Leggetid

Her i huset har leggetid blitt et evinnelig mas den siste tiden, og jeg er så uendelig lei av de mange kreative forsøkene på å slippe å legge seg. 

En vanlig kveld fortoner seg noenlunde slik:

Småen får kveldsmat, bad og pysj, og legger seg i sengen sammen med favorittdukkene, Hopsideisi og Hinkelpinkel, før hun blir grundig pakket inn i koseteppe og dyne. Hun får sang, kyss og kos, før jeg setter meg i sengen min og venter på at kveldsfreden skal senke seg. 

I omtrent to minutter er det relativt stille, før de to dukkene setter i gang med en heftig krangel om hvem som skal ligge hvor. Krangelen varer i ca fem minutter, før Hennika pakker dem inn i koseteppet og synger godnatta-sang til dem. 

Fem minutter går. 

"Mammaaaaa!!! Eg må tisseee!!!" 

Siden soverommet er på loftet, og badet i kjelleren, får hun bare lov til å tisse i en bøtte på kvelden. Jeg labber ned til badet for å hente bøtten, og når jeg kommer opp igjen har vesla tatt av seg alle klærne og sitter i sengen og hyyyyler at hun "må på doooo!!!" Bort til bøtten, gjøre sitt fornøde, på med klærne og i seng. Jeg går ut av rommet. 

To minutter senere: 

"Mammaaaa!!! Hopsideisi må tisseeee!!!" 

Jeg forsøker forgjeves å forklare at dukken gikk på do før hun la seg, mens ungen gråter sine modige tårer og hulker at dukker MÅ tisse, før jeg går bort til bøtten og later som. 

"Hinklepinkel åsså."

NEI. 

Jeg går ut, men blir tilbakekalt noen minutter senere for å synge. Hun stemmer i av full hals mens vi synger Hinkepinkel-sangen og Hopsideisi-sangen fra Drømmehagen altfor mange ganger, og når jeg skal gå ut klamrer hun seg til meg og hyler "mamma ikke gå uuuuut!!!" Til slutt får jeg likevel lov til det, men bare for at jeg ikke skulle se at hun tok av seg alle klærne. Igjen.

"Mammaaa!!! Eg fryyyseeer!!!" 

Hjelpe meg. Jeg går tilbake og forsøker å ta på klærne, men får kun lov til å ta på sokkene. På hendene hennes. Og så gråter hun hysterisk fordi hun ikke klarer å bevege fingrene inni sokkene, så jeg må ta de av igjen. 

Slik fortsetter det, i det UENDELIGE. Og fordi jeg i dag tidlig las en artikkel om å "ta barns gråt alvor," tørr jeg ikke å la henne ligge der og gråte, så i stedet løper jeg frem og tilbake som en hodeløs kylling. Tisse, av med klær, tisse igjen, synge, trøste, drikke, pakke inn i dynen, ta på klær på dukken, tisse enda en gang, kose, synge, kose igjen, "tisse," på med klær.... Jeg la henne for to timer siden, og fremdeles sitter hun og leker at dukken hopper trampoline i sengen. 

JEG. BLIR. GAL.