Tilfeldigheter

Jeg har aldri hatt en plan for livet mitt.. Jeg har aldri vært den som har alle planene klare, for utdanning, jobb, bosted eller familieliv. Det nærmeste jeg kommer en slik "plan" var vel kanskje at jeg som 17-åring hadde bestemt meg for at jeg skulle inn i forsvaret.. Den planen ble forøvrig kraftig nedprioritert da jeg hørte rykter om at man måtte klippe seg GUTTEKORT for å få lov å være der! Skinna sider og hele pakka. Ikke tale om! Så da endte jeg opp i Bergen ved en tilfeldighet, og møtte en mann på byen som jeg gjorde ALT for å ikke treffe igjen (ingen navn, ingenting), siden jeg av prinsipp ikke ville være kompis med min eneste ene "one-night stand." Vi endte opp med å flytte sammen og få barn.. Så mye for "høy, mørk og mystisk" gitt! Men nå sitter jeg her, og er så utrolig glad for at jeg aldri hadde noen plan! For da hadde jeg jo aldri vært der jeg er nå, og hatt det så utrolig bra.. Verdens fineste og flinkeste mann, og en baby som nesten bestandig smiler! Hva har man å klage på?