I think I think too much

I går vasket jeg og Marcus leiligheten, og satte frem vår eneste ene nissejulepynt, sånn at det skulle være fint til (vi reiser bort i) jul, og etterpå baket vi brownies og så film. En skikkelig "gammelt ektepar"-lørdagskveld, med andre ord :)

Jeg skulle på jobb i dag morges klokken 07:00 (!!!), og var derfor kjempeflink og la meg klokka 22. Og da var det bare å vente på at søvnen skulle innhente meg.
Så jeg ventet.
Og ventet.
Og ventet......
Og mens jeg ventet, begynte jeg å drømme. En sånn halvveis våken drømmetilstand, der man rett og slett ikke greier å slutte å drømme. Tankene som raste gjennom hodet mitt - gjennomborrende hvite laserlignende lysstråler som zjooofet frem og tilbake - gjorde det helt umulig å sove! En fantasillion fragmenter av ideer og minner og ønsker og altmulig virvlet som en storm, frem og tilbake; en million tanker som sloss om oppmerksomhet.

"Hvem?"
"Hva??"
"Hvor?"
"Hæ? Hvorfor det??"
"Når??"
"Pakker! Julegaver! Hvem er glemt? Hva? Hva? Hva?!"
"Jul, jul, JUUUL!!!"
- Åååh, sovne! Sovne!! MÅ STÅ OPP SNART!
"Reiser snart hjem! Når går flyet?"
Tanker, tanker, tanker og atter tanker!!

Klokken fem i dag tidlig gav jeg opp, og stod opp. Julefred, du lissom...
Hmpf, humbug!