Ukesoppdatering

Tenkte å lage en liten update, egentlig mest for min egen del. Denne uken har gått så utrolig fort; plutselig er det fredag og jeg sitter her og prøver å huske hva vi egentlig har gjort denne uken! 

På mandag var vi i den åpne barnehagen i Åsane kirke. Der er så utrolig koselig! Hennika får leke med barn på sin egen alder, og vi får hjemmelagde sveler til lunsj. Og det koster bare 10 kroner å være med!

Etterpå dro vi til byen for å leke med Silje og Risten. Nedenfor dem er en kjempefin lekeplass, jeg syns den minner litt om "Charlie og sjokoladefabrikken." Vi tok med oss kakao, vafler og hjemmelagde kjeks og gjorde en liten piknik ut av det.

(Bilder brukt med tillatelse fra Risten. Takk for fine bilder!)

På tirsdag var vi på besøk hos supersøte Mathilde, søskenbarnet til Hennika. Hun har allerede rukket å bli 7 måneder, og er Hennika sin favorittperson. Jeg gleder meg sånn til de blir større og skal finne på rampestreker sammen! 

Senere var vi hos Audun sine foreldre og spiste taco. Hennika og Mathilde (med mødre) dro dit ganske tidlig, og Hennika fikk litt (LITT) tid på lekeplassen der før mammaen holdt på å fryse ihjel.

Mini fikk ny genser og lue av Besto'en sin, men dette var det eneste normale bildet jeg klarte å få av henne.

Resten så omtrent sånn ut

Jeg prøver og prøver, men KLARER virkelig ikke å huske hva vi gjorde på onsdag.. Var det kanskje da vi var på IKEA..? Vi var i alle fall der en av dagene, og handlet inn til det nye gjesterommet vi holder på å lage (arbeidet står for øyeblikket på stedet hvil, og det er like før jeg kjører på og bygger ting ferdig selv. Skulle likt å sett ansiktet på Audun når han kom hjem og så alle taklistene hengende på halv åtte). 

Så onsdag og torsdag har altså gått i ett. No idea.. Alt jeg vet er at vi har tilbrakt de tre siste kveldene og sett... (Hold deg fast) SKREKKFILMER. Og så jeg som er superpysen selv..

Den på tirsdag var egentlig ikke så ille. Vi så "The Skeleton Key" med Kate Hudson, og den var faktisk ganske bra. Men de to andre dagene var det så mye blod og gørr at det ikke var gøy en gang. 

Og så var det fredag. Hennika sov til klokken 8 i dag, og med det samme vi stod opp satte vi (jeg) i gang med å vaske hus, mens vi (Hennika) hadde det gøy med å slenge leker over hele huset. 

Mini er egentlig utrolig snill og grei når jeg vasker hus; det er sjelden at hun klager. Faktisk var det jeg som brøt sammen i krampegråt (neida.. Joda). Neida, var ikke SÅ ille, men man blir jo LITT oppgitt når man må vaske rundt diverse uferdige prosjekter, og føler at man bor på en byggeplass. 

Her er i alle fall resultatet:

Rommet til Hennika er vasket og ryddet

Vi har fått nytt sengetøy og gardiner på soverommet

Stuen er litt koseligere uten rot!

Så nå sitter jeg her på sengen, med et nesten ferdig strikketøy 

Og et tomt glass hvitvin

Hennika sover, og jeg skal lage pizza til mannen. Ah, herlige fredag!

Oppgitt samfunnsborger

Dagens spørsmål: hva er egentlig leger sin samfunnsoppgave??

Og nå snakker jeg ikke om handlekraftige Dr. House-typer, men om allmennlegen på legekontoret. 

Når jeg går til legen, vil jeg at vedkommende skal FIKSE meg. Ikke henvise meg til spesialister, MR og til apoteket for å kjøpe reseptfrie legemidler.

For eksempel: i to år har jeg hatt en hevelse på "hoften" (rumpa) på størrelse med en golfball, og den klør og gjør vondt. Jeg gikk til legen, og hun påstod at hun ikke så noe. Tror hun at jeg er født med to og en halv rumpeball?? Hun sendte meg til MR, de sa at alt så fint ut, og det var det. Jeg har fremdeles to og en halv rumpeball. Som nå har kostet meg over 500 kroner.

Jeg har sluttet å gå til legen, og begynt å spørre de som jobber på apoteket. Kuttet mellomleddet, liksom. Mye billigere, og MYE mer effektivt!

Hjemmespa

Jeg har begynt med en ny greie: hjemmespa! En helg i ny og ne låser jeg meg inne på badet med et (evt to) glass vin, musikk (helst Leonard Cohen) på høytalerene og det som måtte finnes av kroppspleieprodukter på badet. 

På fredag farget jeg hår, øyenbryn og vipper. Jeg renset og peelet ansiktet, fjernet neglelakk og la på ny. Jeg peelet kroppen og smurte inn hver eneste millimeter med MYE fuktighetskrem. 

En sånn kveld er balsam for kropp og sjel, jeg har aldri følt meg så fantastisk som etter noen timer på badet! Billig og effektivt :) Anbefales!

Ganske greit å ha frisørmamma som kommer med jevnlig forsyning av hårfarge! Sånn går det når en blondine plutselig bestemmer seg for å være mørk - da BLIR det ettervekst. FORT.

Av rense- og fuktprodukter sverger jeg alltid til Nivea. Har prøvd mye, men er som regel mest fornøyd med dem.

Til håret gjør Moroccanoil underverker!

Prikken over i'en når neglene får en sårt tiltrengt oppussing.

Resultatet - en sminkeløs, småpussa og overlykkelig meg - skal jeg spare dere synet av!

Ingen Fotballfrue

For en stund siden (da jeg skrev en kommentar om hennes post-gravidmage her) begynte jeg plutselig å lese bloggen til Fotballfrue Caroline Eriksen, og jeg skjønner VIRKELIG ikke hvorfor jeg gjør det mot meg selv! Sånn som i dag, da jeg tittet innom, hadde hun skrevet "God mandag, sprekinger!" (Ikke myntet på meg altså..) "Jeg tipper det er flere enn meg som allerede er ferdig med ukens første treningsøkt?" (Nei?! Nei nei nei. Jeg har ikke hatt treningskort siden jeg var gravid i andre måned med Hennika. For tre år siden. Så NEI, jeg er ikke allerede ferdig med ukens, for ikke å snakke om ÅRETS, første treningsøkt!! Plutselig har jeg fått dårlig samvittighet fordi jeg liker kjeks, sjokolade og kakao med masse krem, og fordi jeg ikke gidder å trene. Men kanskje kan Fotballfrue lære meg å bli et bedre menneske..? Hehe, lykke til!

Rosablogger

Etter å ha sett nordlendingen som var med på "Bloggerne" på Bliss, ble jeg så inspirert at jeg tror jeg må begynne å kjøre "Dagens outfit."

Så her er det altså; dagens: rosa morgenkåpe fra Cubus. 

Her så man for såvidt mye ansikt og lite outfit, men må visst trene litt på å ta bilde av meg selv i speilet...

More fashion tips to come, stay tuned!

(Bildet er forresten ikke redigert i det hele tatt... Hva er Perfect365..?)

Samtale overhørt fra kjøkkenet

Hennika: "pappa tegne."

Audun: "hva skal pappa tegne da?"

Hennika: "tiss."

Audun: "vi er alt for små til å tegne tiss." (Tenker seg om) "eg er egentlig for stor, men eg gjør det likevel når du ikkje ser på."

Når man har et lite og et stort barn i huset blir livet liksom aldri kjedelig..

Grove rugstykker

Idag har jeg hatt et skikkelig bakekick. Startet dagen med å lage vafler til Hennika, før jeg satte i gang med å lage rundstykker til helgen. Jeg kjøpte en haug med diverse frø i går, som jeg hadde lyst til å bruke, men siden Audun "isje e noen ful" fikk jeg bake noe annet å ha dem i. Og siden nesten alt hvetemelet hadde gått med i rundstykkene, endte jeg opp med å lage noen grove rugstykker med linfrø og gresskarkjerner. Deigen hevet ganske lite, så da jeg satte dem i ovnen regnet jeg egentlig med at jeg hadde ordnet med murstein som vi kunne mure med til sommeren. Men overraskende nok ble de faktisk utrolig gode! Jeg har dessverre ingen oppskrift å dele, siden det meste jeg baker går litt på feelingen.. Men sånn ca: 

3 dl vann

Ca 300 g hvetemel 

Ca 1/2 kg grovt rugmel 

1 ts salt

1 dl olje (ikke olivenolje, ellers går det meste greit)

5 dl frø (jeg brukte linfrø, solsikkefrø og gresskarkjerner)

Eltes lenge.

Heves i ca 1 time

Deigen blir ganske seig, men jeg rullet den til en tykk pølse som jeg skar opp i tykke skiver. 

Etterheves i 30 min. 

Stekes midt i ovnen på 200 grader i 10-15 min.

God morn

Vi begynner så smått å våkne i heimen; jeg sjekker facebook på mobilen, og Hennika ligger i sengen på rommet sitt og synger "hjulene på bussen" i halvsøvne. Ganske morsomt å høre på! Men nå falt mobilen ned på hodet mitt (au) så da står jeg opp.. Får da være grenser for hva man skal finne seg i.

Ha en fin dag, kjære lesere (mamma).

Bruksanvisning

Jeg er definitivt ikke verdens mest ryddige menneske, men er det EN ting som irriterer meg (unntatt gulvtepper som ligger skjevt) så er det tomme melkekartonger på kjøkkenbenken. Hvor vanskelig kan det egentlig være å hive dem i søpla? (Og så blir man ekstra irritabel når man har trekt visdomstann og går med betennelse på femte dagen)

Det verste er jo egentlig ikke de som bare plutselig er der når du står opp om morgenen, bortsett fra at de er utrolig irriterende. Nei, det aller verste er når du har vært hos mor og far i to uker, og kommer hjem til en kartong som, etter lukten å dømme, har stått der omtrent siden dagen etter du dro.

Ettersom at jeg bare det siste døgnet har kastet to kartonger etter Audun, måtte jeg gå ut ifra at han ikke visste hvordan man gjør det, og sende ham en bruksanvisning. Og siden han slettes ikke er alene (å neida, jeg har bodd i kollektiv med en melkekartongsamler for mye!) vil jeg dele bruksanvisningen med dere. 

Helt vanlig melkekartong, mannen med melkebart er bare en bonus. 

Du bretter....

..og KASTER. 

Sånn, da har jeg gjort dagens gode gjerning. 

Oppskrift på kjempegode frokostvafler

Her i huset lager vi vafler mange ganger i uka, siden Hennika er helt vill etter dem. (Men så kaller hun både vafler og bæsje for "bæsse," så 50% av gangene jeg lager vafler til henne står hun og gjør i bleien og er kjempesur fordi jeg ikke skjønte at hun måtte på do.)

Vi har prøvd mange varianter, både glutenfrie med maizennamel, sukkerfrie og grove. Oppskriften jeg poster her er litt sånn "halvsunn," så vil du ha den litt sunnere kan du redusere på sukkermengden.

3 egg

3 ss sukker (eggedosis)

3 ss hvetemel

3 ss grovmalt rug

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker (tilsettes, blandes godt)

2 dl melk

1 dl smeltet smør

1 dl vann (blandes inn)

Hvis røren blir litt tykk sper du bare på med litt mer vann. 

Da vi kom på kjøkkenet i dag og skulle lage vafler, oppdaget jeg at Audun hadde drukket opp melken. "Å nei!" sa Hennika, men mor visste råd. Melken kan nemlig enkelt byttes ut med 3 ss rømme (evt andre lignende melkeprodukter går også helt fint). Man trenger da muligens litt mer vann for at røren skal få den riktige konsistensen. 

Jeg pleide å lage vafler til Hennika da hun var baby, det er også kjempeenkelt! 

3 egg

1 ts sukker (eggedosis)

3 ss hvetemel

3 ss grovmalt rug

1 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker (tilsettes, blandes godt)

2 dl MME

1 dl smeltet smør (usaltet)

1 dl vann (blandes inn)

Vafler er jo gjerne enklere å tygge for de små enn brødskiver når de begynner med fast føde :)

Vaffelrøre som evt blir til overs pleier jeg å helle over på en tom flaske, så står den seg helt fint i kjøleskapet - i hvertfall til dagen etter (den skiller seg gjerne, men da er det bare å riste litt på flasken).

Nytt år, nye muligheter

Nye muligheter til hva, egentlig? 

Mest sannsynlig til å gjøre de nøyaktig samme tabbene og feilene som året før. Og for det meste er det egentlig greit. 

Siden jeg lider av sosial angst og fullstendig mangel på sosial antenne, vil jeg benytte meg av muligheten til å si unnskyld til alle de jeg har såret, støtt eller fornærmet i året som gikk. Mest sannsynlig vet jeg ikke om det en gang, og det finnes egentlig ikke et vondtmenende hårstrå på kroppen min (jeg er ikke spesielt hårete) så jeg MENER i alle fall ikke noe vondt. 

I årevis har jeg gått rundt og forsøkt å være "sånn som alle andre," altså en som forstår seg på sosiale normer og som ikke stadig vekk driter seg ut på egen og andres bekosning. En som ikke kaldsvetter, snakker febrilsk og altfor mye, og rødmer når en snakker med venner. Hadde vært greit, men sånn er jeg altså dessverre ikke. Jeg sier dumme ting, og skjønner jeg at det er dumt angrer jeg sekundet etter at det er ute. Men så er det nå en gang sånn at er det ute, ja da ER det ute. Det finnes ingen "delete"-knapp i den virkelige verden; alt man kan gjøre er å si at det ikke var ment slik det kom ut. Mer kan man liksom ikke gjøre. Men etter 25 år er jeg lei av å ønske at jeg var "normal," så 2014 får bli året da jeg sier at "sånn er jeg, du får ta meg som jeg er." 

En sånn morgen

Trodde jeg skulle stå opp med Hennika i dag, men våknet halv 9 av musikk og lyder fra kjøkkenet. Jeg kom ned, og fant Audun, med håret fullt av Hennika-hårstrikk, i full gang med å lage pannekaker! Jeg ble jaget ned på badet, og ti minutter etter kom han ned med en rykende fersk pannekake. Litt av et mannfolk! God helg :)

An eye for an eye

I kveld har jeg vært på MR for å scanne bekkenet, som har vært helt ute og kjøre siden jeg gikk gravid med Hennika. En halvtime liggende flatt ut på ryggen med bekkenløsning kan sies å være mild sagt smertefullt, og da det hele var over gikk jeg og kjøpte to trøste-flaxlodd. An eye for an eye, et bekken mot en million. 

Jeg syns i alle fall at det virket rettferdig, men NEIDA. Går det egentlig an å bli flaxlodd-millionær? 

Kattedamen

Helt siden jeg var liten har jeg ønsket meg en katt, og planlagt at jeg skulle ha en så snart jeg ble voksen nok (han skulle hete Charlie). Nå har jeg hus, mann og barn, og er definitivt voksen nok, men mannen i huset er, for å si det mildt, lite glad i katter. 

For en uke siden adopterte jeg derfor en virituell katt, som heter Leon (Charlie sparer jeg til en ekte katt). Leon bor i iPad'en min, og er både hyggelig og pottetrent, men han er BESTANDIG sulten. Flere ganger i uken hører jeg en mjauelyd fra iPad'en, og på skjermen har Leon skrevet en bønn om mat. Evt. at han er trøtt og må legges, må på do, eller bare kjeder seg. Hver morgen den siste uken har jeg fått dritdårlig samvittighet når jeg har stått opp til denne sultne, trøtte og tissetrengte virituelle katten. 

Så langt har det gått greit nok; jeg har hjulpet ham på do, lagt ham og kjøpt mat for virituelle penger og mater ham. 

Men så kom problemet. Jeg har sluppet opp for virituelle penger!!! Hva gjør jeg nå? Det stakkars kattekreket ligger og klager sin nød på iPad'en, og jeg er ikke bare ekte blakk, jeg er VIRITUELT blakk også!!! Herre min hatt... 

Å ta vare på et barn er en ting, men jeg tror at planter og virituelle katter faller inn under en helt egen kat(t)egori som jeg virkelig ikke har peiling på... 

Juljuljuljul

Jeg kan nå melde at julefølelsen har slått inn for fullt! Jeg har brukt mange lange uker på å male huset og gjøre det fint, og 1.desember var det klart for julepynting. 

Vi har funnet oss et akkurat passe stort juletre. 

Hennika og jeg har også baket pepperkaker. Vi er egentlig ikke spesielt glad i pepperkaker, men det lukter så herlig jul i huset! 

På mandag kjørte jeg og Hennika til Volda for å besøke "mommo" og "moffa," og her er vi ennå. 

Her laver snøen ned, og det er innmari koselig og julete (hvis det er et ord). Mamma har til og med klinket til med et godt, gammeldags juletre:

Nyyyydelig......

Og så han Hennika hjulpet mormor med julebaksten. 

På søndag skal vi ha en forhånds julefeiring, og i den anledning har jeg lovet å vaske huset. Det er egentlig derfor jeg sitter her og blogger i stedet. 

All I want for Christmas.....

Når man stort sett har alt man kan ønske seg, er det vanskelig å komme på gode juleønsker. Nips og dill gjør meg sprø, så jeg er definitivt ikke verdens enkleste å kjøpe til. Men noen ting ønsker jeg meg:

Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde dette bildet på et lerret som jeg kan pynte de nymalte veggene i stua med. Bildet er av Hennika og kusinen Mathilde på Mathilde sin dåpsdag. Mine to fine favorittjenter.

Jeg ønsker meg også X antall nye sett med sengetøy til dobbeldyne, da vi kun har to sett som begge er ihjelslitt..

Og så har jeg hvert år siden jeg var 3 år bedt Julenissen om en katt, så den må være med! Jeg ønsker meg en katt.

Kenwood kjøkkenmaskin, symaskin, vaske hus-maskin og sånt.. 

Back to basics

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; jeg lever i en boble. Jeg ser sjelden på nyhetene, og jeg leser nesten aldri aviser. Det jeg får med meg av hendelser i omverdenen, er det jeg en hende gang ser at folk poster på facebook. Innimellom blir jeg litt flau av min fullstendig manglende interesse av hva som foregår der ute i verden, men når jeg nå ser hva jeg har "gått glipp av" de siste dagene, får jeg følelsen av at det ikke spiller noen særlig rolle likevel.

For, helt alvorlig, Norge: SKJERP DERE. Fotballfrue? SERIØST?
Jeg skjønner VIRKELIG ikke at et halvnakent bilde av Caroline Eriksen kan være det største og mest provoserende som har hendt den siste uka.

Hva er det som er så grusomt ved at hun har sixpack fire dager etter fødselen? Jeg så selv nesten normal ut åtte timer etter at Hennika var født, og etter ni måneder med bollemage og litervis av vann i kroppen hadde jeg mest lyst til å løpe rundt naken for å vise verden hvor digg jeg følte meg. Sixpack hadde jeg jo ikke før jeg var gravid, så jeg gikk liksom ikke rundt og forventet at den skulle dukke opp etter at ungen var ute.

Eriksen har vært fysisk aktiv og trent seg gjennom svangerskapet, og da er det ganske naturlig at hun ser bedre ut enn en medsøster som har tilbrakt de siste fire månedene i sofakroken med en pose ostepop. Jeg sier ikke dette for å være kjip, det er bare et faktum.

Og apropos det. Jeg las i et "mamma-forum" et innlegg fra ei som skrev at hun var blitt så fysen på Mac'en under svangerskapet, "jeg har spist bigmac til lunsj hver dag den siste uka." For det første BER du da praktisk talt om å få lov å beholde gravidmagen et år ekstra, og for det andre (og ALLER VIKTIGST) stapper du ikke bare McDonalds-drit i deg selv, men i det stakkars ufødte ungen din.

Det er selvfølgelig ikke sånn at alle er tilbake til normalen etter en fødsel, og det kan man heller ikke forvente. Kroppen har vært gjennom ganske mye i løpet av ni måneder, og ekstra kilo og strekkmerker pleier som regel ikke å kunne unngås. Men når noen få er så heldige og slipper det, skal man da ikke være glad for dem? Og når man, etter ni måneder med konstant vektøkning, oppblåste ankler og vondter både her og der er det vel bare naturlig at man ønsker å vise verden at man endelig føler seg NORMAL.

Alle dager burde startes ved å se denne filmen. 

http://www.upworthy.com/clear-your-next-10-minutes-because-this-video-could-change-how-happy-you-are-with-your-entire-week?g=5

"Did you think that today was just another day? This day was given to you; it is a gift. The only way to respond, is with greatfulness."

Is there a doc in here?!

Herre min hatt så slitsomt det er å være førstegangsforelder! 

Våkennetter? Kan være koselig det. Bleieskift? Null problem. 

Det som sliter deg ut, gir deg små grå hår og får deg til å våkne ørten ganger i løpet av natten, er bekymringene. 

Nå har vi først vært hos legen på helsestasjonen, og så intet mindre enn TRE ganger hos fastlegen, fordi jeg var så bekymret for mini. Årsaken? Hun var tett i nesa. Jepp, du las riktig. Til slutt ble fastlegen lei av maset mitt, og bestilte time hos en spesialist. Mini fikk time neste måned, og jeg syns det var grusomt lenge til. Hun var jo tett i nesa!! Jeg ringte rundt til samtlige spesialister i Bergen og forklarte at min lille hadde et "akuttproblem" med tett nese. Ingen så ut til å forstå alvoret av situasjonen, så vi måtte pent vente en måneds tid. Så i mellomtiden tok vi en tur på legevakten, hvor vi ventet i tre timer på å få komme til. Legen så dumt på meg da jeg forklarte problemet, "tett nese, sa du?" Kanskje ikke det verste sykdomstilfellet som hadde kommet innom i løpet av kvelden... Jeg begynte etter hvert å lure på om tett nese muligens var helt normalt, men for sikkerhets skyld tok vi en tur til spesialisten også. Han tittet litt på mini, og spurte meg om det var mitt første barn... Det eneste som plager ungen min er overbeskyttende foreldre, men det har jeg hørt at man kan vokse av seg.

Bergen by, stolt og kry...... Ææææ

I dag fikk jeg et skikkelig bakekick, og endte opp med to typer muffins, samt noen digre pizzahorn. 

Pizzahornene fikk Audun kose seg med, mens jeg og Hennika spiste oss sprekkeferdige på muffins med både sjokolade- og pepperkakesmak.

Nå er minien i seng, og jammen tok jeg ikke kvelden der oppe jeg også. Jeg våknet av at ryggen min plutselig ble 80 år (den sofaen er seriøst dritvond), og da jeg kom ned i stuen satt ultrabergenseren i stuen og hørte på ALLE sangene som handler om Bergen på spotify. ALLE!!!!! Vi er nå ferdig med fjerde varianten av "Nystemten," og har beveget oss videre til "gangstahkids" som, på breial bergensdialekt, synger "b-b-b-bærrgæn, korrr e bæærrgæn!!" Gud hjelpe meg, så glad jeg er for at jeg har spist muffins så det renner ut av ørene, jeg hører cirka halvparten. Men sekkepipeversjonen av "Nystemten" slapp elegant gjennom barrieren. "Heerreguuud, skru av!!" hyler jeg, og får til svar at jeg må være stille under nasjonalsangen. 

Bergensere er jammen meg et eget folkeslag. 

Vis meg din bil....

En tanke slo meg i dag; bilen er ikke lenger bare et fremkomstmiddel, men et statussymbol. På samme måte som at du ifører deg Gucci og Prada for å vise omverdenen hvor fantastisk rik og suksessfull du er, sprader du rundt i din splitter nye Lamborghini og viser en mental finger til alle oss småfolk som ikke en gang har råd til bensinlokket til bilen. 

Så hva sier da min bil om meg? Jeg kjører rundt i en søt, liten Prius. Ikke for billig, men heller ikke for dyr. Og egentlig ikke min. Prius'er er for folk som liker å virke kule uten det pretensiøse som en BMW fører med seg, og som er for gjerrige til å betale mer enn 50% av bensinutgiftene som resten av bilistene må ut med. Ikke er vi spesielt økovenlige heller, for var vi det hadde vi heller kjøpt en Nissan Leaf. Vi liker derimot veldig godt å late som, vi som kjører hybrid, stemmer Miljøpartiet og spiser brokkoli til middag. 

Men du i Leaf'en er ikke det spor bedre! Jeg nekter å tro at du kjøpte elbil fordi du er så veldig miljøbevisst. Du er bare enda mer gjerrig enn vi som kjører hybrid, og vil ikke betale bensin I DET HELE TATT. Eller veiavgift, for den del. Du har mest sannsynlig rødt hår, liker å se på Nytt på nytt hver fredag og har ikke råd til å kjøpe en Tesla. Men du håper så inderlig at du en vakker dag skal få råd, siden du sparer så utrolig mye penger på å ikke fylle bensin! 

Så da får du endelig en Tesla. Og så da? Litt jålete, syns du ikke? Men jammen er det deilig å være gjerrig og lekker på samme tid! Jeg klandrer deg ikke, skulle gjerne hatt en Tesla jeg. 

Men de verste jålebukkene av dem alle er de som cruiser rundt i "sexy" biler som Mercedes GLK500 eller Porche Carrera. Bilene i seg selv er ikke problemet, langt ifra. Men sjåførene........ Det er jo bare gamle midtlivskrisemenn som har råd til å kjøpe dem! Jeg vet ikke hvorfor det irriterer meg,kanskje bare fordi jeg aldri kommer til å få råd til å kjøpe en selv. Jeg får bare vente til min kjære kommer i overgangsalderen og jeg får lov å sitte på. 

Og så har du de som ikke er jålete i det hele tatt; de som stolt råner rundt i sin 1995-modell Volvo 240. Man kan bare anta at de ikke er det spor interessert i bil, røyker Rød3 rullings og jobber på fabrikk, elleri fjøs. 

Så hvilken bil skal man da velge, for å unngå å virke pretensiøs, jålete eller bare fullstendig uoppdatert? Jeg ville gått for en Rav4 eller Audi Q5. Sexy, upretensiøst og praktisk. 

Verdensmester

Denne helgen ble jeg invitert i 30-årsfest hos en som bor her ute. Jeg kjenner ham egentlig ikke spesielt godt, så tanken på å tilbringe en hel kveld sammen med mennesker som jeg bare har snakket med noen få ganger før gjorde at jeg måtte gå på do fem ganger før jeg kunne forlate huset. Det er ikke jeg som lider av sosial angst altså, det er magen min.

Det viste seg i midlertid å bli en sånn kveld hvor du blir helt hyper etter fire glass vin, og ender opp med å snakke med ALLE, samt får det for deg at du er verdensmester i å danse. Jeg kan bare håpe at samtlige hadde fått i seg nok til å bli overbevist av min lite damete opptreden (selv om jeg egentlig tviler på at det finnes nok alkohol i verden til å klare noe sånt). 

Mens jeg var ute og bråket i nabolaget hadde Audun fått på plass det nye bordet vårt; et skikkelig fint Bombay kistebord.

Go'kvæll

Da var jeg balsamert og klar for sengen. 

"Balsamering" er det Audun kaller kveldsritualet mitt, som involverer 20 liter lotion og kremer i kampen mot rynker og andre lumske aldringstegn. Om jeg holder frem slik kommer jeg til å bli en råsexy 80-åring. 

I anledning alder har fredagskvelden blitt tilbrakt med rompa godt plantet i gyngestolen, med gullrekka på TV og et lite vinglass i hånden (jeg har ikke gått så langt at jeg har begynt på brandy, men nesten). Fyll og fanteri får ungdommen ta seg av. Jeg ser The Voice, og griner en skvett hver gang noen går videre, før jeg går til sengs og gleder meg til å stå opp klokken 07:00 lørdags morgen. Men da kan heldigvis jeg og Hennika lage vafler og se på tegnefilmer sammen, så det er egentlig nesten bedre enn å sove! (Har jeg fortalt meg selv). 

Iiiiiiiiis

I dag har hele familien vært rundt omkring på shopping, og god, gammel lørdagsånd tro foreslo jeg at vi dro til Lagunen for å kjøpe is. Som belønning for min løsmunnethet måtte jeg høre på far og datter som hylte "IIIIIIIIS!!!!!!!! Is-is-is-is-iiiis-IIIIIIIIIIIIS!!!!!!!!!" i to mil. Nå kjører vi hjemover med hver vår is i hånden, og Audun tøffer seg i fremsetet med grønn krokanis i hele trynet, mens Hennika hyler "æææøæsj!!!" og syns at pappaen er en gris. 

Sommer i oktober

I dag har jeg blitt en visdomstann lettere, og jeg sitter hjemme alene og velter meg i selvmedlidenhet og paralgin forte. Buhu.. Hennika er på besøk hos bestemoren, siden jeg er verdens kjipeste selskap i dag.

Men forsåvidt en grei dag å være sofaliggende på, siden ekstrasommeren vi har hatt de siste dagene plutselig tok slutt i dag. 

De siste dagene har det vært sol og skikkelige sommertemperaturer her, og vi har jammen fått utnyttet det til fulle! Vi har vært på fjellturer, og hatt piknikk på lekeplassen, og vært ute så mye som vi overhodet kunne. 

Oppskrift på asiatisk kyllingsuppe

Nå har mann og barn reist bort for helgen slik at jeg får tid til å lese til matematikkeksamen. Og med huset for meg selv har jeg benyttet meg av anledningen til å lage sånn mat som mine to biffglade ikke er så begeistret for.

Det er egentlig ganske enkelt å lage suppe fra bunnen av, men det enkle er jo ofte det beste! 

Du fyller opp en stor gryte med vann, og lar vannet koke opp (mye vann som fordamper, så ha i rikelig).

Du trenger så

En stor gulrot

To kyllingfileter

En paprika

En rød chilli

En ingefærrot

En løk

To stangselleri

2 dl kikerter

Smak til med salt og pepper

La suppen koke lenge, så vil du få en veldig god - og naturlig - kraft på suppen.

Jeg hadde også i nudler, men angret på det... Ikke spesielt godt (men så er ikke jeg kjempefan av nudler i utgangspunktet)..

Jeg har laget denne suppen tidligere og hatt i hakket koriander, det gir en veldig god smak på suppen, men det hadde jeg glemt å kjøpe i dag. 

Jeg toppet suppen med hjemmelaga brødkrutonger, kjempegodt! 

Om Kaptein Sabeltann og sånt

I dag tidlig, da jeg og Hennika var på badet, kosa vi oss med Kaptein Sabeltann-musikk. I en av sangene sa de; "å elske er å søke det beste i seg selv." Jeg syns det var så fint at den frasen har gått og spunnet i hodet mitt i hele dag..

Men nå var det jo egentlig ikke Kaptein Sabeltann-sitater jeg skulle blogge om i dag; jeg har nemlig en oppskrift jeg har lyst til å dele! 

I går kveld fikk jeg for meg at jeg skulle bake.... (Hold deg fast...)... SUNNE muffins! Audun mente at de ble litt scones-aktige, but if it looks like muffin and talk like a muffin, IT'S A MUFFIN. 

Jeg brukte en oppskrift på sjokolademuffins (som jeg tidligere har poster her) som base: 

2 egg

2 ts sukker

50 g nøytral olje (jeg brukte raps)

1,5 dl vann

1,5 dl siktet rugmel

1,5 dl grovt rugmel

2 ts bakepulver

1 ts salt 

Pisk egg og sukker til eggedosis. Hell i olje og vann, og tilsett det tørre. Bland godt sammen.

Jeg brukte sånne ekstra store muffinsformer, som jeg fylte ca til midten. Da holdt det til ca 5-6 muffins.

Stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 15 min. 

Originaloppskriften (sjokolademuffins):

2 egg

1,5 dl sukker

50 g smeltet smør (her pleier jeg å blande 50/50 med olje og smeltet smør)

1,5 dl melk

3 dl hvetemel

1,5 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

0,5 ts salt 

2 ss kakao

Pisk egg og sukker til eggedosis. Hell i margarin og melk, og sikt i det tørre. Bland godt sammen.

Holder til ca 8 store muffinsformer.

Stekes midt i ovnen på 200 grader i 15 min.