Elg i solnedgang

Og så var det min tur! Jeg rakk akkurat å avslutte undervisningen før omgangssyken slo ut for full blomst. Jeg har tross alt hatt kniven mot strupen i mange dager nå. Jeg fattet derfor heldigvis mistanke da magen støyet som en dampveivals og hele innsiden føltes som skvulpende, sur melk, og kom meg hjem i tide til å rope på elgen før jeg gikk ned for telling på sofaen.

Nå, fire timer senere, ligger jeg her fremdeles, og kan ikke annet enn å tenke at "DETTE er bortkasta tid!!" Jeg har jo ikke tid til å være syk??! Jeg skulle ha høstavslutning med barna i morgen (høstferie neste uke), nyte min første fulle frihelg på evigheter og få besøk av mor og far (selv om det egentlig er Hennika de besøker, jeg er bare en spygrønn liten bonus. Shrek'en på kransekaka). 

Og så ligger jeg her, i karantene, på kontoret til Audun. Fikk smake på min egen medisin, kan man si.