Her om dagen var jeg en tur innom Europris for å se om jeg fant en børste med gummibust; den skal visst være fin å gre lammeskinnet til Hennika med.Akkurat i det jeg konkluderte med at Europris ikke hadde noe som dugde til mitt formål, kom det en skjeggete gammel mann bort til meg. Siden jeg så på hundebørster, følte han nok at det var naturlig å spørre om jeg hadde hund. "Nei, men min søster har," svarte jeg. Litt usikker på hvorfor jeg sa det, kanskje for å slippe å forklare hvorfor jeg stod og så på hundebørster. Han var typen til å spørre.
Men denne mannen hadde i alle fall hund. Nærmere bestemt en chihuahua, som lyder navnet Ozzy. Etter Osbourne, selvfølgelig.. Han bladde frem bilder på telefonen sin som han viste meg, og kysset skjermen som en stolt hanefar. Jeg ble så stressa av hele seansen at jeg grep det første og beste på stativet, og beinet mot kassen for å betale.
Jeg er nå den stolte eier av en Kerbl hundebørste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar