Det er jo selvsagt mange ting som gjør meg glad. Når solen skinner, blir jeg glad. Og når kjæresten sier at han elsker meg, eller når Hennika ler av alt og ingenting.
Men er lykke og glede egentlig det samme? Vil det å være lykkelig si å gå rundt i en konstant gledesrus? Kan man ikke være lykkelig og trist på samme tid?
Jeg tror at lykke og glede er to helt forskjellige ting. Glede er etter mitt skjønn en midlertidig, kortvarig følelse av velvære, forårsaket av indre eller ytre faktorer. Det er klart at du blir glad når du vinner i lotto, når du spiser sjokolade, eller feirer livet med venner. Men etter hvert slipper du opp for ting å bruke penger på, sjokoladen forsvinner og festen tar slutt.Jeg har kommet frem til at lykke må være en tilstand, ikke en følelse. Så hvordan vet man at man er lykkelig?
Kan det være at man ikke lenger streber etter materielle eller emosjonelle goder, men rett og slett er tilfreds? At man trenger ikke å ha mer for å føle seg lykkelig, men bare være tilfreds med det man har?
Jeg kan endelig si at jeg er lykkelig. Jeg har etterhvert innsett at jeg ikke blir lykkelig av å strebe etter å se fantastisk ut, bruke penger på nye klær eller av å være med på alt som skjer rundt meg. Jeg trodde lenge det, men endte bare opp sliten og ulykkelig. Jeg kan fort bli trist, men slike midlertidige, flyktige følelser har nok like lite å si for lykken som kortvarig glede. Jeg er nå fornøyd med det jeg har, og gleder meg over det jeg får.
Og, JA, jeg vet jeg tenker for mye!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar