Døgnvill

"Ja så er man endelig voksen
søvnløs om natta og bevisstløs om dagen"

Joachim Nielsen skrev disse vise ord en gang på nittitallet.
Slik er jeg.

Så her sitter jeg igjen, klokka fire om natta, og skriver blogg om at jeg ikke sover, fordi jeg ikke får sove.

Et eller annet sted på veien falt jeg av. Hva jeg falt av, er jeg ikke helt sikker på. Samfunnet, kanskje?

Samfunnet er kreert av A-mennesker, for A-mennesker. Politikere som står opp når hanen galer for å gjøre det A-mennesker gjør, mens jeg ennå ligger og sover - eller ønsker at jeg gjorde det.

Det kan kanskje virke som jeg misliker det, men det gjør jeg ikke. Jeg trives med å være våken om natta, mens resten av verden ligger og sover. Det er noe fint og stille ved det, syns jeg.

Om natta er det nesten som om tiden står stille. Slik som nå. Vinden har sluttet å blåse, lysene har dødd ut og man kan innbille seg at jorden har sluttet å gå rundt.

Slik er det selvfølgelig ikke, men det er en fin tanke. Jeg tror jeg skulle være bohem.

Det var mine kvasifilosofiske tanker av natten. I morgen skal jeg legge meg tidlig, spise sunt, trene og bli en flink og flittig samfunnsborger.
.......eller ikke.