Tilfeldigheter

Jeg har aldri hatt en plan for livet mitt.. Jeg har aldri vært den som har alle planene klare, for utdanning, jobb, bosted eller familieliv. Det nærmeste jeg kommer en slik "plan" var vel kanskje at jeg som 17-åring hadde bestemt meg for at jeg skulle inn i forsvaret.. Den planen ble forøvrig kraftig nedprioritert da jeg hørte rykter om at man måtte klippe seg GUTTEKORT for å få lov å være der! Skinna sider og hele pakka. Ikke tale om! Så da endte jeg opp i Bergen ved en tilfeldighet, og møtte en mann på byen som jeg gjorde ALT for å ikke treffe igjen (ingen navn, ingenting), siden jeg av prinsipp ikke ville være kompis med min eneste ene "one-night stand." Vi endte opp med å flytte sammen og få barn.. Så mye for "høy, mørk og mystisk" gitt! Men nå sitter jeg her, og er så utrolig glad for at jeg aldri hadde noen plan! For da hadde jeg jo aldri vært der jeg er nå, og hatt det så utrolig bra.. Verdens fineste og flinkeste mann, og en baby som nesten bestandig smiler! Hva har man å klage på?

Så fint!

Fikk verdens fiiineste smykke av Audun til jul! :)))

Endelig helg

Når man er hjemme med en liten går nå dagene for så vidt i ett, men i helgen har Audun fri så kos er det likevel! I kveld har Audun hatt besøk av en kompis, så dro de på byn mens jeg ble sittende hjemme og jobbe med sengeteppet til mini.. Skikkelig husmor med andre ord!
Den lille har blitt så stooor! Det er helt sykt hvor fort tiden går.. Og jeg merker at jeg blir mer og mer opptatt av tilknytningsteorier og barnepsykologi - naturlig nok, kanskje.. For å ta et eksempel; da jeg var barn var det mange som sverget til den omstridte Ferber-metoden, som skulle gjøre barna selvstendige og lære dem å sovne selv. Vi vet i dag at det å ikke gi babyen respons kan føre til tilknytningsvansker i voksen alder, og i verste fall alvorlige depresjoner. Barn som ikke får respons når de gråter, gråter mindre - men det er jo bare fordi de skjønner at det ikke er noen vits! Når barnet mitt gråter er det for meg en selvfølge at hun skal få trøst og nærhet! Jeg er jo det eneste trygge holdepunktet i livet hennes. Erik Eriksen skrev i sine psykososiale studier at barn under 1,5 år ikke forstår objektpermanens. Det vil si at barnet tror at du, i det du forlater rommet, faktisk opphører å eksistere. Da er det ganske tøft for en så liten kropp å skulle ligge der, helt alene, og gråte uten å få hjelp.. Det ble visst fryktelig mye fra meg i dag, men jeg får så vondt av alle de små som ligger der og gråter og lurer på hvor mamma er.. Hva er egentlig viktigst? At barnet sovner av seg selv, eller at h*n vokser opp og føler seg trygg og elsket?

That's it, Folks!

Nok et år er omme, og vi blir stadig eldre. Eller "du rykker stadig frem i køen."

I 2012 har jeg rukket å bli (nesten) ferdig utdannet lærer (mangler en matteeksamen...), jeg har blitt mamma - og innsett at man ikke blir foreldre for å sove godt om natten. Jeg har vært på konsert med Leonard Cohen  , sett Dagfinn Lyngbø live og opplevd at verden ikke gikk under 21. desember 2012.

Nyheter

Denne posten heter "nyheter" av den enkle grunn at den omhandler hva som er nytt i mitt liv. For, når man skal si det som det er, er det jo nettopp derfor jeg har blogg: for å kringkaste hva som er nytt i MITT liv. Og siden du fremdeles sitter og leser vil jeg påstå at du faktisk ER interessert i hva som er nytt i livet mitt. Ja, du ble nettopp ferska. Men slapp av, jeg skal ikke si det til noen. (Vi mennesker er jammen noen navlebeskuende dyr... Brorparten av oss som ender opp i helvete, i alle fall. Men jeg tror heller jeg vil dit enn å sitte i et eller annet nirvana sammen med Bono og Ghandi for resten av evigheten...)

Så, altså.
Nyheter:
- Jeg har lært meg å like rødvin. Eller, "lært" er vel kanskje å ta litt hardt i; jeg har funnet en rødvin som passer min hvitvinsmarinerte gane. (Bilde under) Dette virker kanskje triviellt, men er et stort pluss når man vil være fin dame med blå tenner og høyt stemmeleie. Og hvem vil vel ikke det?
- Hennika har lært å krype. Dette innebærer at jeg konstant har hjertet i halsen og tenna på tørk, mens jeg løper rundt som en gal og prøver å passe på at hun ikke slår seg eller velter noe. Og så må jeg vaske.. OFTE!! Og så jeg som er så glad i å vaske da.....

Og det var det. Ikke en helaftens nyhetssending akkurat, men så er jo heller ikke mammaperm SÅ actionfylt at det gjør noe.

Ønskeliste til jul

Siden nære og kjære ber om at julehandelen skal gå litt enklere, legger jeg herved ut en ønskeliste over ting jeg ønsker meg til jul.

NB! Med forbehold om stadige endringer mtp kvantum. Man kommer jo hele tiden på ting som hadde vært "kjekt å ha"!

- Dyne type dobbel
- Sengetrekk som passer til ovenfornevnte
- Medlemsskap på Nr1Fitness i Åsane
- Penger (veldig kjekt å ha når mammapermen går ut i januar.... Skal man liksom sende en 7 mnd gammel baby i barnehage?!)
- Skibukse (veldig glad i Burton-stilen)

Kos <3

Verdens fineste!! I'm in love;)

Du får vente te freddan

Fredag feiret vi helgen med ost, vin og kjeks, samt et tonn spekeskinke til han som bestandig er så kjøttsulten. Luksus å sitte ute i hagestuen når vinden uler rundt vinduene, og med siste sesong av "House" på mini-tv'en!

Besøk av mor og far

Ut og spise middag, for så å gjøre byen utrygg... Beware, Bergen! Kos med besøk;)

Verdens søteste

Lesehest:)

Hennika leser bok...

Hobby søkes

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe, av den enkle grunn at jeg bare blir en typisk "mamma-blogger." Men ærlig talt, jeg skjønner faktisk VELDIG godt hvorfor mødre i mammapermisjon kun skriver om bleieskift og våkennetter og om barnets første tann og første grønne bæsj. Det er jo tross alt dette vi lever oppi dagen lang! Jeg våkner om morgenen av at Hennika sparker meg i magen. Hun ligger da i sengen min, siden hun våknet klokken fem og nektet plent å sovne i sin egen seng igjen. Når jeg står opp har Audun allerede gått på jobb, og det er bare meg og mini. Så går dagene i trilleturer i sol og pøsregn, rydding i huset (blir det gjerne ikke gjort så mye av) og bleieskift opp og i mente. Misforstå meg ikke, jeg syns det er superkoslig! Jeg elsker å ligge på gulvet og "snakke" med Hennika på baby'sk. Men det blir ikke så mye spennende å dele på en blogg av det, liksom. Jeg snakker snart bare baby'sk, jeg, så kanskje jeg skulle vurdere å skrive sånn fra nå av? Bæææælrrrrp ptrrrrr ææææsshhh iiiyyyyy.

Helt alvorlig. Jeg trenger en hobby. Noen forslag?

Jeg vurderte (i et kort øyeblikk) å skrive barnebok, men alle de gode (og dårlige) ideene er jo tatt allerede! Hver gang jeg tror jeg har kommet frem til en supergenial idè, innser jeg at det er "inspirasjon" (plagiat) fra bøker jeg las som barn.

Ideer mottas med takk. Premieres med berlinerbolle i posten.
Kanskje...

Røverkjøp

Her om dagen var jeg en tur innom Europris for å se om jeg fant en børste med gummibust; den skal visst være fin å gre lammeskinnet til Hennika med.

Akkurat i det jeg konkluderte med at Europris ikke hadde noe som dugde til mitt formål, kom det en skjeggete gammel mann bort til meg. Siden jeg så på hundebørster, følte han nok at det var naturlig å spørre om jeg hadde hund. "Nei, men min søster har," svarte jeg. Litt usikker på hvorfor jeg sa det, kanskje for å slippe å forklare hvorfor jeg stod og så på hundebørster. Han var typen til å spørre.

Men denne mannen hadde i alle fall hund. Nærmere bestemt en chihuahua, som lyder navnet Ozzy. Etter Osbourne, selvfølgelig.. Han bladde frem bilder på telefonen sin som han viste meg, og kysset skjermen som en stolt hanefar. Jeg ble så stressa av hele seansen at jeg grep det første og beste på stativet, og beinet mot kassen for å betale.

Jeg er nå den stolte eier av en Kerbl hundebørste.

I wish I had a pony...

Neida, det gjør jeg virkelig ikke. Men jeg tror at alle små jenter innerst inne egentlig ikke ønsker seg noen hest; de sier bare at de ønsker seg det sånn at de kan få alt de vil ha - så lenge det ikke er en hest. Ganske lurt i grunn.

Så i stedet for hest skulle jeg ønske at jeg hadde påfuglsmykket til Thomas Sabo og en iPod med lydbøker. Bøker av Isabel Allende og Carlos Ruis Zafon, eller Jo Nesbø kanskje, om man skal prøve noe nytt.

Fått mæ ny tattis...

Summer rain

En dag ble til syv dager, så ti - og før vi visste ordet av det, hadde vi vært innlosjert på Haukeland i to hele uker. Men den som venter på noe godt... Så 25. juni, på Hennika sin 2 måneders dag (om det er noe man regner), ble vi utskrevet, og Stine sin ridder i skinnende rustning, Joakim, kom oss til unnsetning og kjørte oss til Volda. Og det ble kos i lange baner, med fin familie og flotte venner. Og ikke lenge etterpå kom Audun og fikk sett Volda med sine egne øyner. Om han ble imponert, vites ikke, men jammen hyggelig å ha ham der likevel! Så bar det tilbake til Bergen, og videre til Tysnes, hvor familien til Audun har hytte. Og ellers har vi nytt deilige solskinnsdager, og tilbrakt lange, våte kvelder i hagestuen, med tente stearinlys, "House" på en liten mini-TV og verdens søteste Hennika på fanget.

Men nå er sommeren på hell, Audun har reist i nordsjøen, og i hagestuen har det flyttet inn en veps. Hennika sover som en unge i kurven sin, og jeg har nettopp funnet ut at jeg er allergisk mot aloe vera, etter det syke utslettet å dømme. En liten update, fra meg til deg ;)

Jeg har forresten blitt hektet på to ting denne sommeren: Den alkoholfrie ølen til Carlsberg - fordi den er ammevannlig OG god, og hjemmelaga cookies!

Her er oppskriften:

280	gr	mel
1	ts	salt (gjerne Santa Maria Rock salt)
1	ts	bakepulver
1	ts	vaniljesukker
230	gr	smør
170	gr	sukker (røres hvitt)
170	gr	brunt sukker (tilsettes)
2	stk	egg
2	plate(r)	grovhakket kokesjokolade

(Hentet fra matoppskrift.no)

Helgens filmtips

"The boat that rocked" med blant andre Phillip Seymour Hoffman, Bill Nighty, Nick Frost og Rhys Ifans. Herlig komedie om en illegal radiostasjon som sender fra et skip i nordsjøen på 60-tallet. Med fantastisk 60-tallsmusikk av Dusty Springfield, the Who, the Kinks, Cream, Jimi Hendrix, David Bowie... And the list goes on:) Prrrrfect fredagsunderholdning!

Ull er gull

Nå er vi på 6. døgnet her på Haukeland, meg og Hennika. Mulig at vi får dra hjem på onsdag, eller så må vi vente til lørdag. Dette får doktor'n bestemme i morgen. Hennika er i alle fall helt fri for infeksjon i kroppen nå, og virker frisk og opplagt. Men en ting er i alle fall sikkert: når vi slipper ut herfra, skal Hennika få seg et lammeskinn. For det har hun nemlig fortjent:)

På bedringens vei

I dag er lille Hennika halvveis i antibiotika-kuren, og viser tydelig tegn til bedring. Blodprøver viser at infeksjonsnivået har gått fra over 130 til rundt 20, og hun virker mye mer tilpass med tilværelsen. I går var Audun på besøk lenge, og kunne holde henne for første gang siden hun ble syk. Han har vært så forkjølet at han har måttet holde en armlengdes avstand, og det var tydelig at gjensynsgleden var stor for både pappaen og for mini!