! Og FEM kroner for brus??!!! Det er SYYYYKT!!!"

Faren: "...."

Gutten: "jammen se da, tjueni for HELE PAKKEN!!!"

Pause.

Gutten: "se, pappa, det er DØDSBILLIG for kaffe her!! Vil du ha kaffe? Gi meg penger så kjøper jeg en kaffe til deg. Eller brus? Vil du ha kaffe eller brus?"

Faren: "joda, jeg kan ta en kaffe." 

Gutten: "herregud pappa, de har GRATIS PÅFYLL!!!!!! Dette blir bare bedre og bedre, jeg digger IKEA!!!!"

Faren: "........"

Og etter det sluttet jeg å høre etter, siden det ble vår tur, men jeg har aldri i mitt liv hørt noen bli SÅ ekstatiske over lave priser! Og så var han ikke sunnmøring en gang!!

Chocolate hangover

Når kjæresten er bortreist på 3. uka, og savnet blir for stort, kan man godt unne seg litt sjokolade på sengekanten syns jeg. Bare vær forberedt på å våkne og være DRITKVALM dagen etterpå! Chocolate hangover på gang... 

Nå er klokken 08:50, og jeg sitter og venter på at mini skal våkne. Hun har nå sovet i 14 timer sammenhengende, og jeg begynner å innse at jeg er mamma til en (snart) 2 år gammel tenåring. Og så jeg som var bekymret for at hun ikke får sove på dagen - jeg burde heller være bekymret om hun gjorde det!! 

"Fitmom squat challenge"

Kanskje litt i seneste laget å poste denne, men jeg må bare... Det går en greie på instagram for tiden, hvor mødre filmer seg selv mens de gjør knebøy med barna sine som vekter. Da jeg var hjemme, foreslo jeg for mamma at det hadde vært morsomt om hun prøvde det samme, som en parodi på instagram-filmene. Damene som legger ut "fitmom squat challenge" gjør dette med barn under 5 år, men mamma har jo bare "unger" på over 20 (og som er 10 cm høyere enn henne). Det eskalerte litt, så jeg har laget en liten film av forsøkene våre.

Luftetur

Vi har vært ute og luftet oss i kveld:

Hennika fikk lov å teste ut kajakken til mamma:

Vi måtte holde oss inne ved land, siden vi ikke hadde redningsvester, men det skal jeg definitivt skaffe i morgen for dette var gøy! 

Therese gjør ting hun ikke kan

Siden vi er hjemme alene, og kan lage akkurat det vi vil til middag, ble det salat! 

Tenkte at kokte egg var enkelt og greit tilbehør, men det viste seg å ikke være fullt så enkelt... 

Resultatet ble heldigvis bra da, så i dag hadde vi en skikkelig sunn middag! 

 

Det måtte selvsagt bli nugatti på skiva til kvelds, det er jo ikke sunt å være FOR sunn heller ;)

Om lykke og sånt

I går tok Hennika seg en liten middagslur på sofaen, og jeg syns dette ble et så innmari fint motiv! At puten lå der var (helt ærlig!!) helt tilfeldig, men dog så sant. "Det store i livet ligger ikke foran deg, men er hos deg her og nå."  

Hjelp, jeg reiser alene

Da var vår tid i Volda over for denne gang. Siden flyet til Audun ble kansellert og han i all hast måtte kjøre hjem med bilen for to helger siden, ble det til at jeg og Hennika skulle ta fly. 

Ettersom at planen i utgangspunktet var å kjøre bilen hjem, hadde vi ikke tenkt så mye på å moderere bagasjemengden, og mye av Audun sin bagasje stod også igjen. Men så skulle vi plutselig fly, da...

Det tok sin tid å få sjekket oss inn, for å si det sånn... 

I det flyet ankom flyplassen og alle koffertene ble lesset ombord, oppdaget jeg at Hennika var klissvåt gjennom bleien. Vi løp inn på toalettet og fikk byttet bleien, før jeg oppdaget at jeg hadde glemt å ta med klesskift i håndbagasjen. Siden hun ikke kunne sitte på flyet i bare bleien, fikk utebuksen hennes duge. Mens jeg stresset og strevde med å få den på, merket jeg at alle de andre passasjerene hadde stilt seg i kø for å gå ombord på flyet. Og der stod vi, halvveis påkledte og med all bagasjen strødd utover. 

"Vi er nå klare for ombordstiging, og vi gjør oppmerksom på at barn går ombord først," lød det over høytaleren. 

Det var kun ett barn som skulle være med på flyet; Hennika. Jeg kunne føle alles øyne i nakken, der jeg, sprutrød, stod på kne og prøvde å få pakket sammen alle tingene våre. Hennika, på sin side, tok det hele med knusende ro, tok med seg billettene våre, gikk fremst i køen og fikk sjekket oss inn. Bra at noen tar ansvar... 

Etter en kort flytur ankom vi Flesland, hvor foreldrene til Audun møtte oss. De hadde med seg bilen vår, og da vi skulle skille lag, tok de like så godt Hennika med seg hjem til seg. Og det var nok like greit, jeg har litt av en utpakkingsjobb foran meg nå! 

På tur i V70

Ja, vi er fremdeles i Volda. Og det er fremdeles veldig trivelig, men jeg begynner å få litt hjemlengsel etterhvert. Hennika, på sin side, har blitt sånn dullet med de siste ukene at jeg tror at hun helst bare vil bli værende (det får hun ikke). 

I dag reiste pappa avgårde for å tilbringe en måned på båt i utlandet, og mamma skulle jobbe sent, så jeg og Hennika hadde dagen for oss selv. Vi lånte pappa sin 17 år gamle Volvo V70, som han selv påstår "går som en klokke."

I beg to differ. 

Vi kjørte til Fosnavågen for å besøke Stine (min søster) på jobb. For å komme dit må man kjøre gjennom en undersjøisk tunnel som går 287 meter under havoverflaten. Altså, en BRATT tunnel. 

Veien ned gikk greit nok, der fikk vi litt hjelp av naturkreftene. Men veien opp var værre. Jeg oppdaget at man ikke blir spesielt populær blant øvrige bilister når man kjører 50 i 80-sonen. Da speedometernåla endelig klarte å karre seg opp til 80-tallet, skiftet fartsgrensen til 60. 

Men ødelagte klokker viser jo også riktig to ganger i døgnet...

Mandagstur

I går var vi i Stryn, og Hennika har lært to nye ord: "rosa" og "traktor." I Stryn har de nemlig TO rosa traktorer! ("Osa takto!")

Hun fant ut at de også gikk an å henge på:

Selv om det gikk med en del tid på traktorene, fikk jeg også tid til å handle litt, og jeg er så fornøyd med kjøpene at jeg skal klinke til med et antrekksbilde! Når man først skal være fjortisblogger får man gjøre det skikkelig. 

Kjøpte en lys, småslitt "boyfriend-jeans" og en beige, tynn topp med små blomster. Jeg ble så glad for å finne en løs dongeribukse som passet til min lange, smale kropp, og som ikke fikk meg til å se ut som en prepubertal gutt. Jeg likte også godt kontrasten mellom den røffe buksa og den søte toppen. Nå kan våren bare komme, jeg er klar!Har forresten bommet litt med foundationen.. Skulle kjøpe nr. 105, men kjøpte i stedet 115. Ca 10 nyanser for mørk! Greit nok at det er fint med litt farge i ansiktet, men akkurat nå ser det ut som hodet mitt er skrudd på..

Flashback

Å være hjemme i Volda er litt som å gå inn i en tidsmaskin. Man skulle virkelig ikke tro at jeg var et voksent menneske med fullført utdannelse og egen familie! Jeg blir litt sånn fjortisirritabel, av typen "herreguuud, mamma er teit, ass," og ber om lov til ting som voksne mennesker burde ta som en selvfølge (og blir bare møtt med rare, undrende blikk). 

Men så er det noen ting som gjør at du innser at du faktisk er voksen. Det første er jo selvsagt at du har et barn som ligger og sover i overetasjen. Men så er det jo også plutselig helt ok å sitte hjemme i stuen til mor og far og spise vannbakkels og se på TV en lørdagskveld, i stedet for å stresse seg gjennom middagen fordi man skal ut og treffe venner. Man kan ta seg noen glass vin og synge med til The Clash med far, mens man gjør ferdig dagens strikketøy. 

Med ett ble jeg litt redd for at jeg hadde blitt FOR voksen, så jeg fortet meg inn på badet for å ta noen fjortisbilder.

Noe som fort ble til grimasebilder.

Så (puh) ikke så voksen likevel!

Jeg var forresten hos frisøren (mamma) i dag, og freshet meg, i anledning våren. Flinke frisørmammaen min har klippet og farget håret mitt. Det var virkelig på tide med en liten oppussing, jeg begynte å se ut som en middelaldrende, sliten husmor. Som takk har jeg vasket huset. Må jo skryte litt. 

Nå er det natt - big time. Må jo tidlig opp med Sjefen i morgen! Men, som Jokke en gang sang:

"så er man endelig voksen, søvnløs om natten og bevisstløs om dagen."