I går tok jeg Hennika i meisen og dro ut på tur. Først skulle vi bare gå opp til Munkebotn for å mate endene, men siden det var så fint vær fortsatte vi oppover mot Stoltzen. På veien opp kom plutselig en ambulanse kjørende, og da vi kom opp til krysset mellom Stoltzen, Fløyen og Rundemanen så jeg at ambulansen stod parkert, samt et redningshelikopter. Ned fra Stoltzen kom et opptog på 20-30 mennesker med en mann på en båre, så jeg bestemte meg for å gå motsatt vei for å ikke gå i veien for redningsmannskepet. Etter en liten stund kom en kvinne i 50-årene etter oss, og hun tok oss lett igjen siden jeg bar tungt og gikk sakte. Hun fortalte at mannen var ung, rundt 30, og hadde løpt forbi henne oppover mot Stoltzen da han brått falt om med hjertestans. 

Det er så farlig å overvurdere sin egen fysiske form når man trener, og mange glemmer å lytte til kroppens signaler. Selv om man er ung, og relativt godt trent, tåler bare kroppen så mye før den gir opp. Jeg hørte senere at mannen ikke overlevde.

Her kommer solen

Vestlandet, og Bergen især, er kjent for sitt våte klima og sine sparsomme soldager, men når solen endelig finner det for godt å vise seg skjer det noe med oss. Plutselig må vi få gjort alt det vi rett og slett ikke gidder å gjøre når regnet høljer ned, og vi må være sikker på å NYTE fineværet mens vi kan. 

Her i huset har vi bestemt oss for at det godt kan være sommerferie med én gang. Nå planlegger vi familieferie, og hva er vel mer "familieferie-aktig" enn å pakke teltet, hive seg i bilen og kjøre til Sverige? 

Problemet er bare at vi ikke har telt. Eller soveposer, liggeunderlag eller NOE annet som man trenger for en campingferie. Derfor klikket vi oss inn på XXL sine hjemmesider for å lage en handleliste med det vi trengte, men stakkars Audun (aka Netthandel-kongen) har ikke handlet på nett på lenge og lider under abstinenser, så det ble litt av en handleliste! Selvsagt trenger man stormkjøkken hvis man skal sove EN natt i telt, og en skjærefjøl med innebygget kniv er jo også kjempeviktig. Teltet må helst ha ståhøyde og plass til overnattingsgjester, og vi siden vi jo skal på "camping" kan vi ikke pakke i en helt vanlig bag; vi må ha en svindyr fjellsekk. Plutselig satt vi der med en handleliste på nesten ti tusen kroner, og vår lille telthelg kostet like mye som en toukers spatur til Gran Canaria. Heldigvis hadde denne netthandlevognen en delete-knapp! 

Vi får kjøpe et billigtelt på Jula, pakke kjølebag'en og krysse fingrene for fint vær og godt humør. Ønsk oss lykke til! 

Tiden flyr når man har det gøy!

For en stund siden las jeg et sitat av Leonard Cohen som jeg syns var så fint. "To see a child grow up is the only truly amazing thing there is." 

Favoritt-sofaposituren, i 2012 og 2014

Det er nesten ikke til å tro at det er nesten to år siden jeg gikk rundt med kul på magen og ventet på å bli mamma for første gang. Lite visste jeg om hva som ventet. Du har jo en viss anelse, men man kan aldri virkelig forstå størrelsen av det som ligger foran en når man kun har en voksende mage og ett og annet spark å forholde seg til. Det er ingenting i verden som kan forberede en på det overveldende sammensuriumet av ansvarsfølelse, bekymringer, og, ikke minst, kjærlighet. Jeg hadde aldri egentlig følelsen av å være "klar" for å bli mor, før jeg plutselig var det, og selv når jeg satt der med en rynkete, rosa bylt i hendene kunne jeg ikke helt forstå at jeg var "mamma" til denne krabaten. 

Her er Hennika en dag gammel

Når en liten, rosa Hennika kommer
inn for å vekke, gjør det ingenting
at klokken bare er syv og man
egentlig er stuptrøtt

Det å se Hennika gå fra å være en hjelpesløs, nyfødt baby til den selvstendige og viljesterke jenta hun er i dag, er virkelig det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg føler meg så utrolig heldig som får være med henne på denne reisen. Vi har ligget side om side i en sykehusseng og sett hverandre inn i øynene, begge nyfødte på hver vår måte. Sånn ligger vi gjerne fremdeles, så tett at nesetippene akkurat berører hverandre, og jeg må innrømme at når en nesten-toåring ligger ved siden av deg på puta på morgenen, gir deg en knuseklem og sier "min mamma," da føler du deg virkelig som verdens rikeste menneske. 

Aprilsnarr

Barn er jammen utspekulerte vesen! Først forsikrer småen seg om at mor er grundig opplært i å våkne klokken halv syv, og så går hun hen og sover til åtte. Det har nesten blitt en vane her i huset; jeg våkner kjempetidlig, og når jeg er ferdig på badet og klar med frokost sitter hun i sengen og synger sanger fra "Drømmehagen" mens hun akkompagnerer seg selv med en ustemt xylofon/keyboard-sak. 

Den måtte selvsagt bli med på badet. 

I dag er det 1. april, og jeg kan bare si det først som sist; jeg vil ha meg frabedt noe lureri! Jeg er nemlig så utrolig lettlurt. For å være på den sikre siden sendte jeg en melding til Audun også.

Ha en flott tirsdag og 1. april!